Hønerumper

Siden vi begge pendler til Oslo og tjener pengene våre der, blir det ofte sene kvelder. Spesielt for Bub sin del, som i tillegg til å pendle til Oslo S må ta bussen videre til Nydalen. Han er hjemme ca. 17.45 hver dag. Med meg er det litt friere, og er jeg heldig er jeg hjemme til «Hele Storbritannia baker», noe som er favorittserien min av det jeg må se reklame til.

Poenget er at skal vi dusje, må vi gjøre det på kvelden som igjen resulterer i at vi må legge oss med vått hår. Mens Bub våkner som Silkesvarten, er mine resultater et rottereir av et hode på morran. Det som er spennende med en sånn vane da, om vi skal se på dette med en liten jentunges øyne, er at man aldri vet hvilken sveis man har for dagen. Noen ganger har jeg så mye volum at Eli Hagen blir sjalu, mens andre dager er jeg redd for hva som kan ha flytta inn i løpet av natten. Hønerumpe er et kjent begrep på disse traktene.

Manken er en kvinnes stolthet, sies det, og jeg kan ikke si meg uenig. Bare nevn en sveis eller noe å gjøre med håret – jeg har sikkert gjort det. Til og med utstående fletter for å ligne på Pippi har jeg hatt. Egentlig irriterer det meg litt at det er så lenge siden at jeg ikke kan huske hvordan frisøren gjorde det. Ikke husker jeg anledningen heller, men det var sikkert noe skikkelig kult.

Her ser du meg i all min prakt på dassen her på jobb. Siden jeg har blitt en stor jente syns jeg det å ta selfie offentlig er helt grusomt pinlig, så jeg tenkte å finne meg et privat sted. Tydeligvis er det mye trafikk på dassene om morran, så jeg måtte lete etter en do et annet sted i bygget. På den tiden jeg låste meg inn, var det to som røska i døra og antakelig måtte gjør det doen er til, men der stor jeg og tok selfie. Så da gjorde jeg som hvem som helst ville gjort; dro ned, skrudde på vasken og trakk papir - kun for lydens skyld. Vi holder dette mellom oss.

I dag er en sånn dag hvor jeg sovnet med semivått hår, som kunne gi hvilke som helst utfall i dag. Som den selverklærte trolljenta som jeg er, kunne jeg ikke vært med fornøyd med resultatene i dag. Her er det høyde der det skal være høyde, bust der jeg liker det, fall som går nogen lunde riktige veier og matt hår. På framsiden i hvert fall. Jeg har enda til gode å se åssen det ser ut bak. Og det vet jeg ikke om jeg tør enda. Når jeg kjenner med hånda, kjennes det mistenkelig ut som begynnelsen av en avansert hønerumpe.

I verste fall har vi alltids lue.

Hvilken sveis er din favorittsveis?