Nok en gang henter jeg inspirasjon fra Facebook, da jeg kom over en link hvor overskriften var noe som "voksne på sosiale medier". Irriterer meg grønn over at jeg ikke klarer å finne igjen artikkelen. Sånn går det tydeligvis når man browser internett tidlig på morran når en skal prøve å våkne etter mange fridager. Uansett så leste jeg ikke artikkelen, men det begynte å spinne masse tanker i huet mitt som jeg tenkte å sette ord på.
Bildet er hentet fra denne artikkelen.
Lenge har det florert i artikler som forteller de voksne hvordan man skal tilnærme seg barn på nett. Hvordan de voksne skal ta ansvar, fortelle barna om nettvett, snakke med barna om hva som er greit å dele og ikke. Det virker som bordet nå har snudd, og helt ærlig - jeg skjønner ikke hvorfor det tok så lang tid.
Mange voksne mennesker deler absolutt alt om for eksempel barna sine, hvor de drar på ferie, hvem de er sammen med, til og med hvor de bor. Nå har det seg jo slik at på Facebook kjenner man som regel alle som har tilgang på informasjonen du legger ut, men hvor ofte har ikke folk du ikke aner hvem er spurt om å bli venn med deg? Hos meg er det ganske ofte, i hvert fall. Selv godtar jeg ingen jeg ikke vet hvem er, men det betyr ikke at alle gjør det samme som meg.
Jeg skal heller ikke stikke under en stol at voksne mennesker som oppdaterer om livene til barna sine på internett irriterer dritten ut av meg. Problemet er bare at fordi det irriterer meg, så er det ikke det verste med saken. Jeg vet det er flere med samme tanke som meg; hva når barna blir eldre? Hvilket fotoalbum skal de se på for å finne ut hvordan barndommen deres var? Jo, de stikker til profilen til foreldrene sine. På internett. Bilder, videoer og sitater. Alt.
Det verste jeg var borti, var ei som delte at guttungen hennes hadde bæsja på seg, og delte et bilde som viste bæsj oppover ryggen hans.Vanligvis pleier jeg bare å syns det er irriterende og scroller videre, men akkurat i denne situasjonen måtte jeg si ifra. Det virket som vedkommende tok til fornuft etter flere reaksjoner, og bildet ble fjernet. Jeg kommenterte litt fordi jeg selv syns det var helt unødvendig informasjon, og litt fordi jeg syns synd på barnet hennes. Mest av alt kommenterte jeg fordi dette barnet kommer til å bli voksen en gang, og så vidt jeg vet trenger andre mindre grunn enn dette spesifikke bildet for å henge ut en annen person.
Man vet aldri hvilke personer som finnes der ute, og kanskje han du kjenner så godt ikke er den du tror likevel?
Kripos er enig med meg.
"Dagens unge"... Pff. Dagens voksne.
Bildet er hentet fra denne artikkelen.
Lenge har det florert i artikler som forteller de voksne hvordan man skal tilnærme seg barn på nett. Hvordan de voksne skal ta ansvar, fortelle barna om nettvett, snakke med barna om hva som er greit å dele og ikke. Det virker som bordet nå har snudd, og helt ærlig - jeg skjønner ikke hvorfor det tok så lang tid.
Mange voksne mennesker deler absolutt alt om for eksempel barna sine, hvor de drar på ferie, hvem de er sammen med, til og med hvor de bor. Nå har det seg jo slik at på Facebook kjenner man som regel alle som har tilgang på informasjonen du legger ut, men hvor ofte har ikke folk du ikke aner hvem er spurt om å bli venn med deg? Hos meg er det ganske ofte, i hvert fall. Selv godtar jeg ingen jeg ikke vet hvem er, men det betyr ikke at alle gjør det samme som meg.
Jeg skal heller ikke stikke under en stol at voksne mennesker som oppdaterer om livene til barna sine på internett irriterer dritten ut av meg. Problemet er bare at fordi det irriterer meg, så er det ikke det verste med saken. Jeg vet det er flere med samme tanke som meg; hva når barna blir eldre? Hvilket fotoalbum skal de se på for å finne ut hvordan barndommen deres var? Jo, de stikker til profilen til foreldrene sine. På internett. Bilder, videoer og sitater. Alt.
Det verste jeg var borti, var ei som delte at guttungen hennes hadde bæsja på seg, og delte et bilde som viste bæsj oppover ryggen hans.Vanligvis pleier jeg bare å syns det er irriterende og scroller videre, men akkurat i denne situasjonen måtte jeg si ifra. Det virket som vedkommende tok til fornuft etter flere reaksjoner, og bildet ble fjernet. Jeg kommenterte litt fordi jeg selv syns det var helt unødvendig informasjon, og litt fordi jeg syns synd på barnet hennes. Mest av alt kommenterte jeg fordi dette barnet kommer til å bli voksen en gang, og så vidt jeg vet trenger andre mindre grunn enn dette spesifikke bildet for å henge ut en annen person.
Man vet aldri hvilke personer som finnes der ute, og kanskje han du kjenner så godt ikke er den du tror likevel?
Kripos er enig med meg.
"Dagens unge"... Pff. Dagens voksne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!