Digg ække lov

Du må være sterk, du må holde ut, og så videre kommer mange sikkert til å fortelle meg de neste dagene. Problemet er bare at det er vanskelig å være sterk når man egentlig ikke har motivasjon, vilje eller et ønske selv om å være det. Siden 2009 har snusen vært med meg, og hver gang jeg ble stressa, sint, glad eller skulle kose meg litt, hoppa en liten sjelefrend ut fra boksen i lomma og opp i leppa mi. Jeg har prøvd å gi avkall på den en gang tidligere, og jeg klarte det fint med nikotinfri erstatninssnus, men jeg fikk ikke det resultatet jeg ønska. Er man stressa, er det noe helt eget ved å ta seg en snus. Da kan man kjøre på ekstragiret, liksom. Den snusen jeg har nå har koffein i stedet for nikotin, og jeg er overbevist om at koffein har ingen effekt på meg what so ever. Jeg er like trøtt likevel. Alltid.

Det føles rart å prøve å slutte, selv om jeg har gått gjennom det tidligere. Jeg hadde ikke lyst den gangen heller, og det endte bare med at jeg starta igjen. Om jeg hadde fått en ordentlig god motivasjon for å slutte, tror jeg nok det hadde vært det beste. Skulle jeg bli gravid, for eksempel. Noe annet enn det tror jeg ikke går. Problemet er at man ikke går rundt og er gravide hele tiden. Eller... Noen er jo det.

En motivasjonsfaktor er ikke at det er dyrt. Jeg har snusa siden jeg omtrent ikke eide nåla i veggen. Med enkelte justeringer, fornuft og kontroll går det veldig fint å styre. Det er ikke snakk om å spare flere tusen heller. Siden jeg bor nærme Sverige, sier det seg selv at jeg kjøper snusen der. Det koster ca. 450 kroner for et tårn. Jeg har tårnet i 5-6 uker, kanskje lenger også, men si 6. Det er 52 uker i året. Si det er ni tårn i året. Nå har jeg kommet ut av fremgangsmåten, men jeg har kontroll på hvor jeg er. Matte er ikke noe gøy. Så til slutt får jeg 9 tårn i året x 450 kr = 4050 kr. Det er så mye penger jeg bruker på snus årlig. Personlig syns jeg ikke det er så ille jeg, altså.

Du kan heller ikke skremme meg så fælt med helsa. Det er mulig jeg er dum og naiv når det kommer til dette tema, men forskere klarer jo ikke å bli enige om hvor farlig, eller ufarlig det er å snuse. På meg virker det ofte som de prøver så godt de bare klarer å finne negative fakta om ting vi nyter. For all del, mange ganger har de rett også, som e-stoffer, sukker, alkohol og en drøss andre ting også. Men når de begynner å angripe melk på samme måte, ber deg smøre deg med solfaktor 2000 eller sier du får kreft av ikke å rusle hvert kvarter, blir jeg rett og slett sint. Hvordan folk overlevde før i tiden kan jeg ikke fatte eller begripe. Kanskje de er levende døde.

Man kan være verdens sprekeste person, alltid fulgt de beste kostholdene, holdt seg unna alkohol og nikotin og ALLIKEVEL bli tatt av kreften. Og motsatt; en person kan røyke hver eneste dag og sovne stille inn i en høy alder uten noen som helst former for plager.

Dette utvikla seg i en retning jeg egentlig ikke hadde tenkt til å skrive om i det hele tatt. Kanskje det er mangelen på nikotin som begynner å tre frem?

Kilde

Uansett. Ikke prøv å motivere meg, gi meg heller tips og råd som fysisk kan erstatte snusen et lite øyeblikk. Koffein funker ikke. Finnes det noe som smaker akkurat som tobakk, svir litt i leppa og gir placeboeffekt, men ikke er ordentlig snus? Vet du eventuelt om en falsk snus som smaker digg (det vil si ikke te eller urter)?

Har du slutta? Hva fungerte på deg?