GRADERING I KICKBOXING // Vårt aller første belte!

Ikke akkurat et teknisk vidunder

Hællemåne, så mye jobb det er med YouTube! Først tok det meg sikkert to uker for å finne ut av alt det tekniske som er å komme over i forbindelse med redgiering, utstyr, formater, tagger, titler, epost, header… ja, alt! Så krølla det seg, og jeg skulle prøve andre løsninger, og det kostet jo penger. Og når jeg var litt mer inn i det, streika redigeringsverktøyet mitt og jeg satt igjen med iMovie. Når man er vant til mer profesjonelt utstyr, er det ganske uheftig å måtte nedgradere til iMovie, som omtrent ikke har noen manuelle muligheter. Så da måtte jeg lære det programmet sånn omtrentlig før neste video kom ut.

BildeKilde

Jeg fikk noen tips om å oppgradere Macen til Sierra så jeg kan installere for eksempel DaVinci, men siden jeg har kjøpt Macen brukt er mulighetene for at hele greia formatteres ganske skremmende. Det følger nemlig med Photoshop, Lightroom, Bridge og Officepakka jeg ikke lenger har tilgang til dersom det går tapt – jeg hørte med Eplehuset. De kunne dessverre ikke hjelpe.

Da satt jeg der da, med null forståelse for iMovie, med en frykt for å miste alt det andre og press på meg selv om å levere. Det virker så lett når alle andre gjør det! I går for eksempel slet jeg med å legge inn et enkelt bilde på samme slide som en tekstblokk i iMovie, og leste på nett at det ikke går. Hvorfor i alle dager går det ikke an å legge inn et lite bilde sammen med en tekstblokk?! Det er jo obligatorisk i mine øyne. Det MÅ finnes en løsning, noe annet er uaktuelt.

GifKilde

Så nå skal jeg vente på neste lønning, kjøpe en grei harddisk, ta sikkerhetskopi og håpe på det beste så jeg får installert DaVinci.

Er du megateknisk, er du megaheldig. For jeg trenger tid til å forstå alt det her.

Det er ikke noen av dere som kan gi meg et lynkurs i iMovie? Jada, YouTube har tutorials, men det hadde vært veldig deilig å slippe å lete etter spesifikke ting hele tiden når en annen bare kan lære meg. Skjønner’u?

Hei, kaffe. Du er fin å ha en tidlig morgen.

SLENDERMAN PT. 1 // På let etter flashlight // Haakon og blckspotz

HAAKON HAR ALDRI SETT "MY VIDEO FOR BRIONA" // kleint! // blckspotz

BESTFRIEND TAG DEL 2 // med Supermarie og blckspotz

BESTFRIEND TAG DEL 1 med Supermarie

Hvor godt kjenner vi egentlig hverandre? Se første del av bestfriend TAG!

Carina overload

I går følte jeg meg ordentlig masete overalt på sosiale medier. Først var det hu og hei med blogginnlegget, så kom det hu og hei med ny YouTubevideo etterpå. Jeg føler det blir altfor mye av meg, og begynte å tenke på hvilket fokuspunkt jeg skal ha. Ja, det er morsomt å skrive, men det er også veldig morsomt å lage videoer. Kanskje jeg ikke takler internettmarkedet, kanskje jeg aldri får flere enn maks 50 abonnenter, men målet og tanken bak er heller ikke å bli massepopulær og tjene rått på det. Det er fordi det er gøy.

Jeg har hatt denne bloggen i snart seks år og skrevet løst og fast så ofte jeg har hatt inspirasjon uten å tjene en krone. Det var heller aldri tanken. I det siste har inspirasjonen kanskje dabbet litt av, og det har blitt innlegg som jeg selv ikke har vært 100 % fornøyd med. Så nå tenkte jeg heller å konsentrere meg om YouTube.

