Hver dag jeg kommer hjem fra
jobb, rekker jeg enten Hele Storbritannia Baker, eller hvis jeg kommer hjem
senere rekker jeg å se på Kakekrigen. Hvis jeg ikke rekker noen av delene, ser
jeg til nøds på Cake Boss eller Masterchef. Det blir med andre ord kulinariske
tv-program på meg daglig, og jeg tror nesten jeg har utviklet en form for avhengighet.
Blant favorittene ligger også Idas fristelser, og jeg hadde gitt mye for å være
venninna hennes. Ho er så søt og flink, og virker som en god venninne. Merkelig
hvordan folk utvikler et slags forhold til mennesker man egentlig ikke aner
hvem er (ref. dette innlegget). Men samtidig litt irriterende fordi ho er så pen og tynn til tross for alle søtsakene... Sånn har ikke jeg det, i hvert fall.
Egentlig liker jeg ikke å se
på Cake Boss, så du kan jo spørre hvorfor jeg ser på det. Jeg vet det ikke selv
engang. Kakene de lager der er kun basert på sukkerbrød, smørkrem og fondant
med forskjellige farger, klasker det sammen til å bli noe som ligner på noe
annet og kaller det kake. Da jeg jobbet i USA og bodde der over en lengre periode, unngikk jeg ikke å smake på noen av søtsakene de lagde der. En av
sjefene mine kom på jobb en gang med et brett oppskårne fudge-karameller, som
i utgangspunktet høres helt nydelig ut. Det smakte altså så grusomt søtt at det
eneste jeg smakte var sukkeret. Selvfølgelig måtte jeg stå der og late som jeg
digga det, siden det var sjefen min som hadde laget det hjemme og ville dele
med oss. Så tanken var koselig, og vi satt alle pris på engasjementet for å
gjøre det hyggelig for oss på «kontoret». Men da vi tok en bit, kunne jeg
se på samtlige fjes at dette her… det kunne like gjerne vært komprimert sukkerspinn. Du
vet, hvis du som liten hadde laget kake, vafler eller kjeks helt selv, og
bestefar skulle smake og mene det var godt uansett fordi du hadde laget det til
ham, men så hadde du tatt salt i stedet for sukker? Litt sånn reaksjon var det.
For all del, nordmenn er
også glad i søtsaker, og kanskje særlig svensker for å nevne de også, men for min del ønsker i hvert fall jeg at det generelt skal smake noe. Det søte skal bare være med på å
fremheve, på samme måte som salt skal fremheve andre retter. Kanskje amerikanerne liker å
tygge på sukker, hvem vet, men når du i tillegg tar flere hundrevis av dollar
for en kake slik Cake Boss gjør, hadde i hvert fall jeg forventet at det smakte
noe annet enn sukker.
Ja, kakene ser flotte ut, og
Buddy er sikkert en veldig flink konditor når han lager andre ting. Men jeg
blir faktisk lei meg når jeg ser gjestene ta seg et stykke kake og får en halv
meter tykk sukkerbunn med et papirtynt lag med krem oppå.
Hva mener du? Hvordan skal kaka di smake?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!