Støl i nesa

Om jeg er støl i dag? Ja, det er jeg, altså. No’ veldig. Nå som Bub og jeg har begynt å trene, ser vi verden på en ny måte, og vi får helt nye opplevelser bare ved å gå helt vanlig. Noen dager byr på ekstra stor utfordringer når dagen før var spesielt hard, og det å ta på seg sokkene er et slit verre enn det er for gamle mennesker. For eksempel i dag er det tungt å puste inn med dype åndedrag, fordi det krever altfor mye energi av magemusklene mine. Noe man slettes ikke tenker over på en helt vanlig dag. Eller det vi anså som vanlig før vi begynte å trene. Altså at man ikke gjør noen ting av hardt, kroppslig arbeid annet enn å lage mat eller henge opp tøy.

Bildekilde

I tillegg har jeg oppdaget muskler på de mest finurlige steder, på steder der musklene før var like møre som kobekjøtt. Med unntak av at jeg ikke får massasje hver dag, så det kan man jo vurdere. Ikke sant, Bub? Som her om dagen var jeg støl like over tissen min. Jenter, dere vet. Like over der «puta» er liksom. Der har vi visst muskler også! Var en ekstrem merkelig følelse av å kjenne på de støle musklene idet urinen sakte, men sikket forlot urinblæra og både muskler og hud trakk seg tilbake til normal tilstand. Uten å gå noe særlig dypere til verks.

Først tenkte vi at vi skulle starte litt mykt med et par treninger i uka, som har gått veldig fint. Vi tenkte å starte rolig slik at vi ikke fikk avsmak med en gang, som jeg har inntrykk av er den vanligste feilen til folk som begynner å trene. De starter knallhardt med 3-4 treninger i uka før de er godt nok trent, og mentalt forberedt, til å følge opp stilen. Så det er jo en ting å tenke på. Uansett, vi trener to dager i uka, som for så vidt ikke er så veldig mye, men det er visstnok dokumentert effekt etter bare én gang i uka med denne type trening. Altså, man trener jo muskler som finnes i nesa, liksom. Og hvis det ikke finnes muskler i nesa, så blir du støl der likevel.

Måtte Google. Jaggu har vi muskler i nesa også. I alle dager.

Bildekilde

Etter timen med slag og spark til den store gullmedalje, kommer det en halvtime med styrke etterpå. Til nå har Bub og jeg vært såpass kjørte etter den første timen, at bare tanken på å bli med på noe sånt gjør oss rett og slett litt kvalme. Nå som vi har vært der litt over en måned, tenkte vi det snart er på tide å kjøre på med litt mørbank av muskler. Så kommer dagen etter, og vi kjenner at det kanskje var lurt å ikke ta den halvtimen likevel. Men en dag, dere. En dag skal vi svette oss gjennom en halvtime med styrketrening, og kanskje til og med være med på yoga/stretching etterpå. Bare klikke og være klin gærne.

Men først skal vi på ferie.

Her, faktisk. Khao Lak.

Dør.

Bildekilde

Hvilke treningstips har du? Når begynner man å gå ned i vekt, egentlig? Jeg er stadig «koselig rundt kanten».