Bloggen vil for all del ikke dø helt, men det kommer ikke til å bli like ofte oppdateringer lenger. Det er måte på til hvor mye jeg har å fortelle når du i tillegg kan se videoer av meg. Hva skal jeg snakke om hele tiden? Jeg har ikke et så interessant liv, og jeg har ikke lyst til å føle at jeg prakker noe på dere.

Kommer det høye protester skal jeg nok revurdere, men da skarru rope høyt.

NY VIDEO: UNFAIR MARIO

Unfair, ja! Skikkelig også, det.

De to årstider

Er det bare meg og et knippe bitte lite utvalg av mennesker jeg kjenner som elsker storm, ruskevær og torden? At Kari er på besøk, gjør meg egentlig ingenting. I går kveld da det stormet ute og jeg var alene hjemme, slukket jeg lysene, tok på meg pleddet og hentet tekoppen og tittet ut. Det var veldig koselig helt til jeg ble ordentlig trøtt av mørket. Så da la jeg meg. Jeg skjønner godt hvorfor du leser bloggen, jeg som er en såpass spennende person!!!!11one

BildeKilde

Likevel må man selvfølgelig respektere naturkreftene. Det er flere trær som har falt, elver som oversvømmes, lyn som slår ned og ødelegger, det vet jeg. Jeg jobber i Gjensidige tre dager til, så jeg er enda 100 % kompetent til å anbefale dere å sikre utendørs verdisaker og løsøre før høst- og vinterstormene. Faktisk skal en ekstern artikkel om dette tema ut i desember dere kan lese på Gjensidiges nettsider. Skriver den as we speak.

Været er kanskje en av mine favoritting med høsten. Jo mer jeg tenker på det, jo fler ting elsker jeg ved høsten. Jeg elsker den lave, røde solen. Jeg elsker fargene på trærne, og at alt ser varmt, trygt og godt ut. Jeg elsker at luften blir litt friskere. Jeg elsker Halloween. Jeg elsker de mørke kveldene og teen jeg drikker. Jeg elsker at jeg kan sitte inne og se film på kvelden midt i uka uten å få dårlig samvittighet. Jeg elsker fårikål. Jeg elsker at tidligere år på denne årstiden så jeg alle vennene mine igjen på skolen. Jeg elsker kakao. Jeg elsker å sitte med teppe rundt meg.

BildeKilde

Det eneste som holder meg tilbake fra å foretrekke høsten av alle årstidene, er at luften kan bli litt vel frisk innimellom. Når frostrøyken kommer ut av munnen når jeg puster, og jeg angrer på at jeg la igjen vantene hjemme, begynner jeg å frykte for de neste månedene. Vinteren er nemlig det aller verste jeg vet om. Det har ingenting godt for seg – det er drittkaldt og jeg får dårlig hud (og blir enda blekere), snøen sniker seg inn i absolutt alle sprekker du har i tøyet, jeg fryser ræva av meg og får så hard gåsehud at det gjør vondt, snøen er alltid bløt og i veien, man må måke og bli svett for å fryse igjen hvis man tar en liten pause og det er mørkt absolutt hele tiden. For å ta noe.

Hvis jeg må ta opp ting jeg faktisk liker ved vinteren, er at det er hvitt, mildere og lysere ute når snøen kommer. Julestemningen sprenger taket om snøen kommer rundt juletider også. Det er veldig pent når snøen glitrer i sola. Langrenn er ikke så verst i godt lag. Skøyter er gøy! Snødekte trær er fantastisk vakkert.

BildeKilde

Nå gikk det akkurat opp for meg at jeg skriver et helt innlegg om været. Hvor gammel har man blitt?!

Hva er din favorittårstid? Og hvorfor?

Vi er i gang

Om fredagen slapp jeg den første filmen på YouTube-kanalen min, og det var overraskende mange som tittet innom. Megamorsomt, tusen takk!

