Jeg har søren meg bestilt turen til Afrika nå! Eller nærmere bestemt Kenya og Zanzibar. Hællemåne som jeg gleder meg. Har aldri vært i Afrika i det hele tatt, så det blir så grusomt spennende.
Skal reise alene da, for så vidt, sammen med et knippe av Radio Østs lyttere. De er vel over 70 år alle sammen, men det er ofte de eldste som er de hyggeligste av dem alle. Det går fint!
Hoi, kjenner det er mye vanskeligere å skrive når jeg skal skrive om meg selv, for nå er jeg liksom allerede ferdig med å skrive det jeg ville få frem. Å male med ord tror jeg er noe som har blitt ødelagt siden videregående, siden fra og med da var det ikke snakk om å skrive fra fantasien lenger. Når det gjelder å skrive akademisk, derimot, har jeg blitt ganske flink til. Det krever en god del research og forskning først, men hvis jeg hadde orka det... Da hadde det blitt tungt å lese. Så det hadde i grunn ikke vært noe bedre det heller.
Men! Jeg kan også fortelle at jeg prøver å få tak i et par katter, og det er jammen lettere sagt enn gjort hvis en vil gjøre det ordentlig. Mitt ønske er å adoptere to katter fra dyrebeskyttelsen, frivillig organisasjon eller lignende. Tidligere denne uka var jeg i kontakt med et kattehus i Moss, og de ville ikke adoptere bort katter til meg fordi jeg bor i en leilighet. Og jeg skjønner hvorfor de mener det, for en katt burde egentlig ha muligheten til å løpe fritt ute og fange mus. Da jeg fikk beskjed om det, ble jeg først veldig lei meg, og så begynte jeg å tenke: Har de egentlig råd til å si nei til meg? Hadde jeg vært et fælt menneske som likte å lemleste dyr, så hadde jeg skjønt det, men har de egentlig råd til å si nei til meg når alt jeg ønsker er å elske de fine skapningene? Det flyter over av katter overalt, og særlig nå som vårsesongen står for tur så kan det faktisk bli krise. Som en journalist som engasjerer seg i dyr, ble det et par saker om dyremishandling og feriedrap på husdyrene i fjor, og mye snakk om overflod av katter. Er det ikke bedre at de kan få et godt liv inne med kløpinna, to personer som elsker dem OG tilgang til frisk luft hele tiden?
Jeg vet ikke, det er så utrolig mange forskjellige meninger om det overalt. Jeg har vært i snakk med en dyrlege som sa at en katt gjerne klarer seg alene inne, kanskje at de helst skal være to, men at de klarer seg. Kattehuset hadde en helt annen mening og ville ikke vurdere meg engang fordi jeg ikke kunne slippe dem ut. FOD skriver også at innekatter må følge visse regler og god oppfølging, og det skal jeg jammen klare. Andre nettsteder om innekatter anbefaler at det er rasekatter. Hvem skal jeg høre på, liksom? Det skjer faktisk ikke et sekund at jeg bruker mer enn jeg må på en katt. Jeg mener en hvilken som helst katt er like verdig som den andre, og ikke minst like pen. Dessuten har jeg rett og slett ikke råd til å kjøpe en katt til 5000 kroner og oppover. Det er ikke rasekattene som trenger mest hjelp.
Det finnes i hvert fall et par løsninger igjen; jeg skal bli oppringt av kattehuset i Fredrikstad, og det ser jeg på som et godt tegn. Eller så må jeg faktisk adoptere et par kattunger fra samme kull privat, og betale for kastreringen selv. Og det går fint det altså, men da får jeg ikke bidratt til noen frivillig organisasjon. Katt får jeg meg nok uansett :)
Det er alltid en løsning!
Hva mener mine meddyrevenner?
Skal reise alene da, for så vidt, sammen med et knippe av Radio Østs lyttere. De er vel over 70 år alle sammen, men det er ofte de eldste som er de hyggeligste av dem alle. Det går fint!
Hoi, kjenner det er mye vanskeligere å skrive når jeg skal skrive om meg selv, for nå er jeg liksom allerede ferdig med å skrive det jeg ville få frem. Å male med ord tror jeg er noe som har blitt ødelagt siden videregående, siden fra og med da var det ikke snakk om å skrive fra fantasien lenger. Når det gjelder å skrive akademisk, derimot, har jeg blitt ganske flink til. Det krever en god del research og forskning først, men hvis jeg hadde orka det... Da hadde det blitt tungt å lese. Så det hadde i grunn ikke vært noe bedre det heller.
Men! Jeg kan også fortelle at jeg prøver å få tak i et par katter, og det er jammen lettere sagt enn gjort hvis en vil gjøre det ordentlig. Mitt ønske er å adoptere to katter fra dyrebeskyttelsen, frivillig organisasjon eller lignende. Tidligere denne uka var jeg i kontakt med et kattehus i Moss, og de ville ikke adoptere bort katter til meg fordi jeg bor i en leilighet. Og jeg skjønner hvorfor de mener det, for en katt burde egentlig ha muligheten til å løpe fritt ute og fange mus. Da jeg fikk beskjed om det, ble jeg først veldig lei meg, og så begynte jeg å tenke: Har de egentlig råd til å si nei til meg? Hadde jeg vært et fælt menneske som likte å lemleste dyr, så hadde jeg skjønt det, men har de egentlig råd til å si nei til meg når alt jeg ønsker er å elske de fine skapningene? Det flyter over av katter overalt, og særlig nå som vårsesongen står for tur så kan det faktisk bli krise. Som en journalist som engasjerer seg i dyr, ble det et par saker om dyremishandling og feriedrap på husdyrene i fjor, og mye snakk om overflod av katter. Er det ikke bedre at de kan få et godt liv inne med kløpinna, to personer som elsker dem OG tilgang til frisk luft hele tiden?
Jeg vet ikke, det er så utrolig mange forskjellige meninger om det overalt. Jeg har vært i snakk med en dyrlege som sa at en katt gjerne klarer seg alene inne, kanskje at de helst skal være to, men at de klarer seg. Kattehuset hadde en helt annen mening og ville ikke vurdere meg engang fordi jeg ikke kunne slippe dem ut. FOD skriver også at innekatter må følge visse regler og god oppfølging, og det skal jeg jammen klare. Andre nettsteder om innekatter anbefaler at det er rasekatter. Hvem skal jeg høre på, liksom? Det skjer faktisk ikke et sekund at jeg bruker mer enn jeg må på en katt. Jeg mener en hvilken som helst katt er like verdig som den andre, og ikke minst like pen. Dessuten har jeg rett og slett ikke råd til å kjøpe en katt til 5000 kroner og oppover. Det er ikke rasekattene som trenger mest hjelp.
Det finnes i hvert fall et par løsninger igjen; jeg skal bli oppringt av kattehuset i Fredrikstad, og det ser jeg på som et godt tegn. Eller så må jeg faktisk adoptere et par kattunger fra samme kull privat, og betale for kastreringen selv. Og det går fint det altså, men da får jeg ikke bidratt til noen frivillig organisasjon. Katt får jeg meg nok uansett :)
Det er alltid en løsning!
Hva mener mine meddyrevenner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!