Plastisk kirurgi er den nye normalen

Uten å blande inn så mye statistikk og prosentandeler, så har i hvert fall jeg oppfattet det slik at plastisk kirurgi har blitt den nye normalen. Særlig blant unge folk. Jeg vet ikke med dere, men jeg har inntrykk av at det eneste som stopper folk fra å rette opp både her og der er pengene. Heldigvis er det knalldyrt, slik at de med kosmetisk hensikt virkelig må være sikker før de legger seg under kniven. Nå skal jeg på ingen måte dømme noen her, og om du kjenner eller vet om noen som har operert seg for å få opp selvfølelsen eller får bedre livskvalitet av å gjøre det – kjør på. Men de leppene du hadde fra før av var mer enn gode nok.

Bildekilde

Jeg har jo selv tenkt om bare leppene mine hadde vært litt større, om puppene var bare litt strammere, eller om jeg fikk fjerna innsidefettet på låra så ville jeg hatt det mye bedre. Hvem vil ikke se bedre ut, liksom? Men når unge folk går rundt og tenker at hårlinjen er skjev, nesa er for stor, puppene er altfor små, rumpa for flat og lignende, så er det på tide å gå inn i seg selv. Kanskje allerede på dette stadiet passer du på alt som går inn i munnen din, fordi du syns du er for stor, og straffer deg selv med ekstra trappetrinn. Selvfølgelig er det fint å være sunn, så lenge det holder seg til helsa og ikke utseende.

Bildekilde

Det har skjedd flere ganger at jeg har overhørt noe som «oi, hun burde gjøre noe med den nesa der» på offentlige steder. Og på de gangene det har skjedd har jeg hatt lyst til å filleriste dem som sa det. Om noen andre bør eller ikke bør ta en plastisk operasjon er da virkelig ikke opp til deg. Dine meninger om andres utseende skal ikke ha noe innvirkning på selvfølelsen eller avgjørelsene deres. Selvfølgelig, om vedkommende har tenkt mange ganger at nesa hindrer henne – eller han – i å leve på den måten de ønsker, så vær så god. Kjør på. Skjær i vei. Men om noen begynner å vurdere det fordi andre syns de skulle gjøre det, eller fordi «alle andre har gjort det», må du rett og slett bare ta deg sammen, altså. Bruk hue.

Så blir jeg irritert igjen, da. Sånn sett er det utrolig slitsomt å være så følsom. Alt er liksom så mye verre enn det egentlig er, for følelsene bare strømmer på som en diger foss. Som regel er det folk som er grunnen for irritasjonene mine. Folk som ikke tenker. Folk som forsøpler og ødelegger naturen. Folk som drar fra kjæledyrene sine fordi de skal på ferie. Folk som forgriper seg på andre. Folk som mener de er verdt mer. Folk som syns det er helt greit å ta større rom enn det er plass til. Folk som avgjør ting som kun går deres vei. Folk som sier andre bør operere seg fordi de ikke er fine nok. Det er vanskelig å ikke bli skuffa.

Oi, er det noen som ser på X-files, forresten? Så akkurat en som ligna på Alex Krycek. Sjukt.

Bildekilde

Uansett. Vær så snill, æ. For all del tenk på andre, men pass på deg selv.