Valgenes kval

Enda en gang skal du få et lite innblikk i hva som rører seg i hodet mitt, og denne gangen gjelder det klær. Og det å være nødt til å finne det, kjøpe det og bruke det fornuftig.

Det er en tanke jeg har hatt flere ganger, og det kan være fordi jeg ikke er noe glad i å handle klær (med mindre jeg har ubegrenset budsjett), og syns det er vanskelig å få med meg den personen jeg aller helst vil ha med meg. Da snakker vi om Bub. En ting skal han ha; til tross for å være den personen jeg kjenner som syns shopping er det kjedeligste i verden, er han fortsatt med og holder gjerne posene for meg. En sånn type gentleman er det ikke mange av igjen. Heldige meg.

Det blir uansett ikke så mange runder, siden jeg også syns shopping kan være litt slitsomt. Med mindre det er salg, selvfølgelig. Da kan hvem som helst bli rene marerittet.

For å komme frem til poenget nå, som så altfor sjeldent skjer når det skal, siden jeg skal introdusere med masse bakgrunnsstoff først, så hadde det vært utrolig deilig å være mann.

Jeg har alltid vært en av de jentene som gikk med litt gutteaktige klær, eller kanskje ikke så jentete klær alltid. Det var faktisk en gang stefaren min fortalte meg at nå måtte jeg skjerpe meg og slutte med den guttestilen, og siden da har jeg prøvd å være litt mer bevisst over hva jeg har på meg. For mange av venninnene mine er shopping favorittsporten, og er veldig flinke til å finne noe som både er stilig, og kler dem veldig godt. Er det ikke rart at man alltid syns klær passer bedre på andre enn seg selv? Typisk.

Om vi skal tilbake til poenget igjen (jeg blir helt rar av meg selv), så er guttestilen så utrolig mye enklere. Nå skal det sies at herreavdelingen er betydelig mindre enn dameavdelingen, ja til og med barneavdelingen, men hva mer kan man ha på seg? Har du catwalken som referanse blir det så klart en smule mer varierende, men hvem kler seg vel i en sakkosekk med pølser på? Kanskje krydre det litt ekstra med eggekartonger som hatt? Jeg har fremdeles til gode å se en kar tatt rett ut av catwalken på gata.

Jeg mener...

Kan noen vær så snill ta et bilde av noen som går slik, og sende det til meg? Finnes disse i virkeligheten?

Uansett. I herreavdelingen har de (vanligvis) skjorter, gensere, jeans, stoffbukser, jakker, boksere, sokker og t-skjorter. Kanskje en tank top i ny og ne. Hva mer? Valgene er så enkle. «Hva trenger jeg? Vi tar med en t-skjorte. Skal jeg ta den med ananas på, eller den med skrift og neonlys i bakgrunnen?»

Mens vi damer må tenke på hvilket stoff vi vil ha, hvilken fasong vi vil ha, hvilken farge, hvilket snitt, hvilken lengde, hvilken tykkelse, hvor stor utringning, hvor tynne stropper? Skal vi i det hele tatt ta stropper? Vil vi ha mønster, trykk, bilder? En helt vanlig t-skjorte blir altfor kjedelig igjen. Så vi må gjennom disse valgene først.

Det er for mange valg! Selv prøver jeg å kjøpe noe jeg ikke har fra før, men så ender jeg alltid opp med noe som ligner på noe annet jeg har. Også har jeg plutselig ingenting å ha på meg fordi jeg er lei av alt som er i skapet.

Kanskje det besvarer spørsmålet mitt. Vi damer blir så fort lei av klærne våre at vi er nødt til å ha så mange valg. Men hvorfor skal det være så innmari vanskelig?

Kanskje jeg bare mangler penis.