Voksen og full av ansvar

Du vet, når man som helt ny ansatt får et stort ansvar i en helt ny stilling. Det er et ganske viktig ansvar også, og sånn det ser ut nå er jeg avhengig av at alle – ALLE – de personene jeg har kontaktet stiller opp. Til nå har over halvparten avvist, siden det er kort varsel. Hjelpes. Jeg har fått i oppgave å finne modeller til en filminnspilling til fredagen, koordinere dem med tidspunkt, klær og sminke og da avhenger det selvfølgelig at vi har modeller. Som ny ansatt også, vil jeg jo gjerne vise at jeg kan dette her og de trygt kan gi meg ansvar og oppgaver. 3 av 10 kan. 7 av 10 har sagt de ikke kan. Og nå er det helt stille på mailfronten. Hahaha, jeg tror jeg dævver.

Så da sitter jeg her da, stressrykker på foten, har fingre i munn og klarer ikke å sitte stille. Det er ikke noen av dere som skulle stått modell i Oslo til fredagen da, og late som dere er ansatte her? HEH.

Neste: Vogue.

 

 

Kilde

Ellers har jeg glemt at jeg hadde med matpakke i dag, så jeg betalte for lunsj igjen. Utrolig hvor fort det går å bruke penger.

Hvordan har din dag vært?

Hell i uhell i uhell

Det har skjedd en del i det siste.

Forrige uke ble jeg tatt av vinden, som så veldig mange andre nordmenn blir på denne tiden. Værskifte kan være helt fantastisk, eller det kan være din verste fiende. I mitt tilfelle ble det min verste fiende på flere år, og jeg dro på meg influensa. Eller noe. Jeg har aldri hatt verken influensa eller lungebetennelse før, så jeg kunne ikke kjenne det igjen i hvert fall. Så da lå jeg der hjemme da, med halstabletter, eple, te, varm melk med honning og what not. Uhell.

Bub kom hjem på kvelden etter jobb som vanlig. Han la merke til at katten pusta litt rart, som om han virkelig slet med å få luft ned i lungene. Egentlig har han slitt med dette en god stund, men verken forrige eiere etter veterinærbesøk eller vi mente det var noe galt. Bortsett fra den kvelden. Bub ble bekymra, jeg ikke så mye siden Bub blir bekymra over alt med en gang. Vi kontaktet likevel en smådyrsklinikk. Selv om jeg var i elendig form, fikk jeg karra meg til klinikken og de tok han med inn. Det ble tatt røntgen, og jeg fikk beskjed om at han hadde væske i lungene de skulle suge ut med en tjukk nål. Væsken kunne komme av alt fra svulst til små bagateller, sa dyrlegen. Evig optimist som jeg er (eventuelt naiv), tenkte jeg at sannsynligheten for svulst sikkert var liten, og at alt bare var en fillesak.

Etter halvannen time kom hun tilbake etter å ha tømt 400 ml fra de små, stakkars kattelungene hans, og kunne ikke gitt meg en verre nyhet; Figaro har svulst. Siden de ikke hadde åpnet han, eller tatt vevsprøver av svulsten kunne de ikke fastslå om det dreide seg om kreft, hvor den kom fra eller hvor lenge han har igjen. Dersom det er kreft, ligger den i lymfene. Som kjent sprer den typen kreft seg over hele kroppen i en voldsom fart og ingen operasjon vil hjelpe. Uhell.

 

Lille pusen ble hardt barbert på sidene av magen/brystet som du kanskje kan se:

 

Valgene våre er da som følger: Vi kan operere han, finne ut hvilken type vi har for oss, hvor lenge han har igjen, kjøpe mer tid og gi han et godt liv til da. Det koster. Det koster veldig mye penger. Og det er smertefulle inngrep.

Eller vi kan avvente og se hvordan det går, for han viser ikke tegn til å ha det vondt. Ikke vil de kunne ta hele svulsten heller under operasjon. Og vi tenker at så lenge han ikke har det vondt, så er ikke operasjoner, stress, prøver og smerter noe poeng. Tenk om de finner ut at det er kreft. Da har alt sammen vært forgjeves for oss alle. Da hjelper ingenting.

Egentlig har vi bestemt oss. Jeg er glad Figgi ikke forstår hva som skjer, han er stadig den kosete, snille og tålmodige katten vi er så glad i. Lille venn...

