Vårt frie, kjære og friske land Norge hvor våre forfedre kjempet med nebb og klør for å befri oss fra både Danmark og Sverige, og beskyttet under nazitysklands innovasjon. I dag har beboerne i Norge det altfor godt, og klager og syter over den minste lille endring, eller uttalelser fra politikere som ikke gikk rett hjem. Da må regjeringa gå. Regjeringa som bygger på verdier og utførelser basert på den samme grunnloven vi fikk i 1814. Likevel finner vi til stadighet en eller annen idiot (ja, nemlig) som skal kommentere som bedrevitere eller få rus av å hetse folk de ikke engang kjenner. Kanskje fordi noen har gjort noe utradisjonelt, dummet seg ut eller syns store lepper er pent. Ja, det er ytringsfrihet som gir deg full rett til å si akkurat det du mener. Og av og til er det helt greit. Andre ganger absolutt ikke.
Jeg skal fokusere mer på alt som ikke er greit. Selvfølgelig er kommentarer som "du ser ut som en ballong" om noen har brukt i overkant mange timer på gymmen upassende. Selvfølgelig er hets og hat uaktuelt å ytre offentlig. Men i den siste tiden har det blitt så utrolig mye man ikke får lov til å si lenger. At man plutselig ikke fikk lov til å si "neger" lenger kom for en stund siden nå, og barnesanger vi vokste opp med måtte endres, og vi måtte passe på hva vi sa om innvandrere eller afroamerikanere. Akkurat det ordet er enkelt å forstå hvorfor. Så kommer alle de andre ordene. Vi får ikke lenger lov til å si utlending, sigøyner, guling, homo, mongo, innvandrerbutikk eller lignende heller.
Mange av disse ordene er helt greie å slutte med, det er mange ord jeg unngår selv. Språksjikanering har blitt en helt egen greie, og mange ganger har det god grunn for å tiltrå. Men så kan jeg ikke la vær å tenke på hvor annerledes det hadde vært om jeg var farget selv. Da kunne jeg egentlig sagt akkurat det jeg ville uten at noen dro rasismekortet mot meg. Jeg som en hvit person føler jeg ikke kan si noe som helst lenger, fordi en gang for lenge siden var det noen fra USA som tok afrikanere som slaver. Så klart finnes det rasisme i denne verden, men jeg føler meg av og til dratt over samme kam som KKK.
Hva er egentlig så stygt med å si homo, for eksempel? Eller neger? Det var helt uskyldige ord til en dag noen plutselig ble fornærma over det. Som barn ble jeg lært opp av barne-tv (!) til å si neger om en person hadde fullstendig motsatt farge på huden som meg, og som barn (og frem til i dag, for så vidt) mente jeg aldri noe vondt med det. Jeg var for liten til å forstå hva som skjedde under Apartheid, slavehandelen eller at det kunne være en vond påminnelse.
Et ord blir ikke stygt så lenge personen(e) som omtales ser på det som en vanlig ting. Homo ble ikke stygt før noen brukte det i en negativ sammenheng (damn you), og mongo er bare en kortere versjon av mongoloid.
Og rasisme, det kan faktisk gå begge veier. Men som hvit får jeg ikke lov til å si noe. Da er man rasist, nemlig. Og det er også rasistisk, men vi får ikke lov til å bli fornærma av det.
Kanskje det bare er meg, som innerst inne ber alle personer i hele verden om å ta seg sammen og begynne å tåle litt mer. Folk har blitt så sabla hårsåre. Hvor ble de hardhudede av? Er du hardhudet spiller det for så vidt ingen rolle hvilken farge du har. Heller ikke legning, tilstand eller situasjon.
Jeg regner med å få reaksjoner på dette innlegget, og jeg vil understreke at jeg er fullstendig klar over at enkelte mennesker har opplevd mye vondt. Dere tenker kanskje også at jeg ikke er klar over hvor godt jeg har det som sliter med verken eller. Jeg er fullstendig klar over at jeg skal være glad jeg ble født frisk, og til et så flott land som Norge. Det er jeg takknemlig for hver dag, men vi har alle en historie, og enkelte har kanskje opplevd ekstra mye vondt. Jeg har også opplevd et og annet.
