Inspirert av Marit Grimsrud

Det var en link som ble publisert på Facebook nå som du kan lese her, om det å slå av Facebook, apper og notifikasjoner. Når jeg ser sånne linker må jeg selvfølgelig klikke meg inn for å lese - nysgjerrig av natur, vet du, og da tenkte jeg på mitt forrige innlegg om internett. Om hvor viktig det var for meg, og hvor mye vi bruker internett i løpet av dagen.

Hvor viktig er det egentlig å vite hva alle andre driver med hele tiden? Ikke viktig. Det er en av grunnene til at jeg er en sjelden bruker av Twitter, og jeg bruker egentlig bare tjenesten i forbindelse med jobb for å sjekke hva politiet i Østfold driver med.

Da er spørsmålet mitt: Hvorfor er Facebook så uhyrlig viktig? Hvorfor følte meg meg naken, alene og isolert? Hva kommer noen gang til å skje med meg dersom jeg ikke får med meg de siste oppdateringene? Hva kommer jeg til å gå glipp av?

Ingen verdens ting.

Ikke det spor. Det er sannheten. Hvorfor er det så vanskelig for meg å forstå? Kanskje jeg også skal prøve å få med meg bub* en helg og bare la telefonen ligge, og eventuelt bare ta den frem om noen ringer eller sender melding. Akkurat som Grimsrud gjorde. Hvorfor ikke? Det hadde vært så ille deilig.

Når det er sagt, er det verdt å nevne at Facebook har mange gode sider også. Selv har jeg kommet i kontakt med folk jeg ikke har sett eller snakket med på flere år, og får se hva de driver med nå. Ikke at det er så viktig, men fordi det er interessant. Facebook oppdaterer meg på hva vennene mine driver med, når jeg selv ikke er så flink til å ta direkte kontakt og prate med dem. Facebook forteller meg hva som skjer, hvem som har bursdag (for det husker jeg ikke av meg selv), hva jeg invitert til og i det hele tatt. For det er ikke slik lenger at folk sender innbydelse til happenings i posten lenger? Svært sjeldent.

Nei, dere. Verden er fin, bare en får opplevd den på ordentlig.



*kjæresten min

Universal på dagtid

Jeg har sett gjennom bloggen litt, og noen av innleggene ble aldri publisert. Usikker på datoen på denne, men nå kommer den i hvert fall. Fire år senere.



Supert det også! Ligger her ganske sjuk av meg, og kommer nok ikke på jobb de neste dagene. Det betyr at jeg har tid til ting! Ikke at jeg orker noe særlig, men å blogge litt kan jeg jo alltids gjøre. Mulig Universal er grunnen for at ... oi, nå er det sykebiler og sånn utafor ... jeg ble syk også, for mot slutten tok vi to vannkaruseller på rad. Når det lakker i mot høst, begynner det å bli litt kjøligere på kveldene og på morgenene. Ergo, det var kjølig da vi tok vannkarusellene. Uansett! Det var en herlig dag med herlige mennesker, og som alltid lar jeg bildene fortelle for seg.

Kine som ikke klarer å holde kjeft. Haha, neida :D Men det var faktisk midt i en prat.

Thomas og Thomas!

Herlig blanding.

Her er vi dritsexy med 3D-briller. Vi står i kø for Spiderman-riden, forresten!

Strike a chillax-pose.

Haha. Ok.

Vi gikk også forbi superheltområde! For min del kunne jeg campa der, men siden vi skulle prøve å komme oss til enden av parken i løpet av kvelden, måtte jeg nesten bare gå derfra om jeg ikke skulle bli igjen alene. Elsker superhelter. Elsker Marvel.

Flere superhelter!

Kine utenfor Harry Potter-land. Ser grisefornøyd ut :) Haha.

Flere som er fornøyde.

Tryllestaver! Litt kjedelig at den dama absolutt skulle presse seg med på bildet.

:)

Etter vann-ride. Tror det var her jeg begynte å bli litt forkjøla, for man blei våte!

Her briefer svarte-Thomas med ølmagen sin. Er så flink, atte.

Søte, da.

Neste innlegg skal handle om bursdagen til Kine! Verdens feteste kveld. Skal bare samle litt bilder først, for gjett hva jeg glemte..!

HALLO internett!

Etter flere dager uten internett i den nye leiligheten har jeg følt meg både naken, alene og isolert. Det er på én måte trist å tenke på at man har blitt så inn i granskævven avhengig av internettet, men sånn har det blitt - og internett har kommet for å bli.