Det er fryktelig tungt å ta en slik avgjørelse. Det bunner ned i «skal vi operere og kjøpe tid?» eller «skal vi la han dø naturlig?». Kanskje det er vanskelig å se for seg hvordan det er om man ikke eier kjæledyr, men dette er et familiemedlem på fire bein man har blitt utrolig glad i og omvendt. Heldigvis har vi ikke møtt annet enn støtte fra familie og venner, og betryggende ord som hjalp oss å ta denne tøffe avgjørelsen. Takk.

Hellet vi hadde i alle disse miserable tingene, var at jeg ble syk akkurat da. Kanskje det var meninga at jeg skulle være hjemme slik at jeg kunne ta meg av han. Vi skal gi ham et godt og verdig liv helt til det siste, det lover vi <3

 

 

Om du har vært i en lignende situasjon, vil jeg gjerne vite hva du gjorde. Gjør vi riktig valg?

God morgen

Haha, jeg skjønte ikke før nå at jeg posta innlegga fra bloggen på Twitter også. Her snakker du om ei jente som bruker Twitter bare når ho er "nødt". Tror det har noe med Bloglovin å gjøre. Hyggelig det, altså.

Det er mandag. Det er tidlig. Det er grytidlig, faktisk. Det er grusomt.

Du vet den delinga som popper opp hver gang du scroller i feeden på Facebook? Du vet, "Bill is smart. Be like Bill". Av alle jeg har sett foreløpig, har alle fått noe positivt. Tenkte jeg også skulle prøve:

...


Gi meg penger. God morgen!

Stefaren min har bursdag i dag også, gratulerer :D Ha (enda) en knæll dag!

Pendlerlivet

Er det ett ord som har gått igjen så langt hele dette nye året, som jeg har hørt flest ganger, så er det beklager.

På den korte tiden jeg har vært pendler mellom Moss og Oslo, kan du kanskje si at ting har vært som det skal 30 prosent av tiden. De resterende 70 prosentene har det enten vært forsinkelser, innstillinger, for kaldt vær, tar igjen det forrige toget og må snile oss frem, eller så har det vært noe galt med sporet. Jeg har pendla i nesten tre uker. Det er jo ingen ting.

Om du følger meg på Facebook/Instagram har du helt sikkert fått med deg frustrasjonen og sinnet mitt mot NSB, og jeg har fått beskjed om at dette må jeg bare venne meg til. Hvorfor skal jeg venne meg til noe slikt? Om du kjøper en øl på Vinmonopolet som er full av mugg eller har lagret altfor lenge, vil du mest sannsynlig få igjen pengene, eller du kan velge deg et nytt produkt. Altså, selv om du har monopol på noe betyr det ikke at det bør drives med «jaja»-mentalitet. «Jaja, vi får penger uansett». «Jaja, de bruker oss likevel.»

 

NSB, det er mange som dessverre er avhengig av dere hver eneste dag, og de betaler billetter. Noen betaler ganske mye også. Jeg kan ikke for the life of me forstå hva som er vanskelig ved å lage et vognsett som tåler kulda vi alltid har hver vinter i Norge? Eller lage et togspor av stål som ikke trekker seg sammen eller utvider seg i varme og kulde? Hva gjør dere med alle pengene dere får inn? Jeg må få spørre.

 

Tenk på togene vi har i Norge, særlig på Østfoldbanen. Eller Gjøvik-banen. Herlighet, Gjøvikbanen er jo et kapittel for seg selv. Uansett. Tenk godt, og husk hvordan de ser ut. Så ser du på dette toget:

 

Kilde

 

Hæ? Japan har ordna seg godt, de?

Ta en tur hit og lag litt styr og leven. Enkelte trenger tydeligvis konkurranse for å klare å levere.

Eller er det noen som kan forklare meg alle disse årene med feilmeldinger, forsinkelser og innstillinger? Vet noen hva som er grunnen, eller hva som er vanskelig med å få et tog til å gå på skinner?

