Hver gang jeg kjører bil, høres P3 på radioen. Det har blitt en del P3 Morgen på meg, siden jeg som regel kun kjører bil til og fra jobb. I dag snakket de om norske skuespillere, og det førte meg av en eller annen grunn til Sverige, Broen og Saga Norén. Også begynte jeg å savne den serien skikkelig. Det har skjedd så mange ganger at jeg har begynt å savne en serie noe så veldig, og innbiller meg av en eller annen grunn at rollene er ekte personer. Som for eksempel Dr. Who. På data'n min er det nærmest umulig å laste ned noe da det tar vinter og vår, så jeg ser hovedsakelig alt jeg kan på Netflix. Så blir det tomt, men jeg vet det finnes mer der ute og det knuser hjertet mitt. Det er nesten så jeg blir barnslig opptatt av at det finnes mer, og sutrer inni meg (noen ganger utenpå også) over at jeg ikke får se det med én gang. Egentlig er det litt flaut at jeg er sånn, men hva skal man gjøre, liksom. Just another day at the office.
Mens vi snakker om Broen, så begynte jeg å tenke på hvor utrolig god kvalitet det har blitt i Norden når det gjelder film og serier de siste ti-femten åra! Okei, kanskje Sverige har vært hakket (les; flere hakk) bedre enn Norge i å lage film og serier i all tid, og har spytta ut den ene fete filmen og serien etter den andre (i hvert fall for oss som elsker krim). Av en eller annen grunn føler jeg svenske skuespillere også er mye bedre enn norske. Kanskje det er fordi jeg kan høre så godt hvor falskt det er på mitt eget språk og dialekt, enn til vår søte bror. Men igjen så gjelder det også dialekter. Er en skuespiller fra Bergen for eksempel, så høres det mye mer naturlig ut enn Oslo-dialekta. Kan noen fra Bergen be- eller avkrefte denne myten? La oss ta Hotell Cæsar som et eksempel. Hvor kunstig snakker ikke de sammen? Hvor lite sannsynlig er all den dramaen som skjer under samme tak med de samme folka? Kanskje jeg ikke er vant til slike melodramatiske mennesker rundt meg, og kanskje du har en familie som har en eller flere skruer løs på den dumme måten. Gjerne fortell meg om dem, i så fall. Kanskje det kan bli en god idé til TV-serie. Ikke at jeg personlig vil lage filmen. Kanskje vi kan jobbe med et manus. Det hadde vært helt rått, egentlig.
Kilde
Er det forresten noen som husker en serie som het De besatte på NRK? En norsk-svensk serie med blant annet Eva Röste og Hallvard Holmen. Jeg har så latterlig lyst til å se serien på nytt igjen, men jeg kan ikke finne den noen steder. Den er fra 2003, og ble sendt på høsten samme år. Anyone? ...hello?
Nei og nei, det er jammen mange bra serier ute og går, og som både en velsignelse og forbannelse lever jeg meg så inderlig inn i dem alle sammen. Hvis den er spennende nok, da.
Mange syns kanskje jeg har en litt merkelig smak når det gjelder hva jeg velger å se på. For eksempel er en av de morsomste filmene jeg har sett noen gang Napoleon Dynamite, The whole 9 yards, Anchorman, generelt Jim Carrey og Rowan Atkinson. Komikere som Eddie Murphy, Seth Rogen, Jack Black, Jason Sudeikis blir enten for masete, eller så forholder de seg væl mye nedi underbuksa til at jeg skal le. Jeg er for all del sykelig barnslig, men akkurat når det gjelder humor må den være litt mer subtil, sarkastisk eller eventuelt intelligent. Som for eksempel Louis CK, Ricky Gervais og Amy Schumer. De er fantastiske. Og disse er bare noen eksempler, det finnes selvfølgelig flere personer jeg elsker eller ikke, men du skjønner greia. Jeg syns også serien Narcos og Game of thrones var/er kjedelig, selv om de ikke er det, men kjedelig på min måte om du skjønner? Antakelig ikke. Jeg skjønner det ikke selv. Samma det.
Kilde
Om det har vært en rød tråd, spør du? Tja, det vet jeg sannelig ikke. Men sånn ble det jammen, og jammen har du lest alt sammen også.
Hva er dine favoritter/verstinger?
Mens vi snakker om Broen, så begynte jeg å tenke på hvor utrolig god kvalitet det har blitt i Norden når det gjelder film og serier de siste ti-femten åra! Okei, kanskje Sverige har vært hakket (les; flere hakk) bedre enn Norge i å lage film og serier i all tid, og har spytta ut den ene fete filmen og serien etter den andre (i hvert fall for oss som elsker krim). Av en eller annen grunn føler jeg svenske skuespillere også er mye bedre enn norske. Kanskje det er fordi jeg kan høre så godt hvor falskt det er på mitt eget språk og dialekt, enn til vår søte bror. Men igjen så gjelder det også dialekter. Er en skuespiller fra Bergen for eksempel, så høres det mye mer naturlig ut enn Oslo-dialekta. Kan noen fra Bergen be- eller avkrefte denne myten? La oss ta Hotell Cæsar som et eksempel. Hvor kunstig snakker ikke de sammen? Hvor lite sannsynlig er all den dramaen som skjer under samme tak med de samme folka? Kanskje jeg ikke er vant til slike melodramatiske mennesker rundt meg, og kanskje du har en familie som har en eller flere skruer løs på den dumme måten. Gjerne fortell meg om dem, i så fall. Kanskje det kan bli en god idé til TV-serie. Ikke at jeg personlig vil lage filmen. Kanskje vi kan jobbe med et manus. Det hadde vært helt rått, egentlig.
Kilde
Er det forresten noen som husker en serie som het De besatte på NRK? En norsk-svensk serie med blant annet Eva Röste og Hallvard Holmen. Jeg har så latterlig lyst til å se serien på nytt igjen, men jeg kan ikke finne den noen steder. Den er fra 2003, og ble sendt på høsten samme år. Anyone? ...hello?
Nei og nei, det er jammen mange bra serier ute og går, og som både en velsignelse og forbannelse lever jeg meg så inderlig inn i dem alle sammen. Hvis den er spennende nok, da.
Mange syns kanskje jeg har en litt merkelig smak når det gjelder hva jeg velger å se på. For eksempel er en av de morsomste filmene jeg har sett noen gang Napoleon Dynamite, The whole 9 yards, Anchorman, generelt Jim Carrey og Rowan Atkinson. Komikere som Eddie Murphy, Seth Rogen, Jack Black, Jason Sudeikis blir enten for masete, eller så forholder de seg væl mye nedi underbuksa til at jeg skal le. Jeg er for all del sykelig barnslig, men akkurat når det gjelder humor må den være litt mer subtil, sarkastisk eller eventuelt intelligent. Som for eksempel Louis CK, Ricky Gervais og Amy Schumer. De er fantastiske. Og disse er bare noen eksempler, det finnes selvfølgelig flere personer jeg elsker eller ikke, men du skjønner greia. Jeg syns også serien Narcos og Game of thrones var/er kjedelig, selv om de ikke er det, men kjedelig på min måte om du skjønner? Antakelig ikke. Jeg skjønner det ikke selv. Samma det.
Kilde
Om det har vært en rød tråd, spør du? Tja, det vet jeg sannelig ikke. Men sånn ble det jammen, og jammen har du lest alt sammen også.
Hva er dine favoritter/verstinger?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!