BildeKilde

Når det er sagt, har sikkert flere av dere merket at jeg er helt ny. Det kan merkes på blant annet den elendige kvaliteten på filmene – det skal være i orden nå takket være min kjære gamle Jernbergs Lover-kollega, Thomas, hjalp og loset meg gjennom det tekniske i Premiere. For å si det sånn hadde jeg gjort det så feil som det overhodet var mulig å få til. Foto er greit, det kan jeg, men video? Der har jeg fortsatt litt å gå. Så det må dere bara tåle! Haha.

GifKilde

Ellers har dere sikkert også lagt merke til at på min siste video sitter ikke kommentatoren i meg helt enda. Siden jeg nesten ikke tør å spille noe som helst, ligger ikke treninga i fingerspissene og jeg har mer enn nok med å konsentrere meg foreløpig. Jeg kan verken konsentrere meg lenge av gangen eller gjøre to ting samtidig, så det kan jo bli en artig utfordring. Regner med sånne ting kommer seg etter hvert!

Når det er sagt, spurte jeg om tips og ønsker dere ville se på neste video, og jeg har faktisk fått en del forslag allerede. Så det må jeg si, dere er jo magiske! Veldig morsomt at slike ting engasjerer. Jeg skal prøve å få gjennomført alle sammen. Ingen forslag er dumme.

Om du forresten ikke har sett den alt, kan du se den siste videoen her:

Første film er ute!

Kanskje noe av det mest nervepirrende jeg har gjort på lenge. Håper du liker det!

Halloween hver dag, takk

Tenk om jeg kunne gå med akkurat det jeg ville uten at andre rundt meg skulle dømt meg for det. Uten å få kommentarer som «nei, sånn kan du ikke gå» eller «nå ser du bare dum ut». Ikke at jeg pleier å få sånne kommentarer, men det har hendt når jeg har prøvd å være litt kreativ i klesveien. Noen ganger har de for all del hatt rett, og jeg er glad folk sier ifra hvis det bare absolutt ikke funker. Men det hadde liksom vært deilig å se det selv, og å kunne utvikle det til noe som kanskje blir det neste – hvem vet. De går jo med kjøtt på catwalken, så det kan da ikke være så ille.

BildeKilde

For egentlig har jeg lyst til å gå med helt andre klær, litt av det som Bunny (grav3yardgirl) går med: Høye og supersære sko, vester, lenker, binderser, klippe hull i tskjortene, rive, ordne og sette alt sammen til en kul og kreativ look. Bare gir fullstendig muffins og går med akkurat det hun selv syns er fint. Syr sine egne klær også. Ikke alt er like tiltalende, selvfølgelig, men det er hennes eget. Og bare det er nok til å inspirere. Det er bare dumt at man ikke får jobb, nye venner, eller blir sett på som rar om man går sånn. Bunny er et av de herligste menneskene på internett.

BildeKilde 1, 2, 3.

Så mye kult.

Uansett. Siden jeg sjeldent befinner meg i den virkelige verden, har jeg mange drømmeoutfits som jeg dessverre aldri kan ha på med mindre det er Halloween eller kostymefest. Iiih, det er snart Halloween! Men jeg har alltid vært fascinert av store hetter, bustete/spikerhår, store øyne, striper, skjerf, boots, mørke klær og sånne ting. Særlig fascinert er jeg av ting som kan se litt okkult ut, kanskje, litt coven, hekseaktig? Uten at det selvfølgelig er en dypere mening bak det, men det er spennende både å se på og høre om. En trenger ikke være satan selv om himmel og helvete er et interessant tema, liksom.

BildeKilde (Bloodmilk)

Åh, kan vi ikke bare ha flere kostymefester? Kanskje litt hver dag?

Skal dere på halloweenfest i år? Hvilke kostymeideer har dere? Jeg tenker litt på denne her:

BildeKilde

Altså, hvor grusom er ikke denne? Jeg blir helt i ekstase; jeg elsker alt som er skummelt. Skrekkfilmer og skrekkfilm, grøssere, thrillere, blodig krim – bring it on! Sminke armene svarte, ta på svart neglelakk, stritte håret rett ned, grå, svart, hvit og rød ansiktssminke så er'e bankers.