Dag to

Når jeg rusler rundt i gangene i Gjensidigebygget, hender det at menn i dress sitter spredt rundt og viser andre noe på skjermen sin. Da hender det også at jeg titter litt samtidig, ikke for å spionere, men for å bare være litt nysgjerrig. Ofte ser jeg PowerPointpresentasjoner, og for litt siden nå skulle jeg hente meg noe mer kaffe. Det var et par menn nedi der som peka og diskuterte med iver på et bilde i PowerPointpresentasjonen. For å si det sånn, så er det jammen godt vi er forskjellige. Hadde jeg vært nødt til å engasjere meg i tørre tall og statistikk hadde jeg antakelig hengt meg selv for lenge siden. Nei, takke seg til folk som interesserer seg for alt mulig annet enn jeg gjør selv. En kan ikke vite alt heller.

Illustrasjonen nedenfor oppsummerer vel alt i hele denne verden hva jeg ikke har peiling på. Og kanskje som jeg i grunnen ikke er spesielt interessert i heller. Tror jeg må ha et konsentrasjonsproblem.

Kilde

Da kan vi sette i gang med det jeg opprinnelig tenkte; hvordan det går med snusen.

VEL.

Jeg har fremdeles ikke fått i meg noe nikotin, og jeg har fått masse tips fra andre som har slutta før. Kudos til dere. Nå har jeg vært nikotinfri i to hele dager (det kommer seg), og da jeg rusla nedover mot toget i ørten kuldegrader og bekmørke til morgenen i dag, tenkte jeg på snus. Jeg tenkte at hvis jeg tvang meg selv til å tenke på snus, så kunne jeg merke om jeg ville ha det eller ikke. Og akkurat da, dere, akkurat da hadde jeg faktisk ikke lyst på. Jeg savner vanen, og det å kunne kose seg litt ekstra etter middag eller sammen med en kopp kaffe, men mens jeg rusla nedover der og tvang meg selv til å tenke på snus, hadde jeg altså ikke lyst på. Hvis det er fremtiden, så er det jo virkelig ikke noe stress å slutte!

I mellomtiden koser jeg meg med Kickup (nikotin- og tobakkfri snus) og sår underleppe. Denna te-snusen her må inneholde kjøttetende bakterier eller noe, for jaggu svir’e. Blir faktisk nesten litt for mye av det gode.

Nå ler jeg av meg selv igjen. Denne karen her har en egen review på YouTube, og den får du sett her. Jeg vet ikke hvem denne personen er.

Fra sist gang jeg slutta, fant jeg en snus av typen Onico som hadde en pæresmak, og det smakte seriøst RedBull. HVOR digg. Er det noen som vet om den finnes enda?

Digg ække lov

Du må være sterk, du må holde ut, og så videre kommer mange sikkert til å fortelle meg de neste dagene. Problemet er bare at det er vanskelig å være sterk når man egentlig ikke har motivasjon, vilje eller et ønske selv om å være det. Siden 2009 har snusen vært med meg, og hver gang jeg ble stressa, sint, glad eller skulle kose meg litt, hoppa en liten sjelefrend ut fra boksen i lomma og opp i leppa mi. Jeg har prøvd å gi avkall på den en gang tidligere, og jeg klarte det fint med nikotinfri erstatninssnus, men jeg fikk ikke det resultatet jeg ønska. Er man stressa, er det noe helt eget ved å ta seg en snus. Da kan man kjøre på ekstragiret, liksom. Den snusen jeg har nå har koffein i stedet for nikotin, og jeg er overbevist om at koffein har ingen effekt på meg what so ever. Jeg er like trøtt likevel. Alltid.

Det føles rart å prøve å slutte, selv om jeg har gått gjennom det tidligere. Jeg hadde ikke lyst den gangen heller, og det endte bare med at jeg starta igjen. Om jeg hadde fått en ordentlig god motivasjon for å slutte, tror jeg nok det hadde vært det beste. Skulle jeg bli gravid, for eksempel. Noe annet enn det tror jeg ikke går. Problemet er at man ikke går rundt og er gravide hele tiden. Eller... Noen er jo det.

En motivasjonsfaktor er ikke at det er dyrt. Jeg har snusa siden jeg omtrent ikke eide nåla i veggen. Med enkelte justeringer, fornuft og kontroll går det veldig fint å styre. Det er ikke snakk om å spare flere tusen heller. Siden jeg bor nærme Sverige, sier det seg selv at jeg kjøper snusen der. Det koster ca. 450 kroner for et tårn. Jeg har tårnet i 5-6 uker, kanskje lenger også, men si 6. Det er 52 uker i året. Si det er ni tårn i året. Nå har jeg kommet ut av fremgangsmåten, men jeg har kontroll på hvor jeg er. Matte er ikke noe gøy. Så til slutt får jeg 9 tårn i året x 450 kr = 4050 kr. Det er så mye penger jeg bruker på snus årlig. Personlig syns jeg ikke det er så ille jeg, altså.