Jeg vet ikke. Kanskje jeg er naiv eller trangsynt. Kanskje jeg er en idiot og bare ikke skjønner. Kan vi ikke bare være glade i hverandre og gi hverandre kos og klem hver dag? Det syns jeg er lurt.
SUSS PÅ TRUTEN!
Har du opplevd noe lignende? Del gjerne tankene dine også; hva mener du?
Jeg skal fokusere mer på alt som ikke er greit. Selvfølgelig er kommentarer som "du ser ut som en ballong" om noen har brukt i overkant mange timer på gymmen upassende. Selvfølgelig er hets og hat uaktuelt å ytre offentlig. Men i den siste tiden har det blitt så utrolig mye man ikke får lov til å si lenger. At man plutselig ikke fikk lov til å si "neger" lenger kom for en stund siden nå, og barnesanger vi vokste opp med måtte endres, og vi måtte passe på hva vi sa om innvandrere eller afroamerikanere. Akkurat det ordet er enkelt å forstå hvorfor. Så kommer alle de andre ordene. Vi får ikke lenger lov til å si utlending, sigøyner, guling, homo, mongo, innvandrerbutikk eller lignende heller.
Mange av disse ordene er helt greie å slutte med, det er mange ord jeg unngår selv. Språksjikanering har blitt en helt egen greie, og mange ganger har det god grunn for å tiltrå. Men så kan jeg ikke la vær å tenke på hvor annerledes det hadde vært om jeg var farget selv. Da kunne jeg egentlig sagt akkurat det jeg ville uten at noen dro rasismekortet mot meg. Jeg som en hvit person føler jeg ikke kan si noe som helst lenger, fordi en gang for lenge siden var det noen fra USA som tok afrikanere som slaver. Så klart finnes det rasisme i denne verden, men jeg føler meg av og til dratt over samme kam som KKK.
Hva er egentlig så stygt med å si homo, for eksempel? Eller neger? Det var helt uskyldige ord til en dag noen plutselig ble fornærma over det. Som barn ble jeg lært opp av barne-tv (!) til å si neger om en person hadde fullstendig motsatt farge på huden som meg, og som barn (og frem til i dag, for så vidt) mente jeg aldri noe vondt med det. Jeg var for liten til å forstå hva som skjedde under Apartheid, slavehandelen eller at det kunne være en vond påminnelse.
Et ord blir ikke stygt så lenge personen(e) som omtales ser på det som en vanlig ting. Homo ble ikke stygt før noen brukte det i en negativ sammenheng (damn you), og mongo er bare en kortere versjon av mongoloid.
Og rasisme, det kan faktisk gå begge veier. Men som hvit får jeg ikke lov til å si noe. Da er man rasist, nemlig. Og det er også rasistisk, men vi får ikke lov til å bli fornærma av det.
Kanskje det bare er meg, som innerst inne ber alle personer i hele verden om å ta seg sammen og begynne å tåle litt mer. Folk har blitt så sabla hårsåre. Hvor ble de hardhudede av? Er du hardhudet spiller det for så vidt ingen rolle hvilken farge du har. Heller ikke legning, tilstand eller situasjon.
Jeg regner med å få reaksjoner på dette innlegget, og jeg vil understreke at jeg er fullstendig klar over at enkelte mennesker har opplevd mye vondt. Dere tenker kanskje også at jeg ikke er klar over hvor godt jeg har det som sliter med verken eller. Jeg er fullstendig klar over at jeg skal være glad jeg ble født frisk, og til et så flott land som Norge. Det er jeg takknemlig for hver dag, men vi har alle en historie, og enkelte har kanskje opplevd ekstra mye vondt. Jeg har også opplevd et og annet.
Jeg vet ikke. Kanskje jeg er naiv eller trangsynt. Kanskje jeg er en idiot og bare ikke skjønner. Kan vi ikke bare være glade i hverandre og gi hverandre kos og klem hver dag? Det syns jeg er lurt.
SUSS PÅ TRUTEN!
Har du opplevd noe lignende? Del gjerne tankene dine også; hva mener du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!