Aldersrabatt

Jeg har ikke ordentlig bursdag før jeg får et gratulasjonskort fra Donald og vennene mine i Andeby! Til tross for mine ferske 26 år, blir det hvert eneste år sendt et kort til meg. Det spiller ingen rolle hvor gammel jeg blir eller hvor voksen jeg enn skulle føle meg, denne tradisjonen har vært med meg siden jeg ble født. Eller ganske så omtrent fra da jeg var født, litt usikker på akkurat når. Vi har i hvert fall perm etter perm med Donald-blader hjemme hos ho mor helt fra 90-tallet. Det er mye takket være onkelen min som ikke har gått glipp av en eneste utgivelse av Donald i uansett form siden han begynte å samle på dem. Vi «barna», fra da det ikke var creepy å kalle seg det, fikk alltid en pose i ny og ne med de små gavene man får i Donald-bladene. Da var det fest i stua, og nåde den som tok den beste først. Jeg var jo den eldste. I den senere tiden har det vært litt stille på den fronten… Skjønner ikke.

Kilde

Til tross for at det på ingen måte går an å gjøre noe med det, er det noen som skriker «stopp klokka», «skru tilbake tiden», «nå kan det godt stoppe» og så videre. Hvorfor det? Altså, det finnes visst en tid i livet hvor man er i sin beste alder, og jeg tror kanskje jeg har fått en god fot innafor den tiden.  Likevel kommer jeg nok ikke til å føle meg som en 26-åring før jeg bikker 40, og nå som jeg har blitt 26 føler jeg meg kanskje voksen nok til å være 18 år. Det er sånn jeg føler det. Men så ser jeg på dagens 18-åringer og tenker tilbake til den tiden jeg også var i den alderen. Og det aller sjukeste er at vi som var, og de som er 18 får lov til å kjøre bil, for da er man myndig. Akkurat det tror jeg at særlig jeg misforstod den gangen – er man myndig er man nødvendigvis ikke voksen.

I dag anses jeg for å være både myndig og voksen, men nå er jeg i hvert fall såpass oppegående at jeg er fullstendig klar over hvor lite voksen jeg egentlig er. Folk jeg kjenner som er mye yngre enn meg, eller like gamle, har jo den jobben, hus, unge(r), bikkjer og den berømte folkevogna. Noen har åpnet sin egen bedrift, andre har fått sjefsstilling. Selv har jeg vært så heldig å akkurat få meg en jobb som gir vanlig lønn for ett års tid, og etter det vet jeg ikke mer. Og til bursdagen min ønsket jeg meg en Nintendo 3DS så jeg kunne spille Pokémon – og fikk det. Så det skal jeg kose meg med mens alle andre går rundt og er gravide og/eller gifter seg. Til de fremtidige besteforeldres skrekk.

Kilde

«Man er ikke voksen før man innrømmer at man er barnslig»

Jeg klamrer meg til det.

Hvor voksen føler du deg? Og hvor gammel er du egentlig?