Snusfri i tre uker

Å prøve å skrive om forskjellige ting hver dag krever inspirasjon og at ideer kommer til deg. Jeg vet ikke hva det er, men den siste tiden har jeg bare vært sliten og uinspirert. Tror jeg leste på nettet at man blir trøtt av pollen og alt det andre som befinner seg i lufta om våren, så det er sikkert derfor.

Bildekilde

Anyway. I morgen har jeg vært snusfri i tre uker! Til tross for at fristelsen har vært enorm, har jeg faktisk ikke tatt en eneste en, verken ordentlig snus eller liksom-snus. Så grisk som jeg er, ble jeg tilbudt ganske mye penger for å slutte og det var tydeligvis motivasjonen jeg trengte. Dessuten passer det så godt til turen vår til Thailand som er om en måneds tid. Åh, glora moria, som jeg gleder meg til å reise igjen. I fjor var jeg i Afrika, og i år skal jeg til Thailand. Året føar der var jeg i Spania. Jeg er så heldig.

Er det forresten noen som vet hvor lang tid det tar før man ikke har lyst på snus mer? Det går som regel bra nå for tiden, men noen ganger kommer det en lystbølge over meg som nesten drar meg ned i suget (suget, hehe). Den bølgen gjør det grusomt vanskelig å være så sta, som jeg egentlig ikke er, og å bite tennene sammen. Da jeg prøvde å slutte sist tenkte jeg at egentlig har jeg ingen grunn for å slutte med denna snusen, kreft kan man liksom få uansett, og særlig dyrt er det heller ikke for noen som bor nærme svenskegrensen.

Litt sånn her er jeg.

Bildekilde

«Men tenk hva du kunne kjøpt for de pengene du brukte på snus». Ja, 900 kroner hver tredje måned blir 3600 kroner i året. Altså, jeg syns det er vanskelig å ønske meg noe til jul og bursdag fra før av, så skal jeg ønske meg enda en ting? Hadde kanskje hatt lyst på ny mobil, men 3000 kroner dekker en halv en. Kanskje. Klær? Kanskje noe av det kjedeligste jeg vet, er å shoppe klær. Spesielt hvis jeg må gå alene. Jeg finner liksom aldri noe, og når jeg først finner noe ligner det på noe jeg allerede har. Kjoler er jeg ganske glad i å handle, men ikke tøff nok til å bruke. Så da har jeg mange kjoler hengende hjemme som jeg nesten aldri går med fordi da kan rumpa mi synes. De skal alltid være så grusomt korte. Nei, penger hadde jeg klart å bruke uansett.

Lett skal det ikke væra! Men nå har jeg i hvert fall slutta. Var vel egentlig bare det jeg skulle si.