Du kan heller ikke skremme meg så fælt med helsa. Det er mulig jeg er dum og naiv når det kommer til dette tema, men forskere klarer jo ikke å bli enige om hvor farlig, eller ufarlig det er å snuse. På meg virker det ofte som de prøver så godt de bare klarer å finne negative fakta om ting vi nyter. For all del, mange ganger har de rett også, som e-stoffer, sukker, alkohol og en drøss andre ting også. Men når de begynner å angripe melk på samme måte, ber deg smøre deg med solfaktor 2000 eller sier du får kreft av ikke å rusle hvert kvarter, blir jeg rett og slett sint. Hvordan folk overlevde før i tiden kan jeg ikke fatte eller begripe. Kanskje de er levende døde.

Man kan være verdens sprekeste person, alltid fulgt de beste kostholdene, holdt seg unna alkohol og nikotin og ALLIKEVEL bli tatt av kreften. Og motsatt; en person kan røyke hver eneste dag og sovne stille inn i en høy alder uten noen som helst former for plager.

Dette utvikla seg i en retning jeg egentlig ikke hadde tenkt til å skrive om i det hele tatt. Kanskje det er mangelen på nikotin som begynner å tre frem?

Kilde

Uansett. Ikke prøv å motivere meg, gi meg heller tips og råd som fysisk kan erstatte snusen et lite øyeblikk. Koffein funker ikke. Finnes det noe som smaker akkurat som tobakk, svir litt i leppa og gir placeboeffekt, men ikke er ordentlig snus? Vet du eventuelt om en falsk snus som smaker digg (det vil si ikke te eller urter)?

Har du slutta? Hva fungerte på deg?

Går fremover, si

Nå har jeg vært i ny jobb i litt over en uke, og på den tiden har jeg vært ganske opptatt av å lære meg rutiner, programmer, hilse på folk og generelt finne min plass i selskapsånden. Å være helt fersk på et såpass stort sted kan til tider føles litt vanskelig, men det ordner seg snart. Folka jeg jobber med er så hyggelige, og alle hjelper mer enn gjerne til om det er noe. Du har sikkert opplevd å være den nye i en klikk som har kjent hverandre en god stund. Det er alltid litt vanskelig, helt uavhengig av personene som er rundt deg, som i mitt tilfelle heldigvis er veldig ålreite. Det må på ingen måte misforstås

Arbeidsoppgavene er annerledes til hvordan jeg er vant til fra før. Stillingen jeg besitter er helt ny, og det er ingen som har erfaring fra akkurat min stilling før meg. Derfor fungerer jeg foreløpig som en ekstra ressurs som hjelper til der jeg trengs til jeg kan stå på egne ben og holde på med egne prosjekter. Fra å være vant til å drive en hel radiostasjon alene enkelte dager til å være avhengig av andre for å vite hva jeg skal gjøre er litt uvant, og jeg gleder meg til jeg blir mer selvstendig. Så slipper jeg å mase også. Haha, åh.

Av oppgavene jeg har gjort så langt, har det vært for det meste å skrive, og det gleder meg enormt. Å skrive må være noe av det artigste man kan få betalt for, tenker jeg! I tillegg kom Marie endelig hjem fra Afrika, og kunne holde meg i hånda mens vi spiste lunsj. Da ble alt mye bedre med en gang <3

Kort oppsummert kan du si jeg trives veldig godt her, og tenker for meg selv akkurat i dette øyeblikk at å skrive oppdateringer som dette ikke er min sterke side. Haha, jeg liker bedre å hente ting fra innerste rota i huet mitt, som på ingen måte er relevant for tiden, gir mening eller er viktig for noen. I hvert fall på bloggen. Kanskje noen ikke lurte på åssen det gikk engang, men du fikk vite det likevel.

 

Kilde

Hvordan håndterte du situasjonen da du var «den nye»?

Jeg tar gjerne imot tips. Hilsen sosialidioten.