Pendlerlivet

Er det ett ord som har gått igjen så langt hele dette nye året, som jeg har hørt flest ganger, så er det beklager.

På den korte tiden jeg har vært pendler mellom Moss og Oslo, kan du kanskje si at ting har vært som det skal 30 prosent av tiden. De resterende 70 prosentene har det enten vært forsinkelser, innstillinger, for kaldt vær, tar igjen det forrige toget og må snile oss frem, eller så har det vært noe galt med sporet. Jeg har pendla i nesten tre uker. Det er jo ingen ting.

Om du følger meg på Facebook/Instagram har du helt sikkert fått med deg frustrasjonen og sinnet mitt mot NSB, og jeg har fått beskjed om at dette må jeg bare venne meg til. Hvorfor skal jeg venne meg til noe slikt? Om du kjøper en øl på Vinmonopolet som er full av mugg eller har lagret altfor lenge, vil du mest sannsynlig få igjen pengene, eller du kan velge deg et nytt produkt. Altså, selv om du har monopol på noe betyr det ikke at det bør drives med «jaja»-mentalitet. «Jaja, vi får penger uansett». «Jaja, de bruker oss likevel.»

 

NSB, det er mange som dessverre er avhengig av dere hver eneste dag, og de betaler billetter. Noen betaler ganske mye også. Jeg kan ikke for the life of me forstå hva som er vanskelig ved å lage et vognsett som tåler kulda vi alltid har hver vinter i Norge? Eller lage et togspor av stål som ikke trekker seg sammen eller utvider seg i varme og kulde? Hva gjør dere med alle pengene dere får inn? Jeg må få spørre.

 

Tenk på togene vi har i Norge, særlig på Østfoldbanen. Eller Gjøvik-banen. Herlighet, Gjøvikbanen er jo et kapittel for seg selv. Uansett. Tenk godt, og husk hvordan de ser ut. Så ser du på dette toget:

 

Kilde

 

Hæ? Japan har ordna seg godt, de?

Ta en tur hit og lag litt styr og leven. Enkelte trenger tydeligvis konkurranse for å klare å levere.

Eller er det noen som kan forklare meg alle disse årene med feilmeldinger, forsinkelser og innstillinger? Vet noen hva som er grunnen, eller hva som er vanskelig med å få et tog til å gå på skinner?