Resultatene fra prosjektet er her!

Dette er ikke et sponset innlegg. Med mindre jeg får penger. Gi meg penger.

Husker du at jeg skrev noe om et prosjekt nederst i et tidligere innlegg? Nå har resultatene kommet på bordet, og vi skal nå evaluere.

Endelig er jeg ferdig med det såkalte prosjektet jeg har holdt gående i en god stund nå. Prosjektet var ikke at jeg var gravid nei, men jeg snakker om håret mitt. Til jul ønsket jeg meg en sjampo og en balsam som skulle få håret til å gro mye fortere, og jeg ble lovet 3x vekst så lenge jeg brukte disse produktene. Jeg syns det er veldig vanskelig å tro på noe sånt, så jeg tenkte at nå skal jeg jammen dokumentere og teste om dette er fakta eller myte. Vi starter med starten.

Slik så håret mitt ut etter at frisøren hadde rettet opp forrige voldtekt av sveisen. Det ble litt kort, men det så i hvert fall ikke ut som jeg hadde klippet meg selv med kjøkkensaksa lenger. For en tragisk frisør. (Jeg skal heller ikke bleke det mer.) Da skulle jeg ta i bruk Hair Bell, som visstnok skulle skyte fart på hårveksten. Jeg har brukt én flaske sjampo, og én flaske balsam.

Slik så håret mitt ut etter første dusj.

Da har vi alle et bilde av hvordan håret ser ut, helt livløst og flatt? Okei, fint. Da kan dere kanskje også skjønne hva jeg sliter med hver dag - volum kommer ikke gratis for oss tynnhåra. Jeg tok for så vidt bilder etter omtrent hver dusj, men jeg ser vel ikke noe poeng i å legge ut alle dem. Let's cut to the chase!

Dette er siste gangen jeg dusja etter å ha brukt Hair Bell, og det rakk å tørke litt siden vi satt oss litt i sofaen etterpå. Noe som er skikkelig digg, btw. Men hvis vi nå tar det første og siste bildet, og setter dem sammen ser det slik ut:

Det ser kanskje ikke så mye ut for deg, men for meg har det faktisk virka, altså. Håret mitt vokser vanligvis i sneglfart, og i løpet av et halvt år har det kanskje vokst så mye som du kan se over der. Hvis du ser nøye etter også, så kan du se at hodet mitt er mer bakoverlent på bildet til venstre, så jeg vant litt lengde der. Det første bildet er også tatt i den forrige leiligheten vår, og det siste er tatt i ny leilighet. Så det har tatt litt tid.

Håper ingen fikk altfor høye forventninger til dette prosjektet. Jeg fikk inntrykk av at enkelte nesten dævva. Haha, men ja. Sånn var det. Eller anbefaler jeg på det sterkeste å drikke ølgjærpulver om du vil ha langt og sunt hår :) Tips fra en oppegående frisør MED kompetanse.

~Peace out~

"Elsk meg, katt"

I forrige innlegg kunne du lese fra en frustrert og trist skribent, som fryktet alt det verste i forhold til å få katt. Katten måtte være innendørs fordi vi bor i leilighet, og det var ikke alle som var enig med meg i at det kunne gå fint.

Heldigvis var det noen som var enig med meg, og jeg sender en STOR takk til Dyrebeskyttelsen i Fredrikstad for å ha oppfylt en av mine største ønsker! Det tok nemlig ikke lange tiden fra jeg sendte mail hvor jeg argumenterte, og forberedte meg på samme svar som sist til jeg fikk en telefon dagen etter. Hun som ringte meg, var så utrolig hyggelig, pratsom og positiv til mine ønsker om innekatt. Om jeg ikke følte jeg hadde nok argumenter og grunner for å ha innekatt, kom hun med enda flere; det finnes katter som er utsatt for traumatiske opplevelser ute, og som rett og slett ikke turte å gå ut mer. Jeg følte meg jo nesten som en helt!

Uansett, hun fortalte videre at hun nettopp hadde fått mail fra en frustrert katteeier som ble nødt til å adoptere bort katten sin pga allergi. Eieren var veldig lei seg for dette, selvfølgelig, for hun var jo glad i ham. Hun fra Dyrebeskyttelsen spurte om jeg ikke var interessert i en sibirkatt på 4,5 år gammel? Kastrert og chippa, og har hatt årlig og kontinuerlig helsesjekk med vaksiner. Perfekt. Selv om vi opprinnelig ønsket to kattunger som kunne bli vant til oss fra de er små, så ble jeg virkelig bitt av basillen - i tillegg til å hjelpe til med en god sak. Selv ble jeg også litt nervøs fordi det er en rasekatt, så jeg tok fatt i all tekst jeg kunne kommer over for å lese om denne rasen. Jeg ble ikke skuffet. Rasen beskrives i korte trekk som tålmodig, territorial, lojal, flink svømmer, utmerket jeger og ikke minst - veldig snill.

Katten heter Figaro, vi kaller han Figs innimellom, og han ser slik ut:

Dette var første dagen i ny leilighet, med mange nye lukter å vende seg til. Han var heller ikke så vant til Bub og meg som nye "foreldre", så han holdt litt avstand. Jeg vet vi egentlig skal vente til katten søker oss når han er trygg på oss, men hvert sekund uten å kose på ham var som tortur for meg. Så jeg gikk bort innimellom for å prate litt med ham og kose litt, sånn at han kanskje følte det var OK å være der. Må også innrømme at cat nip ble litt brukt, så lukta hans fikk mulighet for å sette seg på ting. Lammeskinnet er herved hans.

