Rekvisitakjærleik

Det finnes nesten ikke noe mer tilfredsstillende enn å kunne boltre seg i blyanter, viskelær, trykkpenner, kulepenner, tusjpenner, mapper, forskerbrett, ringpermer, post-it lapper, bokmerker eller andre typer kontorrekvisita. Siden jeg var liten har jeg hatt en sær fetisj for gode skriveredskaper og ting som får meg til å virke VIP. Jeg pleide å rusle rundt med gule sider, fra den gangen det kom tjukke bøker i posten, og lete opp personer jeg hadde som pasienter, eller andre ting jeg kunne late som med penn og papir i den skjønneste orden. Det fantes ikke noe bedre enn fargepenner og tusjer, og en helt ny tegneblokk med blanke ark jeg kunne gjøre hva jeg ville med. Her skrev jeg alt fra liksom-taler til et boyband jeg elsket (A1, Backstreet boys, N’Sync, Boyzone, Westlife osv), figurer i de fleste farger eller fasonger, historier, fortellinger, jeg tegnet den døde musa jeg hadde tatt med meg inn på rommet for «å ta vare på liket» (egen historie for spesielt interesserte), tegnet folk og spilte bondesjakk med meg selv.

 

 

Sett noe så nydelig?

Her på jobb kan jeg nemlig bare gå ned og plukke med meg alt jeg trenger (les: vil ha), og det aller beste med det hele er at det er gratis. Tidligere på dagen i dag gikk jeg ned, siden jeg trengte et board for å holde styr på et prosjekt jeg driver med nå, og øynene mine ble store og glitret om kapp med de fargede kulepennene. Blått, rødt, grønt, svart… Her kunne jeg ha kost meg lenge. Jeg måtte virkelig ta meg i nakkeskinnet for å ikke ta helt av og plukke med meg alt de hadde på hver hylle, så jeg endte opp med en svart tusjpenn, trykkblyant, viskelær, board og en fiffig tynn mappe til å ha ark i. Mappene hadde plastikk rundt seg, og den følelsen av å ta av plastikken på et slikt produkt og lukte på papiret har noe helt magisk ved seg. Ikke spør meg hvorfor, men jeg elsker det. Kontorrekvisita har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt, og jeg var den eleven på barneskolen som antakelig gjorde at man måtte legge inn betalinger på kladdebøker etter hvert. Etter hva jeg har hørt rykter om, koster det nå 10 kroner for en grov kladdebok?

Det gikk nettopp opp for meg at jeg har inside information, og får med meg sladder på bruken av kladdebøker på barneskolen. Wow.

Så spørsmålet mitt er: På en skala fra 1 til sær, hvor sært er dette?