Konfirmasjon og dobesøk

(... som heldigvis ikke skjedde samtidig)

God dag, alle fremmedfolk og kjentfolk. Sånn for å virke større enn man faktisk er. Det blir bra.

Mai er en måned det skjer ille mye i, og konfirmasjoner er en del av det. Egentlig liker jeg å gå i konfirmasjoner ganske godt, for det betyr gratis mat, familie og å få ta på seg det staseste man eier; bunaden. Må to personer til for å få den på, men resultatet er like koselig hver gang.

Så pene, atte. Litt lite likes, da. Men igjen, så har jeg påstått ganske så krast at jeg ikke bryr meg om det. (Litt, så.)

Så bestemte Bub seg for at han ville kjøpe inn noen flasker til "barskapet" vårt, der det i skrivende stund står to flasker. Det kommer seg. Han fikk nemlig ille lyst på White Russian, og vi handlet inn til det. Det er svært uvant for meg å ta med noe med alkohol på en vanlig dag, så dette var en litt spennende vri i min ellers vanlige hverdag.

Sjekk Lebowski-stilen her a. Åh, vi burde sittet der i pysj/morgenkåpe og slippers. Men det gjorde vi ikke.

Samme det, dette innlegget her har en haug med løse tråder, men igjen så har jeg ikke blogga på en stund rett og slett fordi jeg har gjort... dette.

...vært kjendis. Neida, men egentlig litt, for de som har lagt ut bilde av meg har tusenvis av følgere. Særlig Kristine fra Det søte liv, som sikkert mange av dere har vært innom en gang dere fikk lyst til å bake. Tror nesten det er toppsøk på ganske mye av det man søker på innenfor sin kategori, da. 190.000 følgere på Facebook. Whatever... Men ja, det jeg skulle frem til, var at det har vært jobb i det siste som har krevet litt av meg og som gjorde at jeg ble litt hodesliten :) 

Også kan det vel nesten ikke gå et innlegg nå uten at jeg legger ut bilder av det rare dyret her

Tenkte å komme med et innlegg med finurligheter over personligheten til katten, men det får bli senere når jeg har samlet nok stoff. Det har allerede begynt å komme noe :) Her har han for eksempel pressa seg inn i et av skapene vi har på badet, klart å manøvrere seg rundt på den bitte lille plassen han hadde slik at han kunne følge med på meg mens jeg satt på do. Må innrømme det at det var litt spesielt i starten at to store, grønne øyna stirra meg rett i øya mens jeg ... gjorde businessen min, men etter alle hendelsene som skjer daglig inne på det magiske, varme rommet så blir en vant til det. Til slutt. Så lenge han koser seg, si.

Enda verre er det hvis han ikke får komme inn, da står (står) han utenfor og skraper på døra sånn at jeg må reise meg, mens jeg sitter, og åpne døra for han. En advarsel til dere som kommer på besøk; jeg har begynt å gå inn med døra på gløtt.

Neida.

...joda.

ÅH HÆLLEMÅNE, CARINA. HA DET!