Fotball og Paradise Hotel

Dette innlegget er til dere som syns Paradise Hotel er for åndssvake mennesker som ikke har noe sans for liv eller spiser hjerneluft til frokost.

Paradise Hotel, eller Pærra, kommer hvert år rundt februar/mars og varer i et par-tre måneder som tilbyr blant annet nye deltakere man blir kjent med, twister, eliminering, fredning, låsning, utflukter, morsomme sitater og filming, Pandoras boks, overraskelser, drama, folk som er seg selv 110 %, nye dancemoves og kanskje en ny tørris. Noen idioter må man selvfølgelig tåle med overdådige tanker om seg selv, men disse kan man møte på overalt. Med andre ord har Pærra mye å tilby for en kortere periode i året. Og da har jeg ikke engang nevnt kjolene til Triana.

Kilde

La meg få sammenligne programmet med noe annet som også er svært populært blant folk. Ta fotball som et eksempel, som her er satt på spissen (hehe, spissen, hehe, hehe). Noen kamper er veldig bra, mens andre kamper er utrolig kjedelige. For min egen del, er de aller fleste kamper som det sistnevnte: Dritkjedelige. De eneste kampene jeg kan syns virke spennende er hvis det er VM når det nærmer seg slutten, og det går en tid før det skjer. For ikke å snakke om at Norge aldri greier å sparke ballen inn i mål, eller kan holde ballen utenfor sitt eget, så å heie på sitt eget land er utelukket. Alltid. Hvis de i det hele tatt greier å komme seg så langt, da. Det er jo en helt annen sak. Er det noen andre kamper enn VM ser du ikke annet enn løping frem og tilbake med en gjeng overbetalte. store barn som jakter på en sammenlappa gummiball, også begynner de å grine hvis noen tar på dem.

Kilde

Altså, det er noe av det latterligste jeg ser. Noen ganger hiver de seg ned på bakken bare noen puster dem i nakken, og ruller rundt mens de kniper igjen øynene, flekker tenner og holder seg på hodet. For en gjeng med pyser. Er det ikke snakk om god og sunn manndom her? Og særlig om du sammenligner det med damefotball som spiller videre med blod rennende ned fjeset, men er likevel av en eller annen grunn ikke interessant for verdens befolkning om de kan velge. Her er jo faktisk Norge ganske gode også, så vidt jeg vet.

Kilde

Det skal man altså se på, det skal man dra milevis for å se live, det skal man bruke tonnevis av penger på. Men om man ser på Paradise Hotel er man teit, selv om hver eneste episode garanterer spenning og overraskelser. Det er heller ikke hver eneste helg + flere dager i uken hele året.

Jeg sier ikke at ingen fotballskader gjør vondt, noe ser grusomt vondt ut på ordentlig også. Men når man kaster seg ned (gjerne foran mål) fordi de andre har overtaket så er det ikke noe poeng lenger, syns jeg.

Nei, forklar det de som kan. Du trenger ikke være enig, det er godt vi er forskjellige, og det syns jeg vi skal akseptere. Jeg gidder ikke å få «skjennepreken» nesten hver gang jeg forteller noen at jeg ser på Paradise. Jeg gjør i hvert fall ikke det til folk som ser på fotball, selv om jeg har mye jeg kan si. La oss nå få kose oss litt. Enten om det er fotball eller Paradise.

Ser du på Paradise? Hvem heier du på?

Trender jeg faktisk følger

... for en gangs skyld.

Du har sikkert opplevd at du noen ganger har så mye å gjøre at du gjør helt andre ting? Ta seg en lur eller noe? Vel, sånn er det med meg nå. Det er virkelig nok å gjøre på jobb for tiden, og særlig i dag siden jeg var borte fra jobb i går. Da ender jeg med å skrive på bloggen – som kanskje er noe av det dummeste man kan gjøre når en er så opptatt med andre ting. Jeg lurer på hvorfor det er sånn. Kanskje man gjør et forsøk på å nullstille hjernen og forberede den på alt som kommer? You tell me.