Nei, nå gleder jeg meg!

Fra fisk til vannmann

Er du en løve? Jomfru? Tvilling? Sjekk igjen. Man bestemte seg plutselig for å dytte inn et stjernetegn til, et stjernetegn som egentlig hadde vært hele tiden, men som ble droppet til fordel for antall måneder i året – 12 stjernetegn. Det 13.stjernetegnet ble introdusert for ikke så veldig lenge siden. La oss ønske slangebæreren (eng. ophiuchus) hjertelig velkommen i gjengen.

BildeKilde

Foreløpig kan jeg ikke finne noen personbeskrivelse av de som er født i dette tegnet, men om du trodde du var skytte – der tok du jammen feil. Nå vet du ikke hvem du er lenger.

Hva skal jeg gjøre nå? Nå vet jeg jo ikke hvilket horoskop jeg skal lese, og jeg kjenner ikke hvordan jeg er som person, hvilket humør jeg har eller om jeg får noen spennende ideer denne uken. Og jeg som har trodd jeg var følsom, kjærlig og drømmende. Nå har jeg tydeligvis steinansikt, tålmodighet og er sosial. Ja, ja, jeg får vel lære meg å bli alt dette og mer til etter hvert som jeg gror og blir et eldre, klokere menneske.

BildeKilde

Nei, hvem i alle dager bestemte seg for først å droppe et stjernetegn, så ta det inn igjen fordi det var greit igjen? Kanskje jordmødrene i verden kjedet seg sånn i november/desember at de gjeninnførte stjernetegnet og håpe at folk syns slangebæreren var kult nok til å gidde å få unger med blå tær. Kanskje våre venner fra Andeby syns det ble for mange bursdagshilsener på vår- og sommerparten i forhold til vinterhalvåret at de slo et slag for stjernetegn nummer tretten? Kanskje vekta til verden var for lett på vinteren og babyboomtung på sommeren at naturen kom i ubalanse og verdenstoppen bestemte seg for å gjøre noe med det?

Ikke vet jeg. Alt jeg trodde jeg visste var feil, og jeg føler det skjer oftere og oftere jo eldre jeg blir. Til slutt sitter jeg der gammel og grå og kan egentlig absolutt ingenting. Her kommer folk og sier at de eldre er så kloke og erfaringsrike (blant dem meg lenger opp bare i dette innlegget), men en gang kommer jeg til å sitte der og ikke helt tro på at barnebarnet faktisk står der og gir meg sjokolade. For hva er egentlig sjokolade? Vil det være noe igjen? Jeg hørte noen grusomme rykter om at sjokoladen er i ferd med å gå tom. Skal jeg altså sitte og trøkke på gamlehjemmet i en verden jeg mutters alene bare kan stole på at jeg selv eksisterer til en viss grad – uten sjokolade og uten å kunne lese om hvordan uken min blir?

BildeKilde

(Jeg fikk helt seriøst en liten tåre i øyet da jeg googlet sjokolade. Ikke bare fordi det var så vakkert, men fordi jeg fikk så ekstremt lyst på.)

Nei, røsk meg i fletta.

BildeKilde

Hero of the day

Å starte YouTube-kanal er ikke bare bare, altså, det bare sier jeg med en gang. For det første er det mye utstyr som skal på plass og brukes på måter jeg aldri har brukt det før, man må se presentabel ut og ikke minst må man ha noe vettugt å komme med. Det er nok særlig det siste jeg kommer til å slite mest med. Foreløpig har det tekniske utstyret vært en liten utfordring, og det jeg skal bruke som mikrofon slo seg vrang og ble ikke registrert verken på PC eller Mac.

Som den tålmodige, rolige og beherskede personen jeg er, så var jo selvfølgelig ikke det noe problem.

