onsdag 2. desember 2015

Årets navn

I går var det 1. desember. YAY! Nå kan jeg endelig spise klementiner, drikke julebrus, dra frem julepynten, bake/spise pepperkaker og så videre, og så videre. Jula er helt fantastisk, selv om jeg har slitt med å få julestemning og sliter litt enda. Det hjelper når det er mørkt og lysene dukker opp i busker og trær både i byen og i gatene. Egentlig hater jeg snø, men jula er ikke helt det samme uten. Nå venter jeg bare på at de hvite teppene skal legge seg og gjøre den sure vinden lun, så kan jula bare komme.

Det var mer som skjedde i går. Jobben driftes hovedsakelig av oss ansatte, men vi har også veldig mange frivillige som bruker mye av tiden sin på å lage programmer for oss på kvelden og i helgene. Av og til på dagen også. Det er utrolig hjelp i dem, de stiller opp både som programledere, teknikere, telefonvakter, produsenter, regnskapsførere, med reklamering og generelt bygge forholdet vårt med lytterne. For å gjøre en slik jobb er det snakk om ganske mange frivillige, og vi var nærmere 35 stykk bare på adventsfesten i går, enda er det flere som ikke kunne komme. En kom helt fra Vestfold for å være med også, selv om fergene over "dammen" hadde problemer og utgåtte fergetider med flere timers ventekø. Du kan si radioen drives i stor (størst) grad av de frivillige og våre lyttere.

Adventsfest er noe Radio Øst arrangerer hvert år hvor vi hyller all den flotte jobben våre kjære frivillige gjør. Vi fikk servert flott kransekake, marsipankake, mandelstenger, hjemmelaget karamellpudding (laget av frivillige), potetgull, kaffe og mandariner. Du kan si vi koste oss, og det er alltid hyggelig å møte alle arbeiderne bak radioen og slå av en prat. Hvert år deles også ut en gullmikrofon og tittelen "årets radionavn". De som kjenner til Radio Østs historie, var vi svært store på 80 og 90-tallet, og deler av 2000-tallet med ungdommelig musikk, egen barneavdeling, store produksjoner og mange tusen lyttere. Det er kun i det siste radioen ble forbeholdt eldre lyttere, fremdeles flere tusen. Det har vært mange nedleggelser av lokalradioer over hele landet, de har rett og slett ikke overlevd. Økonomien her på huset har også vært vanskelig, og det har ført til nedbemanning med et halvannet årsverk. Det betyr at vi som er igjen må sette arbeidet i et ekstra gir og jobbe hardt for å opprettholde programtilbudet for lytterne våre. Noe vi hittil har greid.




Om du vil vite mer om radioen, så kan du google oss og meske deg i både gamle og nye saker.

Uansett. På adventsfesten deles det ut hvert år en slags hederspris, og på lista så langt kan du finne kjente og kjære stemmer mange av lytterne ble/er glad i og som settes pris på av både lyttere og ansatte. For ivrige Radio Øst-lyttere kan du finne navn som Reidun Guldhaug, Nils Gunnar Haraldseid, Thorbjørn Arnesen og en rekke andre flotte folk som har utmerket seg på en eller annen måte.

Jeg hadde fått i oppgave å intervjue vinneren av årets radionavn, og som i fjor lage sak om det for å dele med lytterne. Før talen til selveste sjefen, Sølvi Olimb, minnet jeg henne på at hun måtte huske å si ifra når hun skulle til å dele ut prisen, sånn at jeg kunne skru på opptakeren min og få det med meg. Hun hadde tidligere gitt informasjon om hva som skulle skje i løpet av kvelden, hva vi skulle få å spise, og presentert folk som skulle lese for oss. Så da hun gikk opp og begynte å prate, tenkte jeg ikke så mye mer på det, hun skulle jo si ifra. Sølvi begynte å skryte av Anja, om hvor flott og profesjonell hun er på radioen, og hvor god hun var til å finne riktig musikk for lytterne våre. Det er jeg helt enig i. Brått begynte hun å skryte av meg også, at jeg var et frisk pust i radioen og hadde en herlig latter med en bratt læringskurve. Så koselig, tenkte jeg. Deilig å bli skrytt av! Videre tenkte jeg hun skulle gå runden med de ansatte i radioen, men der stoppet det. Hun gikk plutselig rett videre på "Så årets radionavn går til Anja og Carina!"


...


Jeg bare... What? Vant jeg nettopp en sånn gjev pris? Pris? HÆLLEMÅNE! Jeg er så beæret av å motta den prisen, etter såpass kort arbeidsperiode ved å bare være her og gjøre jobben min! Det var en helt vill opplevelse, og jeg kommer aldri til å glemme det. TUSEN takk, jeg setter så uendelig stor pris på det <3



Foto: Eline Rildå

Ille pen mikrofon også, vettu. Lov å være litt stolt av seg selv :) Da jeg kledde på meg, var klokka litt over 06 på morran, så du kan si alle andre var veldig fine denne kvelden.

Her har du en potet for langt innlegg.


2 kommentarer:

Så hyggelig at du vil si noe!