Er du en løve? Jomfru?
Tvilling? Sjekk igjen. Man bestemte seg plutselig for å dytte inn et
stjernetegn til, et stjernetegn som egentlig hadde vært hele tiden, men som ble
droppet til fordel for antall måneder i året – 12 stjernetegn. Det 13.stjernetegnet ble introdusert for ikke så veldig lenge siden. La oss ønske slangebæreren (eng. ophiuchus) hjertelig velkommen i gjengen.
Foreløpig kan jeg ikke finne
noen personbeskrivelse av de som er født i dette tegnet, men om du trodde du var
skytte – der tok du jammen feil. Nå vet du ikke hvem du er lenger.
Hva skal jeg gjøre nå? Nå
vet jeg jo ikke hvilket horoskop jeg skal lese, og jeg kjenner ikke hvordan jeg
er som person, hvilket humør jeg har eller om jeg får noen spennende ideer
denne uken. Og jeg som har trodd jeg var følsom, kjærlig og drømmende. Nå har
jeg tydeligvis steinansikt, tålmodighet og er sosial. Ja, ja, jeg får vel lære
meg å bli alt dette og mer til etter hvert som jeg gror og blir et eldre,
klokere menneske.
Nei, hvem i alle dager bestemte
seg for først å droppe et stjernetegn, så ta det inn igjen fordi det var greit
igjen? Kanskje jordmødrene i verden kjedet seg sånn i november/desember at de gjeninnførte
stjernetegnet og håpe at folk syns slangebæreren var kult nok til å gidde å få
unger med blå tær. Kanskje våre venner fra Andeby syns det ble for mange bursdagshilsener på
vår- og sommerparten i forhold til vinterhalvåret at de slo et slag for
stjernetegn nummer tretten? Kanskje vekta til verden var for lett på vinteren
og babyboomtung på sommeren at naturen kom i ubalanse og verdenstoppen bestemte
seg for å gjøre noe med det?
Ikke vet jeg. Alt jeg trodde
jeg visste var feil, og jeg føler det skjer oftere og oftere jo eldre jeg blir.
Til slutt sitter jeg der gammel og grå og kan egentlig absolutt ingenting. Her
kommer folk og sier at de eldre er så kloke og erfaringsrike (blant dem meg lenger opp bare i dette innlegget), men en gang
kommer jeg til å sitte der og ikke helt tro på at barnebarnet faktisk står der
og gir meg sjokolade. For hva er egentlig sjokolade? Vil det være noe igjen?
Jeg hørte noen grusomme rykter om at sjokoladen er i ferd med å gå tom. Skal
jeg altså sitte og trøkke på gamlehjemmet i en verden jeg mutters alene bare
kan stole på at jeg selv eksisterer til en viss grad – uten sjokolade og uten å
kunne lese om hvordan uken min blir?
(Jeg fikk helt seriøst en liten tåre i øyet da jeg googlet sjokolade. Ikke bare fordi det var så vakkert, men fordi jeg fikk så ekstremt lyst på.)
Nei, røsk meg i fletta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!