CærKæll

Helt fra jeg var liten, har jeg alltid vært kamerat med gutter. Fra mitt første bosted hadde jeg en bestekamerat som jeg lekte Sabeltann med, sammen med et par andre gutter og ei annen jente. Kjønn, gutteleker og jenteleker fantes ikke i min verden. Forskjellen var at jeg hadde langt hår, og de andre kort. Så enkelt og greit.

Da jeg fylte 6 flyttet vi til et nytt sted med en ny skole. Der ble jeg kjent med en jente som hadde vokst opp med andre jenter fra samme sted. Å være venninne med jenter viste seg å by på mye sorg og konflikter, fordi jenter kan virkelig være noen grusomme skapninger med utfrysning, baksnakking og ekskludering. Så etter noen år bestemte jeg meg endelig for å gå videre og få meg noen nye venner – det ble selvfølgelig en gutt. Ting ble mye enklere og bedre med en gang, og etter hvert klarte jeg også å få meg noen jentevenner som var verdt alt sammen. I tillegg til alt dette, vokste jeg også opp med broren min som min aller beste venn i verden.

Så erfaringene mine var nå at å henge med gutter var mye bedre enn å henge med jenter. Når man først har begynt i det sporet, og har bare gode erfaringer med det (nesten, i hvert fall, vi kranglet jo vi også), så har det formet personligheten til å bli litt mer «guttete» av seg. Med guttete mener jeg å være litt barnslig lenger enn de andre jentene, le av prompelyder, leke «Jackass», klippe håret kort, gå i posete klær og lignende. Med andre ord ikke særlig elegant og mange trodde jeg var lesbisk. Jeg sliter enda med å finne pene klær den dag i dag. Det går for det meste i gråtoner og svart/hvitt, rare mønstre eller kjedelig og streit. Så føler jeg meg dum i kjole.

<3

En annen ting jeg lærte meg ganske fort også, var grove vitser. Fordi det var gøy og det lo vi av. Og det fører oss til i går kveld da noen kolleger og jeg feiret at en av vikarene hadde fått seg fast jobb. Så da satt vi der, og etter et par øl blir jeg varm i trøya og kan prate ganske høyt og ganske mye. En av kollegaene begynte å kjøre på med noe av den typen drøy humor jeg hadde vokst opp med, og jeg tenkte at nå blir det gøy. Siden jeg var fra Østfold, forventet han av en eller annen grunn at jeg skulle ha noe morsomt på lager.

Om jeg hadde. Challenge accepted!

BildeKilde

Så jeg kjørte på. Men når man sier noe så drøyt at til og med mannfolket som satt det i gang rynket på nesen, så er det nok litt over kanten. Jeg trodde de kom til å tåle mer. Så der satt jeg og følte meg ordentlig ekkel, fikk noen rare blikk, et lite «Carina..!», og en kommentar fra siden om at «det var kanskje litt væl drøyt». Det ble litt varmt. Men jeg vant. Gratulerer til meg…

Det er ikke så ofte jeg feilvurderer hvilket lag jeg er med, men denne gangen ble jeg nok litt for komfortabel litt for fort. Jaja. Livet er et lære. Man må alltid lære.

BildeKilde