Automatisk best kandidat

På nettsidene til NRK i dag, var det snakk om Synne som elsket å ta bilder. Hun droppet videregående for å satse på fotografi og kan snart titulere seg som fotografmester. Så kom jeg over dette sitatet av verksmester Bjarte Bjørkum

«Men hvis en person som Synne har vært lærling i fire år er jo hun allerede en profesjonell fotograf. Det neste trinnet for henne er jo å bli fotomester. Og en mester, det er jo en mester.»

For all del, Synne er nok mye flinkere enn jeg noen gang kan drømme om å bli (ikke at jeg drømmer så mye om det), og at hun i det hele tatt bygger sine egne kameraer er utrolig imponerende. Men hvis vi ser på andre personer som driver med helt andre ting, så måler de kunnskap etter hvor mange år man har holdt på med en ting. Noe som i og for seg virker veldig fornuftig. Problemet er at dette ikke gir like sjanser for en med naturlig gave for faget, eller som har lært seg noe på egenhånd. Nei, da går det ikke. Det kan også være snakk om en masterstudent som så vidt har klart seg gjennom bacheloren, eller har surfet gjennom på andre via gruppearbeid. På papiret står det at denne personen har en bachelor eller en master, og blir automatisk sett på som flink i faget. Det er ikke bare å holde ut i så og så mange år, så er man en mester. Men det er sånn vi måles, dessverre.

Kilde

For ikke å snakke om erfaring. Du kan være så flink du bare gidder, men om det ikke står på papirene kan du bare glemme det. Ikke ser de på karakterer, heller, i hvert fall ikke på de stedene jeg har søkt. Erfaring var noe av det jeg slet mest med da jeg skulle søke jobb. Av de få som faktisk gadd å svare på søknaden min, skrev de bare at de hadde allerede funnet en aktuell kandidat med erfaring og mer bakgrunn innen feltet. Tenk om jeg hadde passet mye bedre, siden jeg personlig brant for tema? Det kan du ikke lese på et papir.

«Det neste trinnet for henne er jo å bli fotomester. Og en mester, det er jo en mester.»

I Synnes tilfellet mestrer hun garantert alt av fotoapparater, utstyr og framkalling, for hun kan vise til noe fysisk. En portefølje, som i mange kreative bransjer er en del av jobbsøknader. Og det liker jeg godt. Problemet mitt er alle de andre fagfeltene skal ha nummer og ord skrevet ned på et papir som på ingen måte viser til faktisk talent. 

På ungdomsskolen gikk jeg i klasse med en som fikk gode karakterer i omtrent alle fag. Men da jeg snakket med han om et tema, kunne han omtrent ikke tenke selv. Han måtte finne teksten i boka og si dem med andre ord. Har man egentlig lært noe da? Ja, du får gode karakterer, for læreren vil selvfølgelig at du kan pensum. Men jeg tenker at så lenge det ikke får deg til å tenke videre, eller tenke selv, så gjør det ikke nytta si like godt. For eksempel historie. Slik jeg tenker det, holder det ikke bare å kunne årstall og huske hva som skjedde hvor. Her mener jeg at man må kunne bruke denne kunnskapen til å tenke med et nytt perspektiv, og kanskje utvikle tankemåten til å bli mer konsekvens på hvordan du handler i situasjoner. Nå er Donald Trump med i valgkampen i USA, og har skremmende mange tilhengere. De husker kanskje ikke Hitler under annen verdenskrig.

Kilde

Beklager langt innlegg, her har du en potet.

Kilde