Nei, jeg finnes verken behersket eller tålmodig. Jeg begynte til og med å kjefte på Bub fordi… bare fordi. Til slutt måtte jeg spørre ei venninne av meg i hvis munn aldri sier «jeg vet ikke». Hun er virkelig noen å se opp til, så kunnskapsrik og flink som hun er – Linn Therese, du er dagens helt og orakel. Innstillingene var ikke riktige i opptakeren. Vi lastet ned bruksanvisninger, vi så på YouTube og googlet oss i hjel – og ingenting av det vi fant fortalte oss den lille detaljen! Alle bare «så setter du inn USB’en så registrerer dataen din mikrofonen». EH NEI. Du må endre innstillingene først. Kanskje det er selvsagt for noen, men ikke for alle. Ikke for oss. Ikke le.

BildeKilde

Så endelig tror jeg at ting faller på plass. Men så var det innholdet… Hva i alle dager skal jeg si? Hvordan kan folk bare sitte der og prate til et kamera som potensielt sett kan være flere hundre, tusen, millioner selv om man sitter klin alene hjemme? Det føles bare så utrolig unaturlig for meg at jeg blir helt klein bare av å tenke på det. At folk tør. Haha, jeg blir helt svett.

Hvordan i all verden lager man en introvideo? Har du noen forslag?

Bli med på planleggingen, æ

Mine venner.

Så hyggelig det er å være tilbake! I går lurte jeg litt på om jeg skulle starte egen YouTube-kanal og spurte dere gærne lesere om jeg skulle gjøre det. Da fikk jeg utelukkende positive tilbakemeldinger både fra dere som pleier å kommentere, og fra dere stalkere som bare titter innom uten et spor. Maks hyggelig, tusen takk!

BildeKilde

Nå må jeg jo begynne å tenke på hva jeg skal snakke om og gjøre. Sminke og skjønnhet er litt out of my league når jeg ser hva som finnes der ute, selv om det sikkert blir presset inn litteran i ny og ne, så da er det bare å sette på tenkehetta. Lord, det er så mange muligheter, og jeg har så lyst til å være original. Man, jeg kjenner jeg er ordentlig stressa. Haha! Lov meg at dere forteller meg når det blir altfor kleint og hva jeg kan gjøre bedre. Okei? Nå stoler jeg 110% på dere altså, som de sier i Paradise.

BildeKilde

Det begynner å komme en god del ideer til spalter på kanalen, men foreløpig er ingen av de særlig originale eller spesielt banebrytende. Spaltene er noe jeg ser mye på YouTube selv og ler meg forderva av, så om ikke annet kommer i hvert fall jeg til å ha det morsomt. Inspirasjonen kommer fra Grav3yardgirl, Daz Games/Black og selveste kongen, PewDiePie.

BildeKilde

Hvis noen av dere vil være med også, så kommer jeg nok ikke til å si nei. Et friskt pust kommer garantert til å ønskes hjertelig velkommen. Bli med, æ! Vi kan starte YouTubekollektivet, som inspirasjon fra det fantastiske Snapkollektivet. LURT.

Egen YouTube-kanal?

For første gang på lenge har jeg faktisk bittelitt tid til å skrive innlegg på bloggen. En skulle ikke tro det tok så himla lang tid å bare skrable ned noe juggel, men det tar faktisk en liten stund. For min del, i hvert fall. En må jo ha noe vettug å skrive. Eller det gjelder kanskje de andre bloggerne som faktisk har noe politisk eller annen type hjertesak å fremme. Jeg interesserer meg jo nesten ikke ordentlig for noen ting og bare sprader rundt som en hodeløs kylling. Neida.

Joda.

Så det har blitt en stund siden sist da, kan du si, så takk for at du fortsatt trykker deg inn for å lese hva i alle dager jeg skriver om denne gangen. Da er jo du like sjuk som meg. Eller bare glad i meg, og jeg liker begge deler veldig godt.

