Noen
ganger kan jeg ta meg selv i å kjefte på våre forfedre i hodet mitt. Ikke
nødvendigvis forfedre som i besteforeldre eller oldeforeldre. Heller de som
levde for mange tusen år siden, helt siden 4000 år f.Kr. I hvert fall er det så
lenge siden de trodde man begynte å plukke og barbere vekk hår fra kroppen. Åssen de har kommet frem til det er forbi min fatteevne. Men så er ikke jeg arkeolog eller historiker, eller hvem det er som finner ut av sånt, heller.
Å barbere leggene, armhulene
og diamanten er så utrolig kjedelig! Noen jenter barberer til og med ansiktet
og armene for å være så hårfri som overhodet mulig. For min del har jeg nok med
de andre flatene jeg må stryke kniver over fra før av. Litt sykt når man tenker
over det. Vi skraper kniver langs huden vår – til og med ballene – hele tiden,
noen hver dag og det er null stress. Eller det er litt stress. Men
så fort det kommer en kniv mot strupen klikker alle i vinkler og løper rundt
som hodeløse kyllinger.
(No pun intended. Hodeløs. Kniv mot strupen. Skjønner? Ok hade.)
Neida, det er jo ikke helt
den samme kniven. Likevel blir det sjukere jo mer jeg tenker på det, så tror vi bare
går videre.
Jeg blir også sur på de som
begynte med barberingen fordi det plutselig er ekkelt, uhygienisk og du
lukter visst vondt hvis en ikke barberer deg. Særlig gjelder det for damer som i
det siste har begynt å spare hår under armen. Ja, det er uvant. Ja, det er hva
man etter generasjoner med barbering oppfatter som maskulint. Men det er jo ikke det? Vi damer ble født med
akkurat like mange hårsekker som menn, forskjellen er at noen har sterkere hår
som vokser ut derfra enn andre. Også lurer jeg på hvordan hårstråene kan vite hvor
det skal være tykt og ikke å kroppen vår, men det er et annet spørsmål.
Når tiden står litt stille,
pleier jeg å gå inn på YouTube og søke opp alt mellom himmel og jord. Jeg er
også en av de som er offer for clickbait i hytt og gevær, så jeg ender opp med
å se så utrolig mye rart på tuber’n. Blant annet kom jeg borti denne videoen
Apropos clickbait; som dere kan se
hadde jeg søkt opp noe helt annet (trykk på bildet for å få større):
Det hadde vært så utrolig
deilig å slippe. Bare la hår og røkla gro så det sang etter. Slippe å tenke at «nå
er jeg jaggu myk over huden» eller «bajs, nå syns kanskje Bub at jeg er
Chewbacca igjen». Ikke at han noen gang har bemerket noe som helst angående
hårveksten min noen steder, men sånn tenker jeg fordi de veldig forfengelige
forfedrene våre syns det var en god idé.
Når det er sagt kommer jeg aldri
til å slutte å barbere meg, men etter flere år med trygghet og kjærlighet fra
Bubsen min har jeg blitt mer sikker på meg selv og ikke så opptatt av utseende
lenger. Selvfølgelig elsker jeg å sminke meg og dolle meg opp, men jeg gjør det
fordi det er gøy. Ikke fordi jeg håper noen skal like meg bedre. Ække det
deilig å slippe?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!