Ga sokkegreia mi en sjans på Facebook, i håp om at jeg skulle få en egen intern humor med de som leser bloggen min. Det gikk så bra:
...
Hallo, vær litt morsomme, da. Jeg dør etter å vite hvilke sokker dere har på dere. Eller i det minste le av meg, så jeg slipper å føle meg tettere enn jeg må. Til og med da jeg hinta ganske kraftig til at en skulle kommentere der, ble det ikke noe av.
Etter litt syting over hvor dumme alle andre var, fikk jeg til slutt denne. Den var som bestilt til forrige innlegg.
<3
For å oppsummere dagen så langt, startet det hele med at jeg måtte kjøre broren min til skolen hans, som ligger langt vekk. Først skulle vi plukke opp kameraten hans der vi pleide å plukke han opp, og vi ventet. Og ventet... Og ventet... Til slutt sa jeg bare at nå måtte vi nesten dra, ellers ville han ikke rekke skolen, Heia mobiltelefoner som er glemt igjen og ikke virker!
Veiene når du nærmet deg skolen var under kategorien ubrukelige. Hull, sprekker, dumpler, til og med en svær bil som løfta og veiva med mindre biler var i veien. Lol.
Uanz... Nei, jeg får vel gå og begynne på slavelista til mamma.
Jeg følte meg kul i går kveld, så kanskje jeg bare skal begynne å gå sånn her til daglig:
Gurimalla. Jeg hadde jo vært dobbelt så teit om jeg ikke hadde hatt Ole. Heldigvis kan han bli med meg på sånne rare ting så jeg ikke fremstilles så mindre intelligent. Man kan i hvert fall trygt si vi er av samma ull! Eller... fra samma ulla. Eller hvordan de lærde sier det.
Slanger.
...
Hallo, vær litt morsomme, da. Jeg dør etter å vite hvilke sokker dere har på dere. Eller i det minste le av meg, så jeg slipper å føle meg tettere enn jeg må. Til og med da jeg hinta ganske kraftig til at en skulle kommentere der, ble det ikke noe av.
Etter litt syting over hvor dumme alle andre var, fikk jeg til slutt denne. Den var som bestilt til forrige innlegg.
<3
For å oppsummere dagen så langt, startet det hele med at jeg måtte kjøre broren min til skolen hans, som ligger langt vekk. Først skulle vi plukke opp kameraten hans der vi pleide å plukke han opp, og vi ventet. Og ventet... Og ventet... Til slutt sa jeg bare at nå måtte vi nesten dra, ellers ville han ikke rekke skolen, Heia mobiltelefoner som er glemt igjen og ikke virker!
Veiene når du nærmet deg skolen var under kategorien ubrukelige. Hull, sprekker, dumpler, til og med en svær bil som løfta og veiva med mindre biler var i veien. Lol.
Uanz... Nei, jeg får vel gå og begynne på slavelista til mamma.
Jeg følte meg kul i går kveld, så kanskje jeg bare skal begynne å gå sånn her til daglig:
Gurimalla. Jeg hadde jo vært dobbelt så teit om jeg ikke hadde hatt Ole. Heldigvis kan han bli med meg på sånne rare ting så jeg ikke fremstilles så mindre intelligent. Man kan i hvert fall trygt si vi er av samma ull! Eller... fra samma ulla. Eller hvordan de lærde sier det.
Slanger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!