Det som nesten er verst for meg, og som er verst for meg å innrømme, er at jeg ikke har fått med meg de siste episodene av Paradise hotel. Du kan si hva du vil om programmet, og jeg er sikkert enig, men man blir så revet med og så ille engasjert at jeg bare må fortsette. Dessverre.

Jeg vet for eksempel ikke hvem som røk ut av parseremonien om torsdagen, jeg vet ikke hvordan det gikk med ho nye som grein, jeg vet ikke hvor mange "Hold kjeft, Harald" jeg kommer til å si ti TV'en eller noe.

Uansett. Nå har vi fått alt på plass i leiligheten; møbler står der de skal stå, klær er brettet og hengt opp, badartiklene har fått hver sin skuff eller skap, og vaskemaskina har allerede gjort sin debutvask. Internettet var prikken over i'en, men vi mangler fremdeles kanaler. Vi har for så vidt analoge kanaler, visstnok, men jeg bryr meg ikke like mye om det.

Vi har fremdeles innkjøp fra IKEA å hanskes med, så fullstendig 100% er det ikke enda, så du må vente litt til før det braker løs på bloggen her.

Begynner å bli ferdige her, og bub ordna med listene. Flink fyr. Som du kan se på øverste bildet, er det grå som gjelder. Passer veldig godt til møblene vi har, og vi har fått satt et mer personlig preg på stedet. 

I helga som var, hadde vi mye å gjøre skal jeg si deg. Mamma og jeg vaska ut av den gamle leiligheten - og guri malla, så mange kriker og kroker legger man virkelig ikke merke til når man bare bor der. Den nye leietakeren bør bli riktig så fornøyd med resultatet. 

Svigermor, svigerinne og svigersøster (tror jeg har orden på alle svigerne?) hjalp til med å rydde ut av esker og inn i skapene. Pappa, svigerfar, bubs svoger, bror og bub lempa og bærte til den store gullmedalje, og vi reorganiserte i hele går og gjorde ferdig resten av alle posene og eskene. Til slutt laget jeg den første middagen på stedet, mens bub støvsugde hele stedet. TUSEN takk for hjelpen!

Utrolig hvor fort rengjøring går når man har så mye bedre plass! På det gamle stedet, var det litt mindre plass å boltre seg på, og da kunne brått støvsuging ta en halvtime. Alle møblene måtte flyttes, og hvis sofaen måtte flyttes, så måtte bordet flyttes også. Her derimot... Is gooood.

Vi fant også ut at det ikke var noen brannalarmer her, og heller ikke brannslukkingsapparat. Det må fikses, og det helst i går. Vi er heller ikke vant til å ha oppvaskmaskin, så kapsler må skaffes og all mulig andre greier som vi vanligvis ikke er vant til. 

Og helt til slutt, er det flere som lurte på hva "prosjektet" mitt var, og 100% av spørsmålene dreide seg om jeg var gravid. 

Nei. Jeg er ikke gravid. Haha, tenk å kalle en baby for et prosjekt. Neida, dette dreier seg om noe helt annet, heldigvis. Det tar litt tid før man ser resultater, så det er bare å smøre seg med tålmodighet; både for deg og for meg :)

Shallabais!

Forandring fryder

Både her og der, si. Ny header, fordi den forrige var litt over the top. Er fortsatt i tilvenningsfasen når det gjelder å fokusere kun på meg og mine, og å slenge ut bilde av meg selv på den måten er en del av fasen. Enkelte kunster kan glemmes.

I går hadde vi noen små justeringer igjen for å få ferdig leiligheten. Da fikk vi god hjelp av Ole og Linnea, min bror altså og hans kjæreste. Flinke folk som ikke er redde for å hjelpe til. Fornøyd!

Bub* satt til slutt på listene i stua, slik at vi fikk sett det ferdige resultatet. Mycket bra. Dere skal enda ikke få se hvordan det ser ut før vi har satt på plass møbler, hengt opp, pynta og det som skal til når man bosetter seg på ordentlig i et fast rede.

Noen smakebiter skal dere få.

Jeg gjorde noe jeg også, altså. Men noen måtte jo ta bildene.

Nå gleder jeg meg bare til vi skal flytte inn, og vise dere det endelige resultatet. Vi har for så vidt bare pussa opp stua, så det er stua dere får se. Resten er... kan jeg si vanlig? Hvitt. Strietapet. You know.

