Folie à Deux

(Madness of two)

At jeg alltid skal komme på ideer til blogginnlegg når jeg ligger og smådrømmer, da. Er liksom så ubeleilig å måtte våkne, dra frem telefonen og skrive ned det jeg tenkte på når man er trøtt og prøver å ta igjen tapt søvn. Jeg skriver veldig mye om å sove, har jeg skjønt. Men samme det, jeg tror jeg klarer å huske det hver eneste gang, men aldri til den dag i dag har jeg klart å huske hva jeg tenkte på mens jeg slumra. Lærer jo aldri.

Så da får vi snakke om noe annet.

Det er det som er så fint med å blogge. Jeg slipper å gå rundt med rare tanker i hodet helt alene. Deres dras rett og slett ned sammen med meg, heldige dere! Vet ikke helt om det er en bra ting eller ikke, men om det plutselig kommer en dyr psykologiregning i posten fra noen av dere, så kan jeg vurdere om tankene mine er noe som bør ut i evigheten eller ikke. Men jeg tror ikke på deg hvis du sier du aldri har tenkt noe av jeg skriver før.

BildeKilde

Veldig mange bloggere forteller om ting de har gjort de seneste dagene, og selv føler jeg at det de forteller er interessant. For min egen del, føler jeg ikke at jeg har gjort såpass mye spennende at det er verdt å fortelle. Jeg gjør det likevel. I helga hadde moren til venninna mi bryllupsfest i Gamlebyen i Fredrikstad (hvis du ikke har vært der, bør du dra dit), og jeg fungerte som bardame. Heldigvis var det bare én som forventet seg Tom Cruise fra Cocktail, og vi fikk levert ut enkle drinkoppskrifter vi skulle lage til de som ønsket det. De var så enkle som Gin & Tonic, screwdriver og rom og cola, så noe særlig miksing bak ryggen mellom bena ble det lite av. Fikk ikke vist frem de syke talentene mine da heller, gitt.

BildeKilde

Det var en kar som fortalte meg at han var redd for meg fordi jeg så streng ut, visstnok, selv om jeg prøvde å smile så mye jeg kunne med en gang noen tittet i nærheten av min vei. Ser jeg skummel ut, altså? Jeg syns jo selv at jeg ser ganske hyggelig ut, men kanskje han så noe ikke jeg ser. I så fall er det jo veldig skummelt. I går så jeg en episode av X-files hvor Mulder ble lagt inn på mentalsjukehus fordi han ble så forstyrra av det han så. Det var en monsterflue av noe slag som utga seg for å være en vanlig mann mens han bet og spiste menneskeheten til folk. Når de var tømt, ble de omgjort til zombies av et slag, helt blotta for egne meninger og følelser. Bare noen utvalgte kunne se ham og zombiene for dem de var på ordentlig, og da måtte man være åpen for å kunne se det. Noe Mulder selvfølgelig er. Hva ellers, liksom.

BildeKilde

Så da blir jo jeg bekymra for at jeg også er en type monsterflue som løper rundt og ser streng ut. Kanskje jeg er det også, og at han karen som var redd for meg var åpen og kunne se den ordentlige meg. Haha, da hadde jeg blitt redd for meg selv, jeg også.

Hvilket monster er du?