torsdag 29. september 2016

Carina overload

I går følte jeg meg ordentlig masete overalt på sosiale medier. Først var det hu og hei med blogginnlegget, så kom det hu og hei med ny YouTubevideo etterpå. Jeg føler det blir altfor mye av meg, og begynte å tenke på hvilket fokuspunkt jeg skal ha. Ja, det er morsomt å skrive, men det er også veldig morsomt å lage videoer. Kanskje jeg ikke takler internettmarkedet, kanskje jeg aldri får flere enn maks 50 abonnenter, men målet og tanken bak er heller ikke å bli massepopulær og tjene rått på det. Det er fordi det er gøy.

Jeg har hatt denne bloggen i snart seks år og skrevet løst og fast så ofte jeg har hatt inspirasjon uten å tjene en krone. Det var heller aldri tanken. I det siste har inspirasjonen kanskje dabbet litt av, og det har blitt innlegg som jeg selv ikke har vært 100 % fornøyd med. Så nå tenkte jeg heller å konsentrere meg om YouTube.

Bloggen vil for all del ikke dø helt, men det kommer ikke til å bli like ofte oppdateringer lenger. Det er måte på til hvor mye jeg har å fortelle når du i tillegg kan se videoer av meg. Hva skal jeg snakke om hele tiden? Jeg har ikke et interessant liv, og jeg har ikke lyst til å føle at jeg prakker noe på dere.


Kommer det høye protester skal jeg nok revurdere, men da skarru rope høyt.


onsdag 28. september 2016

NY VIDEO: UNFAIR MARIO





Unfair, ja! Skikkelig også, det.

De to årstider

Er det bare meg og et knippe bitte lite utvalg av mennesker jeg kjenner som elsker storm, ruskevær og torden? At Kari er på besøk, gjør meg egentlig ingenting. I går kveld da det stormet ute og jeg var alene hjemme, slukket jeg lysene, tok på meg pleddet og hentet tekoppen og tittet ut. Det var veldig koselig helt til jeg ble ordentlig trøtt av mørket. Så da la jeg meg. Jeg skjønner godt hvorfor du leser bloggen, jeg som er en såpass spennende person!!!!11one


Likevel må man selvfølgelig respektere naturkreftene. Det er flere trær som har falt, elver som oversvømmes, lyn som slår ned og ødelegger, det vet jeg. Jeg jobber i Gjensidige tre dager til, så jeg er enda 100 % kompetent til å anbefale dere å sikre utendørs verdisaker og løsøre før høst- og vinterstormene. Faktisk skal en ekstern artikkel om dette tema ut i desember dere kan lese på Gjensidiges nettsider. Skriver den as we speak.

Været er kanskje en av mine favoritting med høsten. Jo mer jeg tenker på det, jo fler ting elsker jeg ved høsten. Jeg elsker den lave, røde solen. Jeg elsker fargene på trærne, og at alt ser varmt, trygt og godt ut. Jeg elsker at luften blir litt friskere. Jeg elsker Halloween. Jeg elsker de mørke kveldene og teen jeg drikker. Jeg elsker at jeg kan sitte inne og se film på kvelden midt i uka uten å få dårlig samvittighet. Jeg elsker fårikål. Jeg elsker at tidligere år på denne årstiden så jeg alle vennene mine igjen på skolen. Jeg elsker kakao. Jeg elsker å sitte med teppe rundt meg.


Det eneste som holder meg tilbake fra å foretrekke høsten av alle årstidene, er at luften kan bli litt vel frisk innimellom. Når frostrøyken kommer ut av munnen når jeg puster, og jeg angrer på at jeg la igjen vantene hjemme, begynner jeg å frykte for de neste månedene. Vinteren er nemlig det aller verste jeg vet om. Det har ingenting godt for seg – det er drittkaldt og jeg får dårlig hud (og blir enda blekere), snøen sniker seg inn i absolutt alle sprekker du har i tøyet, jeg fryser ræva av meg og får så hard gåsehud at det gjør vondt, snøen er alltid bløt og i veien, man må måke og bli svett for å fryse igjen hvis man tar en liten pause og det er mørkt absolutt hele tiden. For å ta noe.

