Som journalist er jeg i kontakt med flere mennesker iløpet av en dag. Som i dag prøvde jeg å få tak i fylkesordføreren i Østfold, Ole Haabeth, og vi skulle prate om sammenslåingen av Østfold og Akershus. Eller rettere sagt, hva som skjer med den saken. Jeg har aldri vært interessert i politikk, og hvis jeg noen gang har vært det så vidt det er, så er det på grunn av venninna mi som er flink til å engasjere. Men ellers vet jeg så lite det overhodet går an å vite om politikk. Noe som egentlig er fryktelig dumt, siden det er veldig viktig. Likevel skulle jeg prøve meg, og måtte tolke ord som bare politikerne faktisk praktiserer seg imellom. Lille Carina fra Viker.
Selvfølgelig er Haabeth en travel mann, og satt bare i fylkesutvalg da jeg prøvde å ringe ham. Jovialt nok fikk jeg en melding hvor han sa han skulle ringe meg da de hadde pause. Da hadde jeg litt ekstra tid til å forberede meg, tenkte jeg. Han ringte tilbake i pausa - en politiker som holder det han lover - og vi fikk satt igang med en prat.
Jeg bare dret meg ut med en gang. Da jeg prøvde å tolke den teksten som stod i pressemeldinga, trodde jeg at jada, dette skjønner jeg godt.
Gjorde visst ikke det.
Så jeg klarte altså å ødelegge autoriteten min med det samme jeg begynte å snakke, og fikk snøvlet frem en eller annen setning om at "åja, men da bare hopper vi over det, jeg misforstod...". Men han ville vite hva jeg mente, og jeg var ikke helt sikker på hva jeg selv mente, så du kan jo tenke deg forklaringen. Så der satt jeg som den vesle reporteren som egentlig skal ha peiling på politikk og følge med, og unnskyldte meg til en av Østfolds viktigste personer. Haha, jeg blir dårlig av å tenke på det.
MEN - det er heldigvis et men - Ole var veldig hyggelig mot meg likevel, og tok seg god tid til å forklare hva bakgrunnen for alt dette var, og jeg lærte til og med litt om politikk. Det skal sies at så fort det gjelder politikk, så går det inn det ene øret og ut den andre. Akkurat som med matematikk. Det bare setter seg ikke. Men det fungerte der og da.
Jeg forstod for så vidt hva han svarte på spørsmålene mine, og bare det er jeg fornøyd med. Mot slutten av samtalen fikk jeg ikke helt takket ham, men da gjør jeg det her; takk for tålmodigheten!
Ole Haabeth for president, som til og med ser hyggelig ut.
Selvfølgelig er Haabeth en travel mann, og satt bare i fylkesutvalg da jeg prøvde å ringe ham. Jovialt nok fikk jeg en melding hvor han sa han skulle ringe meg da de hadde pause. Da hadde jeg litt ekstra tid til å forberede meg, tenkte jeg. Han ringte tilbake i pausa - en politiker som holder det han lover - og vi fikk satt igang med en prat.
Jeg bare dret meg ut med en gang. Da jeg prøvde å tolke den teksten som stod i pressemeldinga, trodde jeg at jada, dette skjønner jeg godt.
Gjorde visst ikke det.
Så jeg klarte altså å ødelegge autoriteten min med det samme jeg begynte å snakke, og fikk snøvlet frem en eller annen setning om at "åja, men da bare hopper vi over det, jeg misforstod...". Men han ville vite hva jeg mente, og jeg var ikke helt sikker på hva jeg selv mente, så du kan jo tenke deg forklaringen. Så der satt jeg som den vesle reporteren som egentlig skal ha peiling på politikk og følge med, og unnskyldte meg til en av Østfolds viktigste personer. Haha, jeg blir dårlig av å tenke på det.
MEN - det er heldigvis et men - Ole var veldig hyggelig mot meg likevel, og tok seg god tid til å forklare hva bakgrunnen for alt dette var, og jeg lærte til og med litt om politikk. Det skal sies at så fort det gjelder politikk, så går det inn det ene øret og ut den andre. Akkurat som med matematikk. Det bare setter seg ikke. Men det fungerte der og da.
Jeg forstod for så vidt hva han svarte på spørsmålene mine, og bare det er jeg fornøyd med. Mot slutten av samtalen fikk jeg ikke helt takket ham, men da gjør jeg det her; takk for tålmodigheten!
Ole Haabeth for president, som til og med ser hyggelig ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!