Det har jo skjedd en ting eller to på denne tiden, og en av de største er at jeg har blitt ansatt i en bedrift! Jeg er ansatt, dere. Ikke vikar, ikke konsulent, ikke bare i ferier eller etter skoletid, ikke leid inn via bemanningsbyrå, ikke på engasjement. Ansatt. Jeg er så glad – endelig kan kanskje livet gå videre i stedet for å være på vent hele tiden i tilfellet jeg plutselig står uten arbeid og fast inntekt. Den tryggheten er verdt mer enn all gull i verden, selv om jeg gjerne kan få en telefon fra Hamar med et par millioner kroner på konto etterpå. Det finnes likevel mange måter å vinne «lotto» på.

BildeKilde

Ellers er det kanskje mange av dere som har fått med dere at vi har fått oss et par kattunger i hus, som både vokser og blir mer og mer husvarme for hver dag. De er så herlige og skal ha kos helt fra jeg kommer hjem fra jobb til vi legger oss om kvelden, og da skal de ligge inntil hodet eller ryggen min. Hjertet mitt smelter, og jeg ante ikke at det gikk an å blir så sprengglad i to kløner med pels og (veldig skarpe) klør. Tror ikke jeg engang skal begynne å forklare hvordan beina mine så ut etter at jeg måtte dusje dem.

BildeKilde

Hællemåne.

Jeg har også veldig lyst til å starte min egen YouTube-kanal, men jeg vet ikke om jeg tør enda. Konsept og sånne ting er ikke helt spikra, så gjerne kom med innspill om hva dere vil se noe av. Kanskje du lurer på hvordan man gjør en spesifikk ting? Som for eksempel å spraymale bilderammer, eller froste glass? Eller vil dere se meg lage (og feile med) mat? Sminke? Vlog? På engelsk eller norsk?

Det er så mange muligheter, og jeg vil så gjerne prøve. Får vel ta meg sammen og hoppe ut i det hvis det noen sinne skal bli noe av.

Er det noe du ville sett på?

Handlemanisk antidepressiv

Når lønna kommer pleier jeg vanligvis å være flink og spare mesteparten av det. I dag derimot gikk det litt verre. Siden vi kom hjem fra Thailand, var det en del dager som gikk bort. Jeg får lønn etter antall timer jeg har jobbet, så det ble en del dager uten betaling. Det vil si jeg ikke har hatt mest å rutte med akkurat de siste par ukene og det har bare klødd i fingrene etter å handle noe nytt og fint. Høres ikke det kjent ut, dere?

BildeKilde

Jeg elsker jo sminke. Elsker å se andre ta på seg sminke, elsker å ta sminke på meg selv, elsker å se hvilke nye produkter som kommer, elsker å teste nye ting og har gjerne flere av samme produkt fordi jeg liker det så godt. Det blir altså så mye sminke til tider at jeg helt glemmer å oppdatere garderoben. Klær blir så nedprioritert at det kan gå flere måneder – opptil ett år før jeg kjøper meg nye plagg. Som gammel student og deltidsarbeider har jeg vært vant til å bruke så lite penger som mulig, og når det strengt talt ikke er nødvendig å ha siste skrik innen kolleksjonen på markedet, så ble det med det.

Med normal lønning i en god tid har jeg blitt mer vant til å unne meg ting jeg ønsker meg, men i dag tok det helt av. Det var selvfølgelig salg, som alltid, men jeg sitter likevel igjen med litt dårlig samvittighet. Nå skal det ikke så mye til før jeg får dårlig samvittighet, men for å være en som ikke er vant til å bare kjøpe seg det man vil føltes det litt unaturlig.

