"Elsk meg, katt"

I forrige innlegg kunne du lese fra en frustrert og trist skribent, som fryktet alt det verste i forhold til å få katt. Katten måtte være innendørs fordi vi bor i leilighet, og det var ikke alle som var enig med meg i at det kunne gå fint.

Heldigvis var det noen som var enig med meg, og jeg sender en STOR takk til Dyrebeskyttelsen i Fredrikstad for å ha oppfylt en av mine største ønsker! Det tok nemlig ikke lange tiden fra jeg sendte mail hvor jeg argumenterte, og forberedte meg på samme svar som sist til jeg fikk en telefon dagen etter. Hun som ringte meg, var så utrolig hyggelig, pratsom og positiv til mine ønsker om innekatt. Om jeg ikke følte jeg hadde nok argumenter og grunner for å ha innekatt, kom hun med enda flere; det finnes katter som er utsatt for traumatiske opplevelser ute, og som rett og slett ikke turte å gå ut mer. Jeg følte meg jo nesten som en helt!

Uansett, hun fortalte videre at hun nettopp hadde fått mail fra en frustrert katteeier som ble nødt til å adoptere bort katten sin pga allergi. Eieren var veldig lei seg for dette, selvfølgelig, for hun var jo glad i ham. Hun fra Dyrebeskyttelsen spurte om jeg ikke var interessert i en sibirkatt på 4,5 år gammel? Kastrert og chippa, og har hatt årlig og kontinuerlig helsesjekk med vaksiner. Perfekt. Selv om vi opprinnelig ønsket to kattunger som kunne bli vant til oss fra de er små, så ble jeg virkelig bitt av basillen - i tillegg til å hjelpe til med en god sak. Selv ble jeg også litt nervøs fordi det er en rasekatt, så jeg tok fatt i all tekst jeg kunne kommer over for å lese om denne rasen. Jeg ble ikke skuffet. Rasen beskrives i korte trekk som tålmodig, territorial, lojal, flink svømmer, utmerket jeger og ikke minst - veldig snill.

Katten heter Figaro, vi kaller han Figs innimellom, og han ser slik ut:

Dette var første dagen i ny leilighet, med mange nye lukter å vende seg til. Han var heller ikke så vant til Bub og meg som nye "foreldre", så han holdt litt avstand. Jeg vet vi egentlig skal vente til katten søker oss når han er trygg på oss, men hvert sekund uten å kose på ham var som tortur for meg. Så jeg gikk bort innimellom for å prate litt med ham og kose litt, sånn at han kanskje følte det var OK å være der. Må også innrømme at cat nip ble litt brukt, så lukta hans fikk mulighet for å sette seg på ting. Lammeskinnet er herved hans.

 Dag to gikk litt bedre, her har han lagt seg nærmere oss og blunker med øynene. Vi må ha sett ut som et par idioter som sitter der og blunker til en katt. Det står skrevet at slik adferd er en koselig adferd, og det ønsker vi å dyrke så mye som mulig. Andre dagen ble det med andre ord gjort fremskritt i prosjekt "Elsk oss, katt".

Allerede på dag 3 var han både i senga sammen med oss (hoppet opp frivillig), og i utkikkstårnet sitt og utstrålte noe som gjorde at jeg ikke følte jeg overtrampet safe-spot'en hans, og jeg fikk ta dette bildet. Figaro er helt herlig, og i dag malte han til og med! Fra tidligere eier ble vi fortalt at han er litt tilbakeholden med malingen sin for nye mennesker rundt ham, men det ser ut til at ting bare blir bedre og bedre. Figs hoppet også opp i sofaen til Bub i dag morges, men han holdt seg nede da jeg stod opp. Det fikser vi :)

Jeg er så takknemlig for at vi ble valgt som fosterforeldre, og at tidligere eiere viste oss en såpass stor tillit. Vi lover å ta godt vare på ham, det fortjener en så nydelig og snill katt.

Tusen takk <3