Det syns jeg ofte er veldig vanskelig. For jeg har aldri vært den personen med flest venninner, og jeg har tatt meg selv i å bekymre meg over fremtidig baby shower. Har jeg nok venninner til å i det hele tatt ha noe sånt? Også har jeg tenkt på utdrikningslag. Skal det bare være jenter der, så kan det bli ganske stusselig. På stående fot kan jeg komme på tre-fire nære venninner, hvor ei av de er kjæresten til lillebroren min. Kanskje de ikke har skjønt at de er nær meg engang, for jeg er veldig dårlig på å uttrykke kjærlighet ovenfor andre jenter. Dårlig til å holde kontakten også.
Så har jeg vært i en situasjon eller to hvor ei venninne av meg har hatt en annen venninne på besøk, og de pratet om alt mellom himmel og jord. Det var spesielt et tema der vi bare måtte prøve ut den restauranten, for det var så godt mat der. Og da ho ene nevnte at hun ikke hadde vært der, var reponsen "hæ? Har du ikke vært der?!"
...nei? For det første er det i en annen by, og for det andre er det dyrt å spise der. Og satt på spissen skal det bare ut igjen, og da er det ikke til å kjenne igjen uansett.
Mulig det er jeg som ikke er så fisefin på noe som helst, men å bare anta at alle har de samme forutsetningene og mulighetene for å oppleve akkurat det andre opplever, syns jeg personlig blir litt rart. Ikke at det er noe feil ved det, bare anbefal i vei. Men ikke bli så sjokkert over at du sitter alene med opplevelsene. Sånn tenker jeg da, og det er kanskje helt gresk for andre. Sånn sett er vi forskjellige, og godt er det :)
Når det gjelder kamerater derimot, er saken en helt annen. Gjennom livets dager har jeg skaffet betydelig flere kamerater enn venninner, rett og slett fordi jeg er skrudd sammen slik at et vennskap er enklere med det motsatte kjønn. Det har så klart hatt sine fallgruver, og det har skjedd noen ganger at jeg må forklare at jeg ikke er interessert romantisk. Slik har jeg også mistet en del vennskapsforhold, og det er veldig trist. Følelser kan man ikke styre, dessverre, men jeg skal ikke klage. I dag har jeg det helt supert med de vennene jeg har. Får jeg for mange venner også, blir det vanskelig for meg å holde styr på dem. Så skal du være venninna mi må du belage deg på lite kontakt og masse prat de få gangene vi møtes. Jeg er fremdeles veldig glad i deg.
Når alt dette er sagt, skal det også nevnes hvor veldig deilig det er å ha en helt stereotypisk jentedag. Da snakker jeg med klisjeer helt opp til øra; romantisk film, popcorn, sminke, neglelakk, vin og alt som kan bæsje regnbuer. Det å i det hele tatt omfavne sitt kvinnelige jeg uten å føle seg fullstendig påklistra.
Hva er din typiske jentedag?
Så har jeg vært i en situasjon eller to hvor ei venninne av meg har hatt en annen venninne på besøk, og de pratet om alt mellom himmel og jord. Det var spesielt et tema der vi bare måtte prøve ut den restauranten, for det var så godt mat der. Og da ho ene nevnte at hun ikke hadde vært der, var reponsen "hæ? Har du ikke vært der?!"
...nei? For det første er det i en annen by, og for det andre er det dyrt å spise der. Og satt på spissen skal det bare ut igjen, og da er det ikke til å kjenne igjen uansett.
Mulig det er jeg som ikke er så fisefin på noe som helst, men å bare anta at alle har de samme forutsetningene og mulighetene for å oppleve akkurat det andre opplever, syns jeg personlig blir litt rart. Ikke at det er noe feil ved det, bare anbefal i vei. Men ikke bli så sjokkert over at du sitter alene med opplevelsene. Sånn tenker jeg da, og det er kanskje helt gresk for andre. Sånn sett er vi forskjellige, og godt er det :)
Når det gjelder kamerater derimot, er saken en helt annen. Gjennom livets dager har jeg skaffet betydelig flere kamerater enn venninner, rett og slett fordi jeg er skrudd sammen slik at et vennskap er enklere med det motsatte kjønn. Det har så klart hatt sine fallgruver, og det har skjedd noen ganger at jeg må forklare at jeg ikke er interessert romantisk. Slik har jeg også mistet en del vennskapsforhold, og det er veldig trist. Følelser kan man ikke styre, dessverre, men jeg skal ikke klage. I dag har jeg det helt supert med de vennene jeg har. Får jeg for mange venner også, blir det vanskelig for meg å holde styr på dem. Så skal du være venninna mi må du belage deg på lite kontakt og masse prat de få gangene vi møtes. Jeg er fremdeles veldig glad i deg.
Når alt dette er sagt, skal det også nevnes hvor veldig deilig det er å ha en helt stereotypisk jentedag. Da snakker jeg med klisjeer helt opp til øra; romantisk film, popcorn, sminke, neglelakk, vin og alt som kan bæsje regnbuer. Det å i det hele tatt omfavne sitt kvinnelige jeg uten å føle seg fullstendig påklistra.
Hva er din typiske jentedag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!