Så i dag har jeg oppdatert både det ene og det andre. Hvor interessant alt er, vet jeg ikke, så jeg bare spoler frem til det kjøpet jeg gleder meg mest til å få i posten: Stila mind palette. En øyeskyggepalett med kun matte, rust- og plommevarme farger som er helt perfekt til høsten. Jeg har brukt litt tid på å se anmeldelser fra sminkeguruer på YouTube som ikke har annet å si enn positive ting om paletten. GURI MALLA som jeg gleder meg til å få den! Se her æ:

BildeKilde

I tillegg har det vært så mye fuzz rundt dette med flytende leppestifter, særlig kjente fra Dose of colors, Jeffree Star og Kat VonD. Siden RumpeNorge ikke har Sephora eller noen andre kjeder med kule, gode sminkemerker som ikke svir både i og på pungen eller gir deg de samme produktene igjen og igjen, må man ta seg til takke med det samme gamle skvipet til en urimelig pris. Da vi endelig fikk inn NYX til H&M gleda jeg meg som en unge til det endelig kom noe interessant. Men så var det skvip det også. Så da blir det netthandel. Uansett. Poenget er at jeg kjøpte en slik en flytende leppestift fra Gerard Cosmetics som også har fått god kritikk fra YouTuberne. Enda en ting å glede seg til! Husker ikke hvilken farge jeg valgte, men da kan jeg være enda mer spent til det kommer i posten.

BildeKilde

Det aller beste er å glemme alt man har bestilt, så man kan glede seg to ganger.

Kanskje jeg skal starte opp min egen kjede og bare selge kule sminkemerker. Noen med kontroll over økonomi som vil være med? Sånn særr?

Våre forfedre var litt drittsekker

Noen ganger kan jeg ta meg selv i å kjefte på våre forfedre i hodet mitt. Ikke nødvendigvis forfedre som i besteforeldre eller oldeforeldre. Heller de som levde for mange tusen år siden, helt siden 4000 år f.Kr. I hvert fall er det så lenge siden de trodde man begynte å plukke og barbere vekk hår fra kroppen. Åssen de har kommet frem til det er forbi min fatteevne. Men så er ikke jeg arkeolog eller historiker, eller hvem det er som finner ut av sånt, heller.

Å barbere leggene, armhulene og diamanten er så utrolig kjedelig! Noen jenter barberer til og med ansiktet og armene for å være så hårfri som overhodet mulig. For min del har jeg nok med de andre flatene jeg må stryke kniver over fra før av. Litt sykt når man tenker over det. Vi skraper kniver langs huden vår – til og med ballene – hele tiden, noen hver dag og det er null stress. Eller det er litt stress. Men så fort det kommer en kniv mot strupen klikker alle i vinkler og løper rundt som hodeløse kyllinger. 

(No pun intended. Hodeløs. Kniv mot strupen. Skjønner? Ok hade.)

BildeKilde

Neida, det er jo ikke helt den samme kniven. Likevel blir det sjukere jo mer jeg tenker på det, så tror vi bare går videre.

Jeg blir også sur på de som begynte med barberingen fordi det plutselig er ekkelt, uhygienisk og du lukter visst vondt hvis en ikke barberer deg. Særlig gjelder det for damer som i det siste har begynt å spare hår under armen. Ja, det er uvant. Ja, det er hva man etter generasjoner med barbering oppfatter som maskulint. Men det er jo ikke det? Vi damer ble født med akkurat like mange hårsekker som menn, forskjellen er at noen har sterkere hår som vokser ut derfra enn andre. Også lurer jeg på hvordan hårstråene kan vite hvor det skal være tykt og ikke å kroppen vår, men det er et annet spørsmål.

Når tiden står litt stille, pleier jeg å gå inn på YouTube og søke opp alt mellom himmel og jord. Jeg er også en av de som er offer for clickbait i hytt og gevær, så jeg ender opp med å se så utrolig mye rart på tuber’n. Blant annet kom jeg borti denne videoen

Apropos clickbait; som dere kan se hadde jeg søkt opp noe helt annet (trykk på bildet for å få større):

Det hadde vært så utrolig deilig å slippe. Bare la hår og røkla gro så det sang etter. Slippe å tenke at «nå er jeg jaggu myk over huden» eller «bajs, nå syns kanskje Bub at jeg er Chewbacca igjen». Ikke at han noen gang har bemerket noe som helst angående hårveksten min noen steder, men sånn tenker jeg fordi de veldig forfengelige forfedrene våre syns det var en god idé.