Mot tampen av innlegget også, kan jeg meddele at jeg har enda et prosjekt gående. Dette prosjektet går over en god del tid, og jeg er kanskje halvveis i prosessen. Tenkte bare å nevne det.

Vurderer et signaturbilde på slutten av innleggene. Tycks? Fjortiss? Ålreit?

*kjæresten min

Dagene går

Etter å ha lest gjennom de siste innleggene i bloggen min, kan jeg godt merke at det er noen år siden sist. Utrolig hvor fort en forandrer seg som person etter såpass kort tid. Kjenner jeg blir litt merkelig inni meg av å lese hvor utrolig hardt jeg prøver å være morsom, og at jeg absolutt skulle kommentere på alt under bildene som ble lagt til. Haha... Jeg har lenge trodd at jeg fortsatt er like barnslig nå som jeg var for ti år siden, og noen ganger stemmer det også, men i all hovedsak er det faktisk ikke slik lenger.

Det er merkelig å tenke på, syns jeg. Alder er noe man aldri enser i hverdagen, også plutselig opplever man seg selv for den man var for så lenge siden og da merker man forskjellene. Snakka med noen kolleger på jobb i dag som er godt oppi åra, og de sa det samme; at de ikke merker aldersforskjellene på oss, og at dette ikke er noe man tenker på til vanlig. Når man først gjør det, derimot..!

MEN isteden for å spekulere i dette altfor mye, og gå rundt og tenke på aldring og tid, så kan vi vel bli enige om at alder bare er et tall? :)

Jeg ser jo ut som jeg ser ut, men for ordens skyld; bildet øverst er tatt i senere dager, mens bildet nederst er fra slik jeg så ut for fire-fem år siden. Litt mer hår, til tross for at jeg har klipt det kort igjen. Stilen er vel også blitt litt mer "damete" på en måte, mens sminken er som ælltid!

Viktig å ta vare på seg selv :)

Blank til matt, dag og natt

Flere enn meg som fikk en hjernetwitch av å lese overskriften?

I forrige innlegg nevnte jeg at kjæresten min og jeg hadde kjøpt oss leilighet, og den tok vi over på fredag den 13. mars. Til tross for ulykkesdato, fikk vi likevel en strålende dag, tre sett nøkler, omvisning på hele stedet og vi fikk flytta inn noen kasser. Ett steg i riktig retning!

To veldig fornøyde huseiere!

Vi er under oppussingsfasen for tiden, og et prosjekt nå er å ta bilder underveis og vise hvordan resultatet blir til slutt. Stay tuned.

Fire (!) år

Jøss. Her kommer jeg på bloggen etter fire år uten noen form for aktivitet her, og Google får meg bare rett inn. Jeg husker verken brukernavn eller passord, men har lenge tenkt på å begynne å blogge igjen for å skrive ned en del tanker jeg har.

Herlighet, denna teknologien - herlig!

Siden sist, kan jeg si i korte trekk at jeg tok en bachelorgrad i medieproduksjon ved Høgskolen i Gjøvik, altså fra 2011-2014, og vi bestod bacheloroppgaven med glans. Oppgaven omhandlet radio for eldre barn, hvor mine to partnere Haakon og Vebjørn og meg, da. Nok om det. Videre har jeg fått meg en kjæreste - en ordentlig en sådan - som jeg har kjøpt leilighet med. Felles lån betyr oss for alltid? Jeg håper det, i hvert fall. Makan til god og snill kar. Ellers har jeg også fått meg jobb i en lokalradio i Råde, Østfold, hvor jeg fungerer som reporter, programleder, programmer, tekniker og ellers hva de nå enn måtte trenge meg til.

Egentlig sitter jeg på jobb nå, men jeg har litt god tid før jeg skal være tekniker for det neste direkteprogrammet som er om en times tid. Da var jeg litt bøff og tok meg den lille tiden det tok før jeg kom rett inn til bloggen igjen.

Jeg har sagt det før, så jeg kommer ikke til å si det igjen; at jeg skal være flink og oppdatere bloggen daglig, med masse bilder, snutter eller annet juicy materiale, for jeg klarer rett og slett ikke å huske at jeg har en blogg. Det kommer et innlegg når jeg husker på bloggen, og hvis det er en tanke som kverner i huet på meg.

Vi skal dog pusse opp litt i den nye leiligheten vår, og da hadde det vært litt gøy å dokumentere det underveis. Men ja, vi får se.

Tudelu!