På YouTube florerer det med folk som ønsker å gjøre en karriere, og publiserer videoer som inneholder alt fra hvordan man sår urter til hvordan du kan bygge ditt eget kamera. I mitt tilfelle elsker jeg å se på folk som sminker seg, og elsker å lære nye ting innen denne kategorien. Her er det mange nye trender å hente, som baking, strobing og dewy skin, for å ta det på engelsk. En annen trend som er ute og går for tiden, er å ikke vaske håret. Ved å bruke tørrsjampo i stedet har du fremdeles rent hode, men samtidig skittent hår som skal gjøre det enklere å ordne det. Du får mer volum, og når du først vasker det igjen får du et skinnende og friskt hår med mindre skader fra sjamposkrubbinga. Hvis du vil, kan du sjekke ut mine topp tre YouTubere for tiden (innen sminkekategorien, altså):

Samantha Ravndahl

Grav3yardgirl

NikkieTutorials

Jeg skulle ønske disse var bestevenninnene mine på ordentlig <3

Hårtrenden har jeg hengt meg på, og det flyr tørrsjampo veggimellom for tiden – til kattas store skrekk. Til vanlig har jeg flatt, livløst og typisk nordisk hår, som vil si veldig tynt med fine og altfor glatte hårstrå. Når jeg bruker tørrsjampo blir det matt og jeg får volum nesten i taket (hvis jeg sammenligner med åssen det er til vanlig), og jeg kan tupere og fikse så mye jeg gidder. Juhu! Det sies også at frisører fra verktøy som rettetang og krølltang holder mye lenger om håret er litt skittent, og du slipper å rette det ut like mye. Fra å vaske håret annenhver dag, vaskes det nå kun hver fjerde dag. Kroppen vaskes fremdeles som vanlig, selvfølgelig. Når jeg først vasker håret igjen da, er det så blankt og fint!

Så det syns jeg er gøy, da.

Har du noen trender du tester ut for tiden? Henger du på YouTube?

Tanteklær? Perfekt

Jeans er kanskje det mest slitsomme det går an å ha på seg i hverdagen. De er trange å ha på seg, de er nesten for trange til å kunne sitte komfortabelt, de er umulig å ta på seg etter en har dusja og for min del går de sjeldent over rumpa. Som tidligere tennisspiller og sykling frem og tilbake til skolen som yngre, har jeg bygd opp en del underliggende muskler i stumpen som gjør at den egentlig er litt ute av proporsjon for standard jeansstørrelse. Men om jeansa først går over rumpa, kan du være sikker på at jeg må dra de opp sparkende med beina hvert andre minutt. Noe som kan føre med seg uprofesjonelle bevegelser og jeg kan få rare blikk fra kolleger. Eller andre mennesker. Derfor går jeg aller helst med tights som har stretch langt inn i sømmen og som passer de aller fleste former.

Kilde

Ikke alle former alltid. Ekstra frustrert blir jeg når jeg først prøver en medium størrelse i en butikk som passer helt perfekt, men plutselig i en annen butikk er til og med large for lite. Det er et typisk tidspunkt som gjør at jeg helst vil sette meg ned midt på gulvet og klippe opp alle tightsa i butikken, fordi de ljuger på størrelsen. Dumminger…

Som med alle de andre underdelene mine i skapet, kan mange av tightsene mine også skli ned etter hvert og jeg må sparke de på meg igjen. Lite visste jeg at det var en eldre dame som skulle komme med fasiten.

Dessverre mistet vi et familiemedlem forrige uke som har betydd veldig mye for oss i mange, mange år. Jeg skal ikke gå inn på dette for mye av respekt for familien min, men hun var veldig sprek og glad i å handle klær. Hun etterlot seg masse klær vi gikk gjennom i går, og jeg hadde ikke trodd på en million år at jeg kom til å finne meg noe fint. Der tok jeg jammen feil. De tightsa jeg var så heldig å få med meg sitter så godt. De er langt nok opp på livet som gjør at jeg ikke trenger å røre strikken en gang for å justere. De sitter helt perfekt, stoffet er av god kvalitet og de er akkurat slik jeg ser etter. Og det beste av alt – det er small.

Kilde

Sutt på den, butikken. Heretter skal jeg raide «kjerringbutikker».

Hvor handler du klær? Hvilken stil har du?

Dream a little dream of me

Før noen misforstår må jeg understreke at i innlegget mitt om Trondheim, var det på ingen måte et stikk til mine kolleger i Oslo. Her var det rent og skjært snakk om folk i byene generelt - ingen jeg personlig pekte på.

Sånn. La oss gå videre.