Når det er sagt kommer jeg aldri til å slutte å barbere meg, men etter flere år med trygghet og kjærlighet fra Bubsen min har jeg blitt mer sikker på meg selv og ikke så opptatt av utseende lenger. Selvfølgelig elsker jeg å sminke meg og dolle meg opp, men jeg gjør det fordi det er gøy. Ikke fordi jeg håper noen skal like meg bedre. Ække det deilig å slippe?

Humor vinner alltid

Humor, dere. Humor har så utrolig mye å si. Det gjelder arbeidsplassen, venneflokken, i familien, i kollektive sammenheng og en god dose i hverdagen generelt. Jeg vet ikke med deg, men for meg blir dagen helt knall med en gang noen ler av en tørr vits fordi den er så dårlig, forteller om noe helt sykt, eller snubler og kniser med publikummet rundt.

I går stod jeg ved Oslo S og ventet på Bub og en kompis. Mens jeg stod der kom det menneske etter menneske ut fra bussene på bussplassen ved tigeren som gikk forbi meg. Jeg elsker å titte på mennesker. Helst skulle jeg stirra på dem mye lenger enn de fleste er komfortable med, men det får jeg ikke lov til. Det er visst ubehagelig og frekt gjort. Men det er altså så mye forskjellige greier man får med seg. Et rart ansiktsuttrykk, spreke sko, merkelige samtaler, diverse meninger, og å høre hva de ler av. Noe er morsomt, annet ikke. Vi ler av så utrolig mye forskjellig.

Det var altså en jente som gikk mot meg, og klarte å miste jakka på en ganske spesiell måte. Hun hadde tatt hetta på toppen av hodet, sånn halvveis ned i panna, og dingla rundt med resten som en kappe. Et sterkt vindpust tok tak i hetta og blåste den over ende mens jakkebæreren prøvde å henge med ved hjelp av å strekke nakken bakover. Det resulterte i et merkelig tryne som gjorde at jeg begynte å smile til henne. Hun så meg, og virket først litt flau, men så begynte hun å smile hun også. Vi lo, som er universelt for «ikke føl deg dum» i gitt situasjon. Sånn jeg ser det, i hvert fall.

Skjønner du poenget? Sånn jeg ser det er det tre ting som bringer folk sammen: Mat, musikk og humor. Kanskje sport også, for de som er interesserte i det. Spesielt nok er ikke musikk så viktig for meg, mens mat og humor – spesielt humor – står sterkest hos meg av det som gjør meg lykkelig. Utenom det åpenbare som Bub, Alvis, Clutch og hele den gærne familien vår, selvfølgelig.

Humor er også ekstremt viktig når det skjer ekstreme ting i en ekstrem verden. Alltid å ha noe å gå tilbake til når ting virker tungt og uoverkommelig. Det er faktisk omtalt i medier som helsefrembringende virkemiddel og gir mindre fravær særlig ijobbsammenheng. Jeg er sikker på at det også gjelder alle andre steder. Når det stormer som verst der ute, er det viktigere – og vanskeligere – enn noen gang å kunne finne frem en type glede som dreper alt hatet.

Det gjør dessuten at du lever lenger og er sjeldnere borte fra jobb. Uttrykket «en god latter forlenger livet» viser seg å stemme.

Ofte er det tabu å tulle med noe tragisk som akkurat har hendt, og det syns jeg for så vidt er greit. Men når det har gått lang nok tid og er såpass på avstand kan man tulle med absolutt alt for min del. Jeg vet ikke med resten, men for meg blir enklere å takle. Jeg er en ekstremt følsom person, og for eksempel angrepene som var i Tyskland for litt siden går så hardt inn på meg at jeg blir helt sliten. Da er det godt å vite hvor jeg kan gå.

Humor vinner. Alltid.