Fantasi er helt herlig!
Hver gang jeg drømmer, kan jeg som regel huske helt ned til detalj hva drømmen handlet om. Det kan være alt fra å gå gjennom elvestrømmer, klatre murvegger, noen i en helt syk situasjon eller lignende. Fantasien min er det virkelig ikke noe i veien med, og du har fått med deg en av de bedre sidene ved en slik livlig fantasi i tidligere innlegg.
Medaljen har derimot en bakside, og jeg kan ha drømmer som setter så sterkt inntrykk på meg negativt, at jeg kan være lei meg eller deprimert resten av dagen. Er det ordentlig ille, kan det også sitte i flere dager også. Heldigvis skjer det ikke så ofte, men jeg husker spesielt en drøm jeg hadde en gang for lenge siden. Broren min og jeg har alltid som regel hatt hverandre under oppveksten, og som barn var jeg meget spesiell. Forskjellen fra da og nå er at nå er jeg i det minste klar over det nå, mens da jeg var liten eide jeg ikke sosiale antenner, som skrevet tidligere, og jeg skjønte ikke hvorfor ingen ville leke med meg. Så da lekte jeg som regel med lillebroren min, som alltid var der jeg var. Enten om jeg ville det eller ikke.
Slenger med et par eldgamle bilder. Vi var så sjukt metal før.
Med andre ord har jeg et sterkt bånd med Ole, og han er en av de beste menneskene jeg vet om i hele verden. Enkelte har i løpet av livet mitt faktisk reagert på forholdet vårt, da vi har mange inside jokes og kan fullføre hverandres setninger. Reagert som i enten: «Det ække sunt», eller «Så koselig at en søster og en bror kan ha et så flott forhold». Jeg liker den siste kommentaren best :)
Så hvordan kan livlig fantasi og godt broderforhold ha en sammenheng? En gang drømte jeg veldig detaljert om hvordan, hvorfor og når broren min døde. Han ble revet vekk fra meg, og jeg hadde mistet ham for alltid.
Se for deg at du ser på en film du lever deg virkelig inn i; gang den virkeligheten med tre. Om du pleier å huske drømmene dine godt, vet du at en drøm ofte kan sammenlignes med virkeligheten og at du faktisk lever i øyeblikket. Som om det oppleves på ordentlig.
Det var helt hjerteskjærende å drømme dette, og jeg våknet til en klissbløt pute. Det aller verste var at jeg ikke klarte å slutte å gråte selv om jeg våknet, og bare hulka videre til jeg ble så trøtt at jeg sovna igjen. Det var en av de ytterst få situasjonene det varte over flere dager, og jeg var plutselig livredd for alt Ole gjorde. Sånn i tilfellet det skjedde noe.
Jeg husker jeg sendte ham en melding og fortalte det, men da bare lo han av meg. Haha, tror neppe det finnes mange bekymringer i topplokket hans. Vel og bra er det, for så vidt.
Så selv om det er helt fantastisk å drømme hver eneste natt om de mest utrolige ting, kan det faktisk hende det er tungt å stå opp. Det kan egentlig ikke forklares, men om man drømmer om noe som knuser hjertet ditt, så er du deprimert og trist resten av dagen.
Ole, du får aldri, aldri dø før meg!
Pleier du å drømme så hardt? Hva pleier du å drømme om?
Ha det.
Hver gang jeg drømmer, kan jeg som regel huske helt ned til detalj hva drømmen handlet om. Det kan være alt fra å gå gjennom elvestrømmer, klatre murvegger, noen i en helt syk situasjon eller lignende. Fantasien min er det virkelig ikke noe i veien med, og du har fått med deg en av de bedre sidene ved en slik livlig fantasi i tidligere innlegg.
Medaljen har derimot en bakside, og jeg kan ha drømmer som setter så sterkt inntrykk på meg negativt, at jeg kan være lei meg eller deprimert resten av dagen. Er det ordentlig ille, kan det også sitte i flere dager også. Heldigvis skjer det ikke så ofte, men jeg husker spesielt en drøm jeg hadde en gang for lenge siden. Broren min og jeg har alltid som regel hatt hverandre under oppveksten, og som barn var jeg meget spesiell. Forskjellen fra da og nå er at nå er jeg i det minste klar over det nå, mens da jeg var liten eide jeg ikke sosiale antenner, som skrevet tidligere, og jeg skjønte ikke hvorfor ingen ville leke med meg. Så da lekte jeg som regel med lillebroren min, som alltid var der jeg var. Enten om jeg ville det eller ikke.
Slenger med et par eldgamle bilder. Vi var så sjukt metal før.
Med andre ord har jeg et sterkt bånd med Ole, og han er en av de beste menneskene jeg vet om i hele verden. Enkelte har i løpet av livet mitt faktisk reagert på forholdet vårt, da vi har mange inside jokes og kan fullføre hverandres setninger. Reagert som i enten: «Det ække sunt», eller «Så koselig at en søster og en bror kan ha et så flott forhold». Jeg liker den siste kommentaren best :)
Så hvordan kan livlig fantasi og godt broderforhold ha en sammenheng? En gang drømte jeg veldig detaljert om hvordan, hvorfor og når broren min døde. Han ble revet vekk fra meg, og jeg hadde mistet ham for alltid.
Se for deg at du ser på en film du lever deg virkelig inn i; gang den virkeligheten med tre. Om du pleier å huske drømmene dine godt, vet du at en drøm ofte kan sammenlignes med virkeligheten og at du faktisk lever i øyeblikket. Som om det oppleves på ordentlig.
Det var helt hjerteskjærende å drømme dette, og jeg våknet til en klissbløt pute. Det aller verste var at jeg ikke klarte å slutte å gråte selv om jeg våknet, og bare hulka videre til jeg ble så trøtt at jeg sovna igjen. Det var en av de ytterst få situasjonene det varte over flere dager, og jeg var plutselig livredd for alt Ole gjorde. Sånn i tilfellet det skjedde noe.
Jeg husker jeg sendte ham en melding og fortalte det, men da bare lo han av meg. Haha, tror neppe det finnes mange bekymringer i topplokket hans. Vel og bra er det, for så vidt.
Så selv om det er helt fantastisk å drømme hver eneste natt om de mest utrolige ting, kan det faktisk hende det er tungt å stå opp. Det kan egentlig ikke forklares, men om man drømmer om noe som knuser hjertet ditt, så er du deprimert og trist resten av dagen.
Ole, du får aldri, aldri dø før meg!
Pleier du å drømme så hardt? Hva pleier du å drømme om?
Ha det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!