I natt  drømte jeg at en skikkelig stor fylling over flere tenner ble røska ut sammen med en karamell eller hva jeg tygde på, sånn at jeg gikk rundt med åpne tenner. Jeg er litt usikker på om det var et mareritt eller ikke, for det var ikke vondt, men jeg var livredd for at det skulle ise til hele tiden. Ellers drømte jeg at vi (jeg husker ikke hvem "vi" er, men vi var vi) var på tur til et eller annet gammelt hus, som kan se ut som en gammel villa. Du vet, med spisse tak, hvitmalt eksteriør, farget glass på dobbeltdører som fører ut til hagen med epletrær og hengeplanter i potter. Inne var det gamle mørke møbler, og det beste av alt - mange katter. Jeg tror det startet med to eller tre katter, blant dem var Figaro. Etter hvert som vi begynte å lete etter resten, for en var tydeligvis borte fra hun som klarte å holde styr på dem, dukket det opp en til her og en til der. Til slutt tror jeg vi var oppi 8-10 katter som bare vimsa rundt i huset som vi prøvde å samle hele tiden uten hell. Det var jo litt koselig også da, for veldig mange av disse kattene skulle kose, ligge på fanget og bare nuffeduffeluffe.

Det var herlig.

Pusekatter =^^=

Hvordan i all verden kommer slike drømmer opp i hodene på folk? Selv har jeg de sykeste drømmene jeg ikke kan forestille meg i bevisst tilstand engang, eller så kan jeg ha så mareritt om noe som egentlig ikke er skummelt i det hele tatt når jeg våkner og tenker over det. En del i starten av forholdet mitt med Bub, som heldigvis har avtatt en god del siden, drømte jeg om andre jenter, at han ikke var glad i meg lenger og så videre. Og drømmene er så ekte, at drømmer jeg om noe trist kan jeg våkne i en tåredam på puta og fortsette å gråte før jeg legger meg igjen, jeg kan vekke meg selv ved av at jeg ler høyt eller prøver å fortelle en vits, eller jeg kan våkne med et bankende hjerte av redsel for noe så banalt som et vannglass.

Da jeg gikk psykologi på Lillehammer, ble jeg med på et drømmekurs om hvordan man kunne tolke drømmene. Egentlig satt jeg ikke igjen med så mye konkret, det ble liksom litt som en spådom som snakker i gåter og som kan passe med flere ting du ser eller opplever.

Skulle hatt en drømmetyder, ass.



Hva pleier du å drømme om?

Fremtid i sikte

I går kom jeg over denne artikkelen fra Anonymous, som kort handler om hvordan ei dame fra Bulgaria, Baba Vanga, forutså fremtiden. Hun har ca. 80% nøyaktighet i sine forutsigelser, og hun har forutsett hvordan både nærmeste og fjerneste fremtid kommer til å bli – flere tusen av år fremover.

Kilde

Her er listen:

·        2016. Muslims invade Europe.

·        2023. There will be major changes in the Earth’s orbit.

·        2025. The population of Europe will disappear as a result of wars.

·        2028. There will be an attempt to travel to other planets like Venus, with the hope of finding other sources of energy to Earth.

·        2033. Water levels rise due to the melting of the poles.

·        2076. Communism contagious return to Europe and the rest of the world.

·        2084. The rebirth of nature.

·        2100. A new sun illuminates the dark side of the planet. This could refer to a scientific project that began in 2008 and will create an artificial sun using nuclear energy.

·        2130. extraterrestrial civilizations might reach our planet.

·        2170. Global Drought.

·        2187. Two large volcanoes erupt.

·        2262. Mars is threatened by a comet.

·        2480. Two artificial Suns collide and leave the Earth in total darkness.

·        3005. A war on Mars will change the trajectory of the planet.

·        3010. A comet reaches the Moon, so the Earth is covered by a ring of rocks and ashes.

·        3797. The Earth dies but mankind has advanced enough to move to a new solar system.

·        5079: The universe will end.

Kilde

… Jeg vet ikke helt om jeg tror på alt dette, men for å være en gammel dame som døde i 1996, og kanskje uten forståelse for den teknologien vi har i dag, kan mye av dette være skremmende nær sannheten slik det ser ut i dag (kilde). Mye av dette kommer til å være i vår nære fremtid, som islamkrigen som allerede har skjedd, og at det tas videre til fullstendig muslimsk styre mange steder. Det er rart å tenke på at den verden vi kjenner i dag kanskje ikke er lik seg selv på noen måter om bare noen år.

Det er litt vanskelig å ikke bli skremt av dette, og jeg lå en stund i går kveld før jeg klarte å slappe av igjen. Hun har tross alt «bare» 80% nøyaktighet, og fremtiden er aldri skrevet i stein. Heldigvis.

Kanskje jeg er paranoid, fordi jeg tror det er mye mer mellom himmel og jord, eller kanskje jeg bekymrer meg fullstendig uten grunn. Jeg kommer i hvert fall aldri til å bukke under for islam.

