Købonanza

Er det ikke utrolig at hver gang man ser seg ut en kø i matbutikken, så er det alltid din kø som går tregest? Tro meg når jeg sier at den kunnskapen alle andre har, bare eksisterer ikke hos meg. Jeg har prøvd alt – jeg ser an personene, hvor mye de har i kurven/handlevogna si, om flere personer kanskje står sammen som fyller ut køen, om det er barn som «skal gjøre det selv», eldre som kanskje er litt treige, hvor rask kassaoperatøren er og så videre.

Når jeg ser an personene, har tydeligvis dømmekraften forlatt meg. For der står de, kanskje de ser tilsynelatende friske ut, har bare noen få varer i armen og har nå kommet i kontakt med kassaoperatøren. Er det ikke da naturlig å tenke at dette går fort? I hodet mitt virker det sånn. Men brått skal de betale med et gavekort som kom som et lyn fra klar himmel, og som dessuten ikke virker med en gang, eller de skal dvele lenge og vel om hvilken røykpakke som er riktig. Så kommer vi til den gamle dama jeg unngikk fordi hun mest sannsynlig ikke er så rask med å fiske opp småpengene. Mest sannsynlig er hypotesen som alltid slår feil. Om jeg en gang tenker at hun kommer til å være treg og steller meg i en annen kø, er hun en racer på å fiske småmynt. Om jeg en annen gang tenker å gi henne en sjanse, er det en megaseig myntfisker. Her er det med andre ord umulig å forutse hva som skjer.

Det samme gjelder «jeg kan selv»-barna som enten har veldig dreisen på det, eller absolutt ikke. Her pleier jeg å tenke at alder kan ha noe med effektiviteten å gjøre, men så feil kan man ta. Også har vi familien eller vennegjengen som skal handle sammen. Den siste gangen jeg stod i kø var jeg så heldig å ha en slik gjeng bak meg, men om de er før meg kan du vedde på at det slår feil. Skal man på tur, og en vennegjeng står sammen, regner man med at én person kanskje har mottatt et bidrag fra alle sammen og tar hele vendinga i ett. Men nei. Av de gangene jeg har havnet bak en slik gjeng, skal alle betale hver sin kvote. Det betyr at én person betaler for appelsinene, én person betaler sjokoladen, en annen betaler maten, og en siste betaler snacks.

Kilde

…

Det er altså helt umulig å forutse hvordan disse personene kommer til å være i kassa, og jammen skal det ikke være enkelt å komme seg raskt frem heller. Selvfølgelig havner jeg i en kø som går fort (Gud velsigne raske kassaoperatører), men som regel ikke. Og måtte de som sniker få en lang og smertefull død.

Så spørsmålet mitt er: Hva går jeg glipp av her? Har du noen triks og tips eller erfaringer med dette? Den utålmodige sjela mi dør etter å vite.