Fortiden kan være vanskelig, og for noen kanskje
litt sår. Forhåpentligvis har du en fortid som er så fantastisk at du skulle
ønske du kunne være der resten av livet, at det var en prime time.
Kanskje det var noe dårlig som hendte, slik at du er redd for noe spesielt i
dag. En slags «brent barn skyr ilden»-hendelse. Eller kanskje den personen du
ønsker å gifte deg med gjorde noe grusomt for mange år siden, men som har
forandret seg siden da. Noe som fikk ham/hun i fengsel, for eksempel.
Vanligvis når folk dveler ved fortiden, er det på
grunn av at noe vondt skjedde. Nå, jeg er ingen psykolog, så vi skal ikke så
veldig dypt inn i tema. Jeg vet bare ved meg selv at enkelte hendelser i livet
mitt har gjort at jeg er livredd for at det skal gjenta seg ved senere tid.
Ting som tidligere partnere har gjort mot meg, er jeg redd for at Bub skal
gjøre nå. Stakkars Bub har jo absolutt ingen ting med min fortid å gjøre, så
han kan ikke gjøre noe annet enn å bare være den han er. Og takk og pris for at
han er som han er.
Om du også har spøkelser som dukker opp fra
fortiden, slik som meg, så skal jeg fortelle deg en ting: Det er
absolutt ingenting, verken du eller noen andre noen
sinne får gjort noe med. Bare gi deg. Det er gjort, og det
finnes ikke noen form for tidsmaskin noe sted i hele verden. Som jeg vet om.
Kanskje det kommer en tidsmaskin en gang langt frem i tiden, som man kan reise
rundt i tiden med og endre ting man angrer på. Men igjen, hva hadde vært så
spennende ved ditt liv da, om alt du gjorde galt ble rettet opp igjen. Hvilke
historier kan du komme med da? Nei, det er som sagt ingenting du kan gjøre med
det, verken for deg eller for noen andre. Så hvorfor bruke masse tid og energi
på det?
Selv var jeg veldig bekymret og redd for at
fortiden skulle ta meg igjen en ganske lang periode for litt siden. Jeg brukte
mange kveldstimer på å bekymre meg, jeg fikk mareritt som føltes ekte, og jeg
våknet med dårlig følelse som varte hele dagen. Bekymringer som aldri var
reelle, og jeg fikk heller ikke noen grunn til å bli bekymra. Det er bare de
dumme tankene som kan kverne og kverne, helt til ting ikke gir mening lenger,
og ting har blitt helt forvridd til å bety noe helt annet.
Sånn sett er det så enkelt å skylde på fortiden,
at dumme ting har skjedd deg før. Jeg prøver fortsatt å lære meg selv at
fortiden kan ingen gjøre noe med uansett hvor hardt en prøver. Spist er spist,
og sånn er det bare. Gjør du noe dumt, må du selvfølgelig ta konsekvensen av
det, men det ble likevel gjort. Om noe har skjedd med deg som var i en helt
annen setting med helt andre mennesker, så kan du ikke sammenligne det med den
nye settingen med de helt nye menneskene. Du har startet på nytt, for du vil
ikke at det samme skal skje igjen. Er du for eksempel veldig sjalu fordi du har
opplevd utroskap, så kan det hende det driver partneren inn i andres armer,
nettopp fordi du ikke stoler på han/hun uansett. Da kan han/hun like gjerne gi
valuta for beskyldningene. Ikke at du skal ta på deg skylden om det skjer, men
du skjønner sikkert poenget.
Nei, dveling ved negative hendelser i fortiden er
aldri en god ting. Jeg prøver selv å la være å bekymre meg for ting enda, og
heller bare ta det hvis det noen sinne kommer. Det er da
virkelig ikke noe poeng i å bekymre seg for noe som ikke har skjedd, eller
kommer til å skje når det ikke har skjedd før? Du er aldri godt nok forberedt
uansett, det vil gjøre vondt om det skjer likevel, så hvorfor ikke bare ta alt
med en gang hvis du noen sinne opplever det du ikke vil
oppleve? Ikke bruk tid og energi på å ødelegge dagen for morgendagens
ikke-eksisterende bekymringer.
Screw it, livet er for kort til å være stressa.
...
… Det var ikke verst. Nytt motto!
Kjenner meg igjen . Måtte ta et oppgjør med meg selv for mange år tilbake og ble etter det et nytt menneske 😀 Mange har det nok litt sånn du beskriver 🤔
SvarSlettJa, det tror jeg også. Bare la det rulle og rocke, så får hangoveren komme om det blir aktuelt :)
Slett