Hvis jeg må ta opp ting jeg faktisk liker ved vinteren, er at det er hvitt, mildere og lysere ute når snøen kommer. Julestemningen sprenger taket om snøen kommer rundt juletider også. Det er veldig pent når snøen glitrer i sola. Langrenn er ikke så verst i godt lag. Skøyter er gøy! Snødekte trær er fantastisk vakkert.


Nå gikk det akkurat opp for meg at jeg skriver et helt innlegg om været. Hvor gammel har man blitt?!



Hva er din favorittårstid? Og hvorfor?

tirsdag 27. september 2016

Vi er i gang

Om fredagen slapp jeg den første filmen på YouTube-kanalen min, og det var overraskende mange som tittet innom. Megamorsomt, tusen takk!


Når det er sagt, har sikkert flere av dere merket at jeg er helt ny. Det kan merkes på blant annet den elendige kvaliteten på filmene – det skal være i orden nå takket være min kjære gamle Jernbergs Lover-kollega, Thomas, hjalp og loset meg gjennom det tekniske i Premiere. For å si det sånn hadde jeg gjort det så feil som det overhodet var mulig å få til. Foto er greit, det kan jeg, men video? Der har jeg fortsatt litt å gå. Så det må dere bara tåle! Haha.


Ellers har dere sikkert også lagt merke til at på min siste video sitter ikke kommentatoren i meg helt enda. Siden jeg nesten ikke tør å spille noe som helst, ligger ikke treninga i fingerspissene og jeg har mer enn nok med å konsentrere meg foreløpig. Jeg kan verken konsentrere meg lenge av gangen eller gjøre to ting samtidig, så det kan jo bli en artig utfordring. Regner med sånne ting kommer seg etter hvert!

Når det er sagt, spurte jeg om tips og ønsker dere ville se på neste video, og jeg har faktisk fått en del forslag allerede. Så det må jeg si, dere er jo magiske! Veldig morsomt at slike ting engasjerer. Jeg skal prøve å få gjennomført alle sammen. Ingen forslag er dumme.


Om du forresten ikke har sett den alt, kan du se den siste videoen her:


fredag 23. september 2016

Første film er ute!





Kanskje noe av det mest nervepirrende jeg har gjort på lenge. Håper du liker det!

torsdag 22. september 2016

Halloween hver dag, takk

Tenk om jeg kunne gå med akkurat det jeg ville uten at andre rundt meg skulle dømt meg for det. Uten å få kommentarer som «nei, sånn kan du ikke gå» eller «nå ser du bare dum ut». Ikke at jeg pleier å få sånne kommentarer, men det har hendt når jeg har prøvd å være litt kreativ i klesveien. Noen ganger har de for all del hatt rett, og jeg er glad folk sier ifra hvis det bare absolutt ikke funker. Men det hadde liksom vært deilig å se det selv, og å kunne utvikle det til noe som kanskje blir det neste – hvem vet. De går jo med kjøtt på catwalken, så det kan da ikke være ille.


For egentlig har jeg lyst til å gå med helt andre klær, litt av det som Bunny (grav3yardgirl) går med: Høye og supersære sko, vester, lenker, binderser, klippe hull i tskjortene, rive, ordne og sette alt sammen til en kul og kreativ look. Bare gir fullstendig muffins og går med akkurat det hun selv syns er fint. Syr sine egne klær også. Ikke alt er like tiltalende, selvfølgelig, men det er hennes eget. Og bare det er nok til å inspirere. Det er bare dumt at man ikke får jobb, nye venner, eller blir sett på som rar om man går sånn. Bunny er et av de herligste menneskene på internett.



BildeKilde 1, 2, 3.

mye kult.

