Dette har jeg grua meg til lenge, så det har tatt meg litt tid før jeg la ut innlegget. Nå er jeg klar.
Innlegget startet jeg å skrive for omtrent en måned siden:
I det forrige innlegget skrev jeg i god tro om at det verste hadde gitt seg. De to kattene hjemme fungerte av og til, mens da det først gikk galt så gikk det ganske galt. Dessverre. Det skjer gjerne midt på natten, eller mens vi er opptatte med middag for eksempel, eller mens jeg sitter på do. Man kan liksom ikke la dem være alene sammen, for Figs skjønner ikke at hun vil være i fred, og hans nysgjerrighet tar litt overhånd. Jeg har prøvd å mette nysgjerrigheten hans ved å la henne leke med lekene hans, legge fra seg lukta og la han leke med den etterpå. Da blir han bare sur.
Vi sover ganske dårlig, og i skrivende stund er jeg så trøtt at jeg holder på å stupe. Det er kjedelig når man har en jobb som meg hvor ting skjer absolutt hele tiden. Automatisk blir det stress når man bekymrer seg hele tiden mens man er vekk, og kommer hjem til at katten har vært for nervøs til å gå på do at det har gått utover senga. Jeg føler vi vasker hele tiden. For ikke å snakke om løpetiden, og totalnekt av bleiebruk. Det ligger pledd og tissetepper overalt i leiligheten for å unngå flekker i sofaen eller på senga, medregna litt svinn selvfølgelig. Løpetiden var for så vidt snart ferdig, så det var ikke så stort problem lenger. Men hun virker mer nervøs enn noen gang, og jeg tror forholdet deres tærer på begge to. På Bub og meg også.
Mulig det er vi som gjorde en dårlig jobb med introduksjonen, men gud vet at vi har prøvd.
Men det er så rart. I et øyeblikk kan hun stelle pelsen hans (mot hans vilje vel å merke), og i det neste løper hun for livet og freser. Nå har jeg lagt alt ansvar på Bub, for jeg orker ikke tanken på å gi henne fra meg. For å få tilbake Figaro som han var, er vi dessverre nødt til det.
___
Lille, nusselige Kira <3
Nå, etter så lang tid siden sist, fant vi en flott dame som allerede hadde en liten jentekatt. Hun bor også rett nedi gata vår, og vi kunne komme og besøke dem når vi ville. Vi hadde for så vidt enda en interessert person i Halden, men valget falt til slutt på hun første.
Det viste seg å gå veldig fint, og de to kattene nå er perlevenner. Den nye eieren fortalte oss at Kira nesten var mer glad i deres gamle katt enn hun var i dem. Haha, Kira er virkelig en katt for seg selv. Nå kjennes det mye bedre av tanken på at hun skulle i nytt hjem og vekk fra oss. I starten hadde jeg forferdelig dårlig samvittighet og synes synd på Kira fordi hun ble tatt fra hjem til hjem. Nå derimot ser det ut til at dette hjemmet vil bli hennes siste <3
Figaro har også blitt helt seg selv igjen, og skal gjerne klatre opp til oss når han vil vi skal stå opp om morran. Han kommer løpende for å møte oss i døra når vi kommer hjem igjen, han skal ligge ved siden av oss i sofaen, og han skal helst bare spise, sove og kose. Godt å ha han tilbake!
Tusen takk, og ta godt vare på den lille røveren. Men det tror jeg dere gjør også :) Takk og pris for alle de gærne kattedamene!
Innlegget startet jeg å skrive for omtrent en måned siden:
I det forrige innlegget skrev jeg i god tro om at det verste hadde gitt seg. De to kattene hjemme fungerte av og til, mens da det først gikk galt så gikk det ganske galt. Dessverre. Det skjer gjerne midt på natten, eller mens vi er opptatte med middag for eksempel, eller mens jeg sitter på do. Man kan liksom ikke la dem være alene sammen, for Figs skjønner ikke at hun vil være i fred, og hans nysgjerrighet tar litt overhånd. Jeg har prøvd å mette nysgjerrigheten hans ved å la henne leke med lekene hans, legge fra seg lukta og la han leke med den etterpå. Da blir han bare sur.
Vi sover ganske dårlig, og i skrivende stund er jeg så trøtt at jeg holder på å stupe. Det er kjedelig når man har en jobb som meg hvor ting skjer absolutt hele tiden. Automatisk blir det stress når man bekymrer seg hele tiden mens man er vekk, og kommer hjem til at katten har vært for nervøs til å gå på do at det har gått utover senga. Jeg føler vi vasker hele tiden. For ikke å snakke om løpetiden, og totalnekt av bleiebruk. Det ligger pledd og tissetepper overalt i leiligheten for å unngå flekker i sofaen eller på senga, medregna litt svinn selvfølgelig. Løpetiden var for så vidt snart ferdig, så det var ikke så stort problem lenger. Men hun virker mer nervøs enn noen gang, og jeg tror forholdet deres tærer på begge to. På Bub og meg også.
Mulig det er vi som gjorde en dårlig jobb med introduksjonen, men gud vet at vi har prøvd.
Men det er så rart. I et øyeblikk kan hun stelle pelsen hans (mot hans vilje vel å merke), og i det neste løper hun for livet og freser. Nå har jeg lagt alt ansvar på Bub, for jeg orker ikke tanken på å gi henne fra meg. For å få tilbake Figaro som han var, er vi dessverre nødt til det.
___
Lille, nusselige Kira <3
Nå, etter så lang tid siden sist, fant vi en flott dame som allerede hadde en liten jentekatt. Hun bor også rett nedi gata vår, og vi kunne komme og besøke dem når vi ville. Vi hadde for så vidt enda en interessert person i Halden, men valget falt til slutt på hun første.
Det viste seg å gå veldig fint, og de to kattene nå er perlevenner. Den nye eieren fortalte oss at Kira nesten var mer glad i deres gamle katt enn hun var i dem. Haha, Kira er virkelig en katt for seg selv. Nå kjennes det mye bedre av tanken på at hun skulle i nytt hjem og vekk fra oss. I starten hadde jeg forferdelig dårlig samvittighet og synes synd på Kira fordi hun ble tatt fra hjem til hjem. Nå derimot ser det ut til at dette hjemmet vil bli hennes siste <3
Figaro har også blitt helt seg selv igjen, og skal gjerne klatre opp til oss når han vil vi skal stå opp om morran. Han kommer løpende for å møte oss i døra når vi kommer hjem igjen, han skal ligge ved siden av oss i sofaen, og han skal helst bare spise, sove og kose. Godt å ha han tilbake!
Tusen takk, og ta godt vare på den lille røveren. Men det tror jeg dere gjør også :) Takk og pris for alle de gærne kattedamene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!