Humor, dere. Humor har så
utrolig mye å si. Det gjelder arbeidsplassen, venneflokken, i familien, i
kollektive sammenheng og en god dose i hverdagen generelt. Jeg vet ikke med
deg, men for meg blir dagen helt knall med en gang noen ler av en tørr vits fordi
den er så dårlig, forteller om noe helt sykt, eller snubler og kniser med
publikummet rundt.
I går stod jeg ved Oslo S og
ventet på Bub og en kompis. Mens jeg stod der kom det menneske etter menneske
ut fra bussene på bussplassen ved tigeren som gikk forbi meg. Jeg elsker å
titte på mennesker. Helst skulle jeg stirra på dem mye lenger enn de fleste er
komfortable med, men det får jeg ikke lov til. Det er visst ubehagelig og frekt
gjort. Men det er altså så mye forskjellige greier man får med seg. Et rart
ansiktsuttrykk, spreke sko, merkelige samtaler, diverse meninger, og å høre hva
de ler av. Noe er morsomt, annet ikke. Vi ler av så utrolig mye forskjellig.
Det var altså en jente som
gikk mot meg, og klarte å miste jakka på en ganske spesiell måte. Hun hadde
tatt hetta på toppen av hodet, sånn halvveis ned i panna, og dingla rundt med
resten som en kappe. Et sterkt vindpust tok tak i hetta og blåste den over ende
mens jakkebæreren prøvde å henge med ved hjelp av å strekke nakken bakover. Det
resulterte i et merkelig tryne som gjorde at jeg begynte å smile til henne. Hun
så meg, og virket først litt flau, men så begynte hun å smile hun også. Vi lo, som er universelt for «ikke føl deg dum» i gitt situasjon. Sånn jeg ser det, i hvert fall.
Skjønner du poenget? Sånn
jeg ser det er det tre ting som bringer folk sammen: Mat, musikk og humor.
Kanskje sport også, for de som er interesserte i det. Spesielt nok er ikke
musikk så viktig for meg, mens mat og humor – spesielt humor – står sterkest hos
meg av det som gjør meg lykkelig. Utenom det åpenbare som Bub, Alvis, Clutch og
hele den gærne familien vår, selvfølgelig.
Humor er også ekstremt
viktig når det skjer ekstreme ting i en ekstrem verden. Alltid å ha noe å gå
tilbake til når ting virker tungt og uoverkommelig. Det er faktisk omtalt i
medier som helsefrembringende virkemiddel og gir mindre fravær særlig ijobbsammenheng. Jeg er sikker på at det også gjelder alle andre steder. Når det
stormer som verst der ute, er det viktigere – og vanskeligere – enn noen gang å
kunne finne frem en type glede som dreper alt hatet.
Det gjør dessuten at du lever lenger og er sjeldnere borte fra jobb. Uttrykket «en god latter forlenger livet» viser seg å stemme.
Ofte er det tabu å tulle med noe tragisk som akkurat har hendt, og det syns jeg for så vidt er greit. Men når det har gått lang nok tid og er såpass på avstand kan man tulle med absolutt alt for min del. Jeg vet ikke med resten, men for meg blir enklere å takle. Jeg er en ekstremt følsom person, og for eksempel angrepene som var i Tyskland for litt siden går så hardt inn på meg at jeg blir helt sliten. Da er det godt å vite hvor jeg kan gå.
Humor vinner. Alltid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!