På hverdager (og i helger, for så vidt) elsker jeg å se på serier og filmer på Netflix. Til tross for at veldig mange mener Netflix har dårlig utvalg på bakgrunn av at det er veldig mye gammelt der, så er jeg veldig fornøyd. Mange gamle filmer er tross alt klassikere for en grunn, tenker jeg da.
Når jeg skal sette meg ned i sofaen med hånda dypt begravet nedi en tortillapose, kokesjokoladen eller lignende, så elsker jeg å se på intelligente filmer eller serier. Her om dagen for eksempel, så vi på Snatch, og senere Revolver. På grunn av tittelen på filmene så jeg for meg at detta måtte være filmer med uendelige scener med skyting, sprenging og løping. Vet nesten ikke om jeg tør å si det, men jeg hater actionfilmer. Det er så utrolig kjedelig når det bare dveler og aldri har fremgang i historien. Historien er nemlig det aller viktigste for meg. Før hadde jeg også kriterier om realistisk CGI, og det er det fremdeles, men ikke like mye lenger. Det er litt deilig, for da åpner det seg enda en verden.
Uansett, vi så på Snatch og Revolver, og gudameg! Guy Ritchie, du er jommen en grom kar. Om han også har skrevet manus i tillegg til å regissere det vet jeg ikke, men om han har skrevet manusene også... HELT. Rett og slett.
I tillegg ser vi nå på den moderne Sherlock Holmes-serien fra BBC Storbritannia. Igjen for min del, for første gang for Bub. I motsetning til meg, som gjerne kunne sett åresvis i strekk på serien, syns hver episode er litt for lang og må stålsette seg hver gang. Du vil ikke tro kampen jeg har satt opp for episodene, Benedict. Men du skal vite at jeg setter pris på det til slutt, Martin.
Poenget mitt er at alle disse eksemplene er av typen intelligente. Jeg skulle bare ønske jeg klarte å resonnere meg frem til slike ting jeg også, slik som for eksempel Sherlock kan. Forskjellen er nok at jeg hadde satt pris på å kjede meg, noe Sherlock ikke evner. Pitty.
Man må tross alt sette seg mål her i livet. Foreløpig har jeg lang vei å gå.
Ha det.
Når jeg skal sette meg ned i sofaen med hånda dypt begravet nedi en tortillapose, kokesjokoladen eller lignende, så elsker jeg å se på intelligente filmer eller serier. Her om dagen for eksempel, så vi på Snatch, og senere Revolver. På grunn av tittelen på filmene så jeg for meg at detta måtte være filmer med uendelige scener med skyting, sprenging og løping. Vet nesten ikke om jeg tør å si det, men jeg hater actionfilmer. Det er så utrolig kjedelig når det bare dveler og aldri har fremgang i historien. Historien er nemlig det aller viktigste for meg. Før hadde jeg også kriterier om realistisk CGI, og det er det fremdeles, men ikke like mye lenger. Det er litt deilig, for da åpner det seg enda en verden.
Uansett, vi så på Snatch og Revolver, og gudameg! Guy Ritchie, du er jommen en grom kar. Om han også har skrevet manus i tillegg til å regissere det vet jeg ikke, men om han har skrevet manusene også... HELT. Rett og slett.
I tillegg ser vi nå på den moderne Sherlock Holmes-serien fra BBC Storbritannia. Igjen for min del, for første gang for Bub. I motsetning til meg, som gjerne kunne sett åresvis i strekk på serien, syns hver episode er litt for lang og må stålsette seg hver gang. Du vil ikke tro kampen jeg har satt opp for episodene, Benedict. Men du skal vite at jeg setter pris på det til slutt, Martin.
Poenget mitt er at alle disse eksemplene er av typen intelligente. Jeg skulle bare ønske jeg klarte å resonnere meg frem til slike ting jeg også, slik som for eksempel Sherlock kan. Forskjellen er nok at jeg hadde satt pris på å kjede meg, noe Sherlock ikke evner. Pitty.
Man må tross alt sette seg mål her i livet. Foreløpig har jeg lang vei å gå.
Ha det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!