I dag er en typisk dag hvor jeg plutselig ikke orker å gjøre noen ting, og bare ligger/sitter og titter på en skjerm. Enten om det er TV, YouTube eller data'n min. Hvis det er noen som ikke vet det, har jeg en 60% stilling som gjør at jeg er hjemme to dager i uka. På de dagene pleier jeg vanligvis å forberede en god middag, tørke litt støv, vaske klær, støvsuge, vaske gulver eller noe annet fornuftig. På en slik dag som denne, derimot, har jeg vært så utrolig trøtt og slapp.
På de to dagene jeg skal være hjemme prøver jeg likevel å stå opp tidlig så jeg har en nogen lunde døgnrytme, men akkurat i dag var jeg så umenneskelig trøtt at jeg slumra altfor lenge. Jeg vet veldig godt at man egentlig ikke skal slumre fordi det ødelegger søvnkvaliteten betraktelig, men jeg klarte altså bare ikke å la være i dag. Det endte med at jeg slumra i kanskje en halvtime med fem minutters mellomrom, og bare lå og browsa på Facebook i nesten en time før jeg klarte å stå opp.
Det gikk helt greit å stå opp, jeg gikk på badet, kledde på meg og gikk ut på kjøkkenet for å lage frokost. Når jeg spiser frokost pleier jeg alltid å sette på en episode med Charmed. Så blir det en til, så en til, så en til... Og til slutt klarte jeg å sovne. Jeg tok en powernap etter å akkurat ha stått opp. Jeg regner med folk skjønner hvor utrolig slitsomt det er å spise to brødskiver.
Da jeg våkna igjen, tenkte jeg at å sminke meg vil hjelpe meg å våkne. Og det gjorde det for så vidt. Og særlig etter at jeg faktisk fikk volum i håret! For dere som kjenner meg veldig godt, vet at jeg sliter meg halvt ihjæl med det flate, nordiske håret som ikke biter på noen produkter. Men i dag, dere...
Bub foreslo at jeg skulle løpe meg en tur fordi jeg var så slækk. Mennnneeee... Nei. Kanskje jeg burde. Kanskje han syns jeg er fet. (Neida?)
Det skal også sies at det er utrolig deilig å ha slike dager også, det å bare være helt alene og gjøre akkurat det jeg selv vil. Jeg er hva man kaller introvert, og trenger å ha litt tid for meg selv uten at alle mennesker i verden skal gå meg på nervene. Det kan skje spesielt fort hvis jeg ikke er hjemme i mitt eget hjem, og hvis folk er rundt meg over flere dager hele tiden og forventer å alltid prate sammen. Eller hvis jeg får en telefon fra en person skal snakke dritlenge om alt og ingenting. Spørre meg om ting og sånn. «Ja, hvordan går det med deg, da? Har det skjedd noe spennende i det siste?»
...
Nei, det har ikke det. Jeg lever hver dag, spiser middag hver dag, jeg driter hver dag og står opp av senga hver dag. Det skjer sjeldent noe nytt, og hvis det gjør det skal du være den første som får vite det. Hvis jeg orker å snakke i telefonen. Og gjør det jeg ikke det, ligger jeg mest sannsynlig ikke på sykehus, eller havnet i en trafikkulykke.
Nå høres jeg jammen meg negativ ut! Jeg er ikke det, altså. Faktisk så er jeg ganske så løsningsorientert, og en av de mest positive menneskene jeg vet om – rett etter mamma. Det bare krever litt alenetid for å opprettholde den positive energien :) Og nei, det har ingenting med deg å gjøre. Det er den klassiske «det er ikke deg, det er meg» -politikken, og det er helt greit.
La oss elske hverandre, og gi hverandre litt alenetid <3
(Ellers har jeg veldig lyst til å lage en YouTubevideo sammen med noen hvor vi tester ut det å sminke oss i blinde. Vil du være med?)
Hva pleier du å gjøre på en lat dag?
På de to dagene jeg skal være hjemme prøver jeg likevel å stå opp tidlig så jeg har en nogen lunde døgnrytme, men akkurat i dag var jeg så umenneskelig trøtt at jeg slumra altfor lenge. Jeg vet veldig godt at man egentlig ikke skal slumre fordi det ødelegger søvnkvaliteten betraktelig, men jeg klarte altså bare ikke å la være i dag. Det endte med at jeg slumra i kanskje en halvtime med fem minutters mellomrom, og bare lå og browsa på Facebook i nesten en time før jeg klarte å stå opp.
Det gikk helt greit å stå opp, jeg gikk på badet, kledde på meg og gikk ut på kjøkkenet for å lage frokost. Når jeg spiser frokost pleier jeg alltid å sette på en episode med Charmed. Så blir det en til, så en til, så en til... Og til slutt klarte jeg å sovne. Jeg tok en powernap etter å akkurat ha stått opp. Jeg regner med folk skjønner hvor utrolig slitsomt det er å spise to brødskiver.
Da jeg våkna igjen, tenkte jeg at å sminke meg vil hjelpe meg å våkne. Og det gjorde det for så vidt. Og særlig etter at jeg faktisk fikk volum i håret! For dere som kjenner meg veldig godt, vet at jeg sliter meg halvt ihjæl med det flate, nordiske håret som ikke biter på noen produkter. Men i dag, dere...
Det er så uvant for meg at jeg nesten føler meg som Eli Hagen. Har jo det berget på huet plutselig. (Jeg klarer forresten ikke å ta selfie med én hånd med denne Samsungen. Hvordan gjør man det?)
Bub foreslo at jeg skulle løpe meg en tur fordi jeg var så slækk. Mennnneeee... Nei. Kanskje jeg burde. Kanskje han syns jeg er fet. (Neida?)
Det skal også sies at det er utrolig deilig å ha slike dager også, det å bare være helt alene og gjøre akkurat det jeg selv vil. Jeg er hva man kaller introvert, og trenger å ha litt tid for meg selv uten at alle mennesker i verden skal gå meg på nervene. Det kan skje spesielt fort hvis jeg ikke er hjemme i mitt eget hjem, og hvis folk er rundt meg over flere dager hele tiden og forventer å alltid prate sammen. Eller hvis jeg får en telefon fra en person skal snakke dritlenge om alt og ingenting. Spørre meg om ting og sånn. «Ja, hvordan går det med deg, da? Har det skjedd noe spennende i det siste?»
...
Nei, det har ikke det. Jeg lever hver dag, spiser middag hver dag, jeg driter hver dag og står opp av senga hver dag. Det skjer sjeldent noe nytt, og hvis det gjør det skal du være den første som får vite det. Hvis jeg orker å snakke i telefonen. Og gjør det jeg ikke det, ligger jeg mest sannsynlig ikke på sykehus, eller havnet i en trafikkulykke.
Nå høres jeg jammen meg negativ ut! Jeg er ikke det, altså. Faktisk så er jeg ganske så løsningsorientert, og en av de mest positive menneskene jeg vet om – rett etter mamma. Det bare krever litt alenetid for å opprettholde den positive energien :) Og nei, det har ingenting med deg å gjøre. Det er den klassiske «det er ikke deg, det er meg» -politikken, og det er helt greit.
La oss elske hverandre, og gi hverandre litt alenetid <3
(Ellers har jeg veldig lyst til å lage en YouTubevideo sammen med noen hvor vi tester ut det å sminke oss i blinde. Vil du være med?)
Hva pleier du å gjøre på en lat dag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!