onsdag 21. september 2016

Fra fisk til vannmann

Er du en løve? Jomfru? Tvilling? Sjekk igjen. Man bestemte seg plutselig for å dytte inn et stjernetegn til, et stjernetegn som egentlig hadde vært hele tiden, men som ble droppet til fordel for antall måneder i året – 12 stjernetegn. Det 13.stjernetegnet ble introdusert for ikke så veldig lenge siden. La oss ønske slangebæreren (eng. ophiuchus) hjertelig velkommen i gjengen.




Foreløpig kan jeg ikke finne noen personbeskrivelse av de som er født i dette tegnet, men om du trodde du var skytte – der tok du jammen feil. Nå vet du ikke hvem du er lenger.

Hva skal jeg gjøre nå? Nå vet jeg jo ikke hvilket horoskop jeg skal lese, og jeg kjenner ikke hvordan jeg er som person, hvilket humør jeg har eller om jeg får noen spennende ideer denne uken. Og jeg som har trodd jeg var følsom, kjærlig og drømmende. Nå har jeg tydeligvis steinansikt, tålmodighet og er sosial. Ja, ja, jeg får vel lære meg å bli alt dette og mer til etter hvert som jeg gror og blir et eldre, klokere menneske.



Nei, hvem i alle dager bestemte seg for først å droppe et stjernetegn, så ta det inn igjen fordi det var greit igjen? Kanskje jordmødrene i verden kjedet seg sånn i november/desember at de gjeninnførte stjernetegnet og håpe at folk syns slangebæreren var kult nok til å gidde å få unger med blå tær. Kanskje våre venner fra Andeby syns det ble for mange bursdagshilsener på vår- og sommerparten i forhold til vinterhalvåret at de slo et slag for stjernetegn nummer tretten? Kanskje vekta til verden var for lett på vinteren og babyboomtung på sommeren at naturen kom i ubalanse og verdenstoppen bestemte seg for å gjøre noe med det?

Ikke vet jeg. Alt jeg trodde jeg visste var feil, og jeg føler det skjer oftere og oftere jo eldre jeg blir. Til slutt sitter jeg der gammel og grå og kan egentlig absolutt ingenting. Her kommer folk og sier at de eldre er så kloke og erfaringsrike (blant dem meg lenger opp bare i dette innlegget), men en gang kommer jeg til å sitte der og ikke helt tro på at barnebarnet faktisk står der og gir meg sjokolade. For hva er egentlig sjokolade? Vil det være noe igjen? Jeg hørte noen grusomme rykter om at sjokoladen er i ferd med å gå tom. Skal jeg altså sitte og trøkke på gamlehjemmet i en verden jeg mutters alene bare kan stole på at jeg selv eksisterer til en viss grad – uten sjokolade og uten å kunne lese om hvordan uken min blir?

(Jeg fikk helt seriøst en liten tåre i øyet da jeg googlet sjokolade. Ikke bare fordi det var så vakkert, men fordi jeg fikk så ekstremt lyst på.)


Nei, røsk meg i fletta.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du vil si noe!