torsdag 7. april 2016

Dream a little dream of me

Før noen misforstår må jeg understreke at i innlegget mitt om Trondheim, var det på ingen måte et stikk til mine kolleger i Oslo. Her var det rent og skjært snakk om folk i byene generelt - ingen jeg personlig pekte på.

Sånn. La oss gå videre.



I natt  drømte jeg at en skikkelig stor fylling over flere tenner ble røska ut sammen med en karamell eller hva jeg tygde på, sånn at jeg gikk rundt med åpne tenner. Jeg er litt usikker på om det var et mareritt eller ikke, for det var ikke vondt, men jeg var livredd for at det skulle ise til hele tiden. Ellers drømte jeg at vi (jeg husker ikke hvem "vi" er, men vi var vi) var på tur til et eller annet gammelt hus, som kan se ut som en gammel villa. Du vet, med spisse tak, hvitmalt eksteriør, farget glass på dobbeltdører som fører ut til hagen med epletrær og hengeplanter i potter. Inne var det gamle mørke møbler, og det beste av alt - mange katter. Jeg tror det startet med to eller tre katter, blant dem var Figaro. Etter hvert som vi begynte å lete etter resten, for en var tydeligvis borte fra hun som klarte å holde styr på dem, dukket det opp en til her og en til der. Til slutt tror jeg vi var oppi 8-10 katter som bare vimsa rundt i huset som vi prøvde å samle hele tiden uten hell. Det var jo litt koselig også da, for veldig mange av disse kattene skulle kose, ligge på fanget og bare nuffeduffeluffe.

Det var herlig.

Pusekatter =^^=

Hvordan i all verden kommer slike drømmer opp i hodene på folk? Selv har jeg de sykeste drømmene jeg ikke kan forestille meg i bevisst tilstand engang, eller så kan jeg ha så mareritt om noe som egentlig ikke er skummelt i det hele tatt når jeg våkner og tenker over det. En del i starten av forholdet mitt med Bub, som heldigvis har avtatt en god del siden, drømte jeg om andre jenter, at han ikke var glad i meg lenger og så videre. Og drømmene er så ekte, at drømmer jeg om noe trist kan jeg våkne i en tåredam på puta og fortsette å gråte før jeg legger meg igjen, jeg kan vekke meg selv ved av at jeg ler høyt eller prøver å fortelle en vits, eller jeg kan våkne med et bankende hjerte av redsel for noe så banalt som et vannglass.

Da jeg gikk psykologi på Lillehammer, ble jeg med på et drømmekurs om hvordan man kunne tolke drømmene. Egentlig satt jeg ikke igjen med så mye konkret, det ble liksom litt som en spådom som snakker i gåter og som kan passe med flere ting du ser eller opplever.

Skulle hatt en drømmetyder, ass.



Hva pleier du å drømme om?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Så hyggelig at du vil si noe!