Wow, superdramatisk overskrift. Likevel sant, selv om ingen kan overleve livet, si. Sånn for å være godt voksen på internett. Du vet, sånne dikt i sirlig skrift, gjerne med et bilde av en sommerfugl, sola eller et hjerte. Kanskje til og med drømmefangere, ulver eller måne eller noe sånn. Vi har alle vært borti et lignende bilde. Ca sånn her:
Her har vi hele rulla, si.
Åååh, samme det da, Carina! Det var ikke det jeg skulle si. Som så ofte starter jeg dagen med å se gjennom nyhetsbilde i Østfold for å se om det har skjedd noe som er verdt å melde om, eller å lage innslag på. Da kom jeg over denne artikkelen:
Her har vi hele rulla, si.
Åååh, samme det da, Carina! Det var ikke det jeg skulle si. Som så ofte starter jeg dagen med å se gjennom nyhetsbilde i Østfold for å se om det har skjedd noe som er verdt å melde om, eller å lage innslag på. Da kom jeg over denne artikkelen:
Og jeg bare... shit. Vi har soverom rett ved den mest trafikkerte veien i hele Moss, den som går mot lyskrysset fra ferge-rundkjøringa. Om det gir mening? Der kjører biler, motorsykler og ikke minst trailere kontinuerlig. Dag. Og. Natt.
Når jeg legger meg om kvelden får jeg ikke sove, for den sabla motorveien sover aldri. Alltid skal det være et monster av en lydmaskin som skal bråke verre. Til slutt ser jeg ingen utvei enn å putte inn ørepropper, noe som er svært ubehagelig, for å kunne i det hele tatt starte drømmefasen.
Tage, hvis du ser dette innlegget, vær så snill og legg inn et forslag for bystyret om å sette opp en støyvegg langs veien. Hadde jeg vært millionær skulle jeg jaggu gjort det selv, men igjen så hadde jeg nok ikke bodd her jeg bodde. Det er ikke poenget, poenget er at jeg kan dø, Tage.
Mitt liv ligger i dine hender.
Ha det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!