Hva tenker du?

Bartebyen = Hjertebyen

Første gang jeg var i Trondheim, var onsdagen i forrige uke. Da reiste jeg grytidlig fra Moss inn til Gardermoen for å ta flyet opp. Tidligere har jeg skrevet om hvor morragretten jeg kan være, og hvor utålmodig jeg er mot fremmede mennesker som ikke tenker lenger enn sin egen nesetipp. Så jeg var i mitt vanlige morgenhumør, med andre ord. Det hjalp ikke da flybussen inn var full, eller at folk nok en gang trodde alle var like våkne og pratet i vei.

Dagen startet altså med et utgangspunkt som gjorde at jeg ikke følte for å slå av en prat med noen check-in-køen eller andre steder. Turen gikk sin gang, og jeg kom til slutt frem til flyplassen i Værnes. De gode opplevelsene startet med at bagen min kom veldig raskt på båndet som gjorde at jeg kom med den første flybussen inn til Trondheim sentrum. Bussjåføren og han som tok imot betalinger for billetter var noen av de blideste menneskene jeg hadde møtt på lenge, og det gjorde dagen min et tonn lysere med en gang. Under turen også, leste han høyt og tydelig hvilke stopp som kom, og dro noen vitser innimellom som fikk en ellers morragretten person til å smile for meg selv.

Jeg ble litt sånn:

Kilde

Vi kom frem, jeg gikk ut av bussen i en fart for ikke å ødelegge tidsruten for sjåføren, og oppdaget ganske raskt at jeg hadde glemt igjen telefonen min i setet. Det var litt krise at jeg ikke hadde den, så jeg håpet på hjelp da jeg kom frem til Gjensidige-kontoret i Trondheim. Der ble jeg tatt varmt imot, med egen plass, kaffekopp og hyggelige samtaler med de som jobbet der. Uoppfordret fikk jeg låne telefonen til kollegaen min som hjalp meg med å etterlyse telefonen min. Jeg tenkte at den telefonen får jeg ikke se mer, og forberedte meg til en samtale med forsikringsselskapet mitt. Noen timer senere fikk jeg (via kollegaen min) en telefon fra flybussekspressen som fortalte at de hadde funnet telefonen min, og skulle sende det med en sjåfør som skulle kjøre til sentrum for å levere den til meg.

Det var helt magisk. Ikke bare fikk jeg med meg telefonen, men også det bredeste smilet fra en person som gledet seg over å ha gjort noens dag bra (bedre) igjen. Jeg blir helt rørt av å tenke på det.

Senere ble jeg invitert til lunsj på jobben, alle hilste på meg, og jeg fikk være med på «kl. 14.00-kaffen» hvor vi snakket sammen alle sammen, lo masse og inkluderte alle. Til og med hun nye, som vil si meg. Virkelig flotte mennesker. Jeg sitter fortsatt igjen med et inntrykk av hvor utrolig forskjellige folk er ettersom hvor du befinner deg. Forskjellen på Oslo og Trondheim er til å føle og ta på, og jeg skulle så inderlig ønske at alle fra Oslo kunne sett og opplevd hvordan mennesker kan, og bør være.

Etter jobb dro jeg til hotellet og ble møtt av blide ansikter også der, og fikk ordna rommet. Jeg gikk ut igjen på ettermiddagen for å titte, og for en nydelig by! Nidarosdomen bare dukket opp rett på utsiden av hotellet, som om det ikke var noen big deal. Den kimet for meg, og viste frem sine flotte utskjæringer og historiske gravsteiner. Jeg prøvde å ta noen bilder, selv om det ikke går an å rettferdiggjøre den majestetiske bygningen med et mobilkamera. Dere får se det uansett, med forbehold om at det er mye flottere i virkeligheten.

Foto: Priv

Nei, dere. Trondheim og trøndere er virkelig noe av Norges store verdier, og jeg har fått tilbake troen på menneskeheten. Man må bare være på rett sted.

Work work work

Hallo verden!

Hællemåne, som det bygger seg opp på jobb for tiden. Noen ganger er det rett og slett viktigere å prioritere jobben fremfor en blogg, og derfor har det vært litt stille her. I går kveld kom jeg hjem fra Trondheim, og omtrent rett til sengs før jeg skulle opp igjen på jobb. Deilig å ha mye å gjøre, og å kunne være en ressurs for noe :)

Apropos Trondheim, så kommer et eget innlegg om det så fort jeg får tid. Det var helt magisk.

Dette var alt vi hadde tid for i denne omgang, vi snakkes.