Å være den gjennomsiktige

Åh, denne helga har vært ganske ålreit, med besøk fra Oslo. På dagen de kom var det mye bedre vær der de dro fra, så jeg fikk litt dårlig samvittighet for været vi hadde i Moss. Her var det overskya, og som de fleste vet er det lite å gjøre - spesielt i Moss - hvis været ikke tillater strender eller andre typer uteaktiviteter. Vi gikk oss en tur likevel, så dukket jammen sola opp til slutt den også. Nå skal det sies at besøket vi fikk var søstra til Bub og kjæresten hennes, som nylig har vært i Spania. Bub er naturlig brun, noe som naturligvis søstra hans er også, pluss at besøket allerede hadde farge fra Spania.

I korte trekk betyr det at jeg var den hviteste av de alle, som kan illustreres slik:

Har du noen sinne sett noen som er så hvit som meg på dette bildet? Selv liker jeg å tro det på grunn av at jeg sitter rett under lyset, noe som stemmer delvis, men poenget er likevel at jeg absolutt er blekest. På bildet over vant forresten Chile over Argentina i Copa America for første gang siden ever. De har aldri greit å slå Argentina i en finale noen sinne før, så i går var jeg vitne til noe historisk! Det ække hver dag. Men tilbake til meg.

Så etter noen timer ute i  kveldssola, klarte jeg selvfølgelig å bli solbrent. På den ene siden.

Nok en gang sitter jeg litt i lyset, så skillet ser kanskje ikke like heftig ut som i virkeligheten. Bildet ble tatt her jeg sitter akkurat nå, så slik er situasjonen.

I dag, søndag, ble det meldt om elendig vær og at temperaturene kom til å få en helomvending. Det har foreløpig ikke stemt, heldigvis, og denne dagen er en av de varmeste på lenge. Sola uteblir litt vel ofte, da. Det stoppet oss ikke i å stikke på stranda, og vi var heldige å få med oss litt av den digre, gule stjerna på himmelen. Hvis man tenker seg nøye om hvor stor sola er, forresten, så innser man hvor utrolig bitteliten man er og det kan bli vanskelig å se for seg meningen med livet. Men samme det.

Som nevnt er jeg blekest, men i løpet av min tid som blogger så har jeg prøvd å få frem at man skal være fornøyd med seg selv uansett. Ett steg må tross alt være det første på veien mot å få farge.

Her ser du jeg går i ett med bikinien min, så om hvitt var det beste valget kan diskuteres. Jeg la meg ut med både solkrem og sololje i håpet om å jevne ut skillet litt, men foreløpig var det forgjeves.

Jeg blir å finne på stranden ofte fremover, med Sherlockboka mi. Helt alene. Og det er egentlig helt greit.

Nå skal jeg bruke resten av dagen på å tegne i den nye fargeboken for voksne, og kose med både Bub og denne krabaten

Ha det!