I dag på jobb var det vanvittig mye som skjedde i de aller fleste svinger. Det er først nå (kl 15.15) jeg får tid til å sitte og slappe litt av. Før i dag har det gått i å jakte på intervjuobjekter, og tro du meg, det er enkelte dager jeg har lyst til å henge alle i verden. Folk er så opptatte! Likevel tviler jeg på at de er mer opptatte enn meg, eller i hvert fall at de har det like travelt som meg. Journalistyrket er virkelig ikke for sveklinger, og det har allerede hendt to ganger iløpet av denne uka at jeg har blødd neseblod av stress.
Det er likevel svært få dager jeg ikke får til å gå opp, og endelig ble jeg ajour i dag også. Og det jeg mener med å yte uten å syte, gjelder nok spesielt innen radio. For selv om jeg er blodsliten og i grunn litt amper på grunn av gjennomgående mislykka forsøk på å bare få en prat med noen i maks ti minutter, må man være like blid og hyggelig når en skal på lufta igjen. Haha, man får nesten en type bipolar lidelse av å jobbe med det jeg driver med.
Åh, jammen er det deilig med en blogg jeg bare kan skrable ned frustrasjonene mine, og få det ut.
Ellers må jeg også si at denne jobben jeg har er ganske spennende. Man snakker med forskjellige mennesker hele dagen, fra forskjellige steder, i forskjellige stillinger. Det er aldri en dag lik, og sånn sett er det vanskelig å bli lei av selve faget. Man kan bli ufattelig sliten, bare.
Nå tror jeg at jeg snart sovner i sittende (og skrivende) stilling, så jeg tror jeg skal si takk og tales nå. Så har jeg lovet meg selv til å bli flinkere til å oppdatere. Det er sånn som skjer hver gang - man starter, får god respons, men så fort responsen dabber av, så dabber også motivasjonen. Så her er det store og gylne muligheter for å legge fra seg spor om du syns bloggen har karakter nok :) Dette er herved et hint. Også må du gjerne si om du vil ha noe annerledes. Som bilder, for eksempel. Jeg er litt lat når det kommer til å dra frem hesten min og gå rundt med kamera overalt. Det er litt tungt. Vektmessig, altså.
Ha det!
Det er likevel svært få dager jeg ikke får til å gå opp, og endelig ble jeg ajour i dag også. Og det jeg mener med å yte uten å syte, gjelder nok spesielt innen radio. For selv om jeg er blodsliten og i grunn litt amper på grunn av gjennomgående mislykka forsøk på å bare få en prat med noen i maks ti minutter, må man være like blid og hyggelig når en skal på lufta igjen. Haha, man får nesten en type bipolar lidelse av å jobbe med det jeg driver med.
Åh, jammen er det deilig med en blogg jeg bare kan skrable ned frustrasjonene mine, og få det ut.
Ellers må jeg også si at denne jobben jeg har er ganske spennende. Man snakker med forskjellige mennesker hele dagen, fra forskjellige steder, i forskjellige stillinger. Det er aldri en dag lik, og sånn sett er det vanskelig å bli lei av selve faget. Man kan bli ufattelig sliten, bare.
Nå tror jeg at jeg snart sovner i sittende (og skrivende) stilling, så jeg tror jeg skal si takk og tales nå. Så har jeg lovet meg selv til å bli flinkere til å oppdatere. Det er sånn som skjer hver gang - man starter, får god respons, men så fort responsen dabber av, så dabber også motivasjonen. Så her er det store og gylne muligheter for å legge fra seg spor om du syns bloggen har karakter nok :) Dette er herved et hint. Også må du gjerne si om du vil ha noe annerledes. Som bilder, for eksempel. Jeg er litt lat når det kommer til å dra frem hesten min og gå rundt med kamera overalt. Det er litt tungt. Vektmessig, altså.
Ha det!
Jeg er fast leser av bloggen din! Fortsett med det. Du er flink!!:)
SvarSlettOi, så hyggelig! Takk for det :) Da er det kanskje på tide at jeg skriver et nytt innlegg... Haha.
Slett