Uansett. Siden jeg sjeldent befinner meg i den virkelige verden, har jeg mange drømmeoutfits som jeg dessverre aldri kan ha på med mindre det er Halloween eller kostymefest. Iiih, det er snart Halloween! Men jeg har alltid vært fascinert av store hetter, bustete/spikerhår, store øyne, striper, skjerf, boots, mørke klær og sånne ting. Særlig fascinert er jeg av ting som kan se litt okkult ut, kanskje, litt coven, hekseaktig? Uten at det selvfølgelig er en dypere mening bak det, men det er spennende både å se på og høre om. En trenger ikke være satan selv om himmel og helvete er et interessant tema, liksom.



BildeKilde (Bloodmilk)

Åh, kan vi ikke bare ha flere kostymefester? Kanskje litt hver dag?

Skal dere på halloweenfest i år? Hvilke kostymeideer har dere? Jeg tenker litt på denne her:



Altså, hvor grusom er ikke denne? Jeg blir helt i ekstase; jeg elsker alt som er skummelt. Skrekkfilmer og skrekkfilm, grøssere, thrillere, blodig krim  bring it on! Sminke armene svarte, ta på svart neglelakk, stritte håret rett ned, grå, svart, hvit og rød ansiktssminke så er'e bankers.

Nei, nå gleder jeg meg!

onsdag 21. september 2016

Fra fisk til vannmann

Er du en løve? Jomfru? Tvilling? Sjekk igjen. Man bestemte seg plutselig for å dytte inn et stjernetegn til, et stjernetegn som egentlig hadde vært hele tiden, men som ble droppet til fordel for antall måneder i året – 12 stjernetegn. Det 13.stjernetegnet ble introdusert for ikke så veldig lenge siden. La oss ønske slangebæreren (eng. ophiuchus) hjertelig velkommen i gjengen.




Foreløpig kan jeg ikke finne noen personbeskrivelse av de som er født i dette tegnet, men om du trodde du var skytte – der tok du jammen feil. Nå vet du ikke hvem du er lenger.

Hva skal jeg gjøre nå? Nå vet jeg jo ikke hvilket horoskop jeg skal lese, og jeg kjenner ikke hvordan jeg er som person, hvilket humør jeg har eller om jeg får noen spennende ideer denne uken. Og jeg som har trodd jeg var følsom, kjærlig og drømmende. Nå har jeg tydeligvis steinansikt, tålmodighet og er sosial. Ja, ja, jeg får vel lære meg å bli alt dette og mer til etter hvert som jeg gror og blir et eldre, klokere menneske.



Nei, hvem i alle dager bestemte seg for først å droppe et stjernetegn, så ta det inn igjen fordi det var greit igjen? Kanskje jordmødrene i verden kjedet seg sånn i november/desember at de gjeninnførte stjernetegnet og håpe at folk syns slangebæreren var kult nok til å gidde å få unger med blå tær. Kanskje våre venner fra Andeby syns det ble for mange bursdagshilsener på vår- og sommerparten i forhold til vinterhalvåret at de slo et slag for stjernetegn nummer tretten? Kanskje vekta til verden var for lett på vinteren og babyboomtung på sommeren at naturen kom i ubalanse og verdenstoppen bestemte seg for å gjøre noe med det?

Ikke vet jeg. Alt jeg trodde jeg visste var feil, og jeg føler det skjer oftere og oftere jo eldre jeg blir. Til slutt sitter jeg der gammel og grå og kan egentlig absolutt ingenting. Her kommer folk og sier at de eldre er så kloke og erfaringsrike (blant dem meg lenger opp bare i dette innlegget), men en gang kommer jeg til å sitte der og ikke helt tro på at barnebarnet faktisk står der og gir meg sjokolade. For hva er egentlig sjokolade? Vil det være noe igjen? Jeg hørte noen grusomme rykter om at sjokoladen er i ferd med å gå tom. Skal jeg altså sitte og trøkke på gamlehjemmet i en verden jeg mutters alene bare kan stole på at jeg selv eksisterer til en viss grad – uten sjokolade og uten å kunne lese om hvordan uken min blir?

(Jeg fikk helt seriøst en liten tåre i øyet da jeg googlet sjokolade. Ikke bare fordi det var så vakkert, men fordi jeg fikk så ekstremt lyst på.)


Nei, røsk meg i fletta.