Valg og magi

Helt fra jeg sykla på min lille, oransje (eller var den turkis?) sykkel til barneskolen hver dag har jeg elsket å skrive. Favorittfagene mitt var norsk, engelsk og natur og miljø, av og til samfunnsfag hvis vi skulle skrive eller tenke på noe artig. Å skrive stil var noe av det beste jeg visste, og stilen min ble lest høyt i klassen både titt og ofte. Fantasien skal ingen ta fra meg, det skal jeg ha. Hvis jeg syns det ble for lite skriving, tok jeg saken i egne hender og skrev historier på data'n hjemme. Den tok jeg med meg til frøkna mi, og hun leste den gjerne høyt.

Så åpnet jeg øynene for medier. Det å ta bilder, filme, redigere og lage noe magisk ut av noe som i utgangspunktet var ganske simpelt, lot kreativiteten min flomme. Siden den gang har jeg vært fast bestemt på at medier og/eller tekst er noe jeg ønsker å drive med.

For eksempel å kunne skape noe som dette:

Jeg prøver fremdeles å finne ut av hvordan man kan få et så utrolig godt resultat av HDR-fotografering. Kanskje Notre Dame er magisk nok i seg selv.

Etter hvert ble vi introdusert til mer seriøse tekster om historiske skikkelser, bruken av fremmedord og henvise til kilder. Først hatet jeg det. Jeg savnet så fælt å kunne skrive helt vanlig, sånn jeg snakka sjøl eller fant på sjøl uten å bekymre meg over feilsitering, plagiat eller ukorrekte opplysninger. Slik fant jeg blogg. På den tiden var ikke blogg noe særlig stort, og kanskje ingen kunne forutse hvor stort det ville bli heller, så jeg pøsa ut med personlige meninger og tanker. Å skrive blogg er en læringsprosess, og man må tenke over hva man skriver, siden hvem som helst kan komme og lese. Tidligere har jeg ikke vært så flink til å tenke over det jeg skriver, men jeg tror og håper at jeg har lært nå. I hvert fall litt.

Haha, så er det poenget da, dere. Poenget er at jeg kan se en rød tråd gjennom oppveksten, livet og interessene mine. Jeg liker å skrive. Og å holde på med medier.

Om du har tatt en bachelor i noe, har du tenkt etterpå «Shit. Kanskje jeg har valgt feil utdanning»? 

...Det har jeg. Det kan ha noe med at studiet jeg gikk på ikke var helt som jeg trodde, og mange av fagene var litt irrelevante for dagens teknologi og utvikling. Jeg kan for eksempel pryde med viten om hvilken fiberretning et vanlig ark har. Hvilken dag jeg får bruk for den kunnskapen gjenstår å se, men vi lærte nå i hvert fall det. Vi lærte også hvilket blekk som skal i hvilken skriver for å få forskjellige resultater. Hjemme har jeg en fotoprinter med fotoark eller vanlige ark. That's it. Trykkerier er i ferd med å dø ut. Fotofag, for eksempel, hadde vi ikke i det hele tatt. Her var det viktig med egne prosjekter. Det er det kanskje uansett.

Når det er sagt, er jeg meget fornøyd med bacheloroppgaven vår. Vi fikk velge tema selv, og da forsket vi på radiotilbud for eldre barn. Det var veldig spennende, og vi hadde en super veileder som fikk oss helt på toppen av linja vår. Jeg har aldri skrevet så mye i hele mitt liv, og jeg savner det. Jeg savner å skrive og forske, og utvikle noe.

Tenk om man kunne jobbe med det man ønsket aller mest. Det må være drømmen.



Hva er drømmejobben din?