 Dag to gikk litt bedre, her har han lagt seg nærmere oss og blunker med øynene. Vi må ha sett ut som et par idioter som sitter der og blunker til en katt. Det står skrevet at slik adferd er en koselig adferd, og det ønsker vi å dyrke så mye som mulig. Andre dagen ble det med andre ord gjort fremskritt i prosjekt "Elsk oss, katt".

Allerede på dag 3 var han både i senga sammen med oss (hoppet opp frivillig), og i utkikkstårnet sitt og utstrålte noe som gjorde at jeg ikke følte jeg overtrampet safe-spot'en hans, og jeg fikk ta dette bildet. Figaro er helt herlig, og i dag malte han til og med! Fra tidligere eier ble vi fortalt at han er litt tilbakeholden med malingen sin for nye mennesker rundt ham, men det ser ut til at ting bare blir bedre og bedre. Figs hoppet også opp i sofaen til Bub i dag morges, men han holdt seg nede da jeg stod opp. Det fikser vi :)

Jeg er så takknemlig for at vi ble valgt som fosterforeldre, og at tidligere eiere viste oss en såpass stor tillit. Vi lover å ta godt vare på ham, det fortjener en så nydelig og snill katt.

Tusen takk <3

Gi meg katt

Jeg har søren meg bestilt turen til Afrika nå! Eller nærmere bestemt Kenya og Zanzibar. Hællemåne som jeg gleder meg. Har aldri vært i Afrika i det hele tatt, så det blir så grusomt spennende.

Skal reise alene da, for så vidt, sammen med et knippe av Radio Østs lyttere. De er vel over 70 år alle sammen, men det er ofte de eldste som er de hyggeligste av dem alle. Det går fint!

Hoi, kjenner det er mye vanskeligere å skrive når jeg skal skrive om meg selv, for nå er jeg liksom allerede ferdig med å skrive det jeg ville få frem. Å male med ord tror jeg er noe som har blitt ødelagt siden videregående, siden fra og med da var det ikke snakk om å skrive fra fantasien lenger. Når det gjelder å skrive akademisk, derimot, har jeg blitt ganske flink til. Det krever en god del research og forskning først, men hvis jeg hadde orka det... Da hadde det blitt tungt å lese. Så det hadde i grunn ikke vært noe bedre det heller.

Men! Jeg kan også fortelle at jeg prøver å få tak i et par katter, og det er jammen lettere sagt enn gjort hvis en vil gjøre det ordentlig. Mitt ønske er å adoptere to katter fra dyrebeskyttelsen, frivillig organisasjon eller lignende. Tidligere denne uka var jeg i kontakt med et kattehus i Moss, og de ville ikke adoptere bort katter til meg fordi jeg bor i en leilighet. Og jeg skjønner hvorfor de mener det, for en katt burde egentlig ha muligheten til å løpe fritt ute og fange mus. Da jeg fikk beskjed om det, ble jeg først veldig lei meg, og så begynte jeg å tenke: Har de egentlig råd til å si nei til meg? Hadde jeg vært et fælt menneske som likte å lemleste dyr, så hadde jeg skjønt det, men har de egentlig råd til å si nei til meg når alt jeg ønsker er å elske de fine skapningene? Det flyter over av katter overalt, og særlig nå som vårsesongen står for tur så kan det faktisk bli krise. Som en journalist som engasjerer seg i dyr, ble det et par saker om dyremishandling og feriedrap på husdyrene i fjor, og mye snakk om overflod av katter. Er det ikke bedre at de kan få et godt liv inne med kløpinna, to personer som elsker dem OG tilgang til frisk luft hele tiden?

Jeg vet ikke, det er så utrolig mange forskjellige meninger om det overalt. Jeg har vært i snakk med en dyrlege som sa at en katt gjerne klarer seg alene inne, kanskje at de helst skal være to, men at de klarer seg. Kattehuset hadde en helt annen mening og ville ikke vurdere meg engang fordi jeg ikke kunne slippe dem ut. FOD skriver også at innekatter må følge visse regler og god oppfølging, og det skal jeg jammen klare. Andre nettsteder om innekatter anbefaler at det er rasekatter. Hvem skal jeg høre på, liksom? Det skjer faktisk ikke et sekund at jeg bruker mer enn jeg må på en katt. Jeg mener en hvilken som helst katt er like verdig som den andre, og ikke minst like pen. Dessuten har jeg rett og slett ikke råd til å kjøpe en katt til 5000 kroner og oppover. Det er ikke rasekattene som trenger mest hjelp.

Det finnes i hvert fall et par løsninger igjen; jeg skal bli oppringt av kattehuset i Fredrikstad, og det ser jeg på som et godt tegn. Eller så må jeg faktisk adoptere et par kattunger fra samme kull privat, og betale for kastreringen selv. Og det går fint det altså, men da får jeg ikke bidratt til noen frivillig organisasjon. Katt får jeg meg nok uansett :)

Det er alltid en løsning!

Hva mener mine meddyrevenner?

Fritt spillerom + tidenes verste bilde av meg

Et innlegg om bare ting jeg kommer på her og nå, så kanskje det blir et innlegg ut av det også?

Til helga kommer det masse folk til oss, og jeg har ikke arrangert noen fest på flere år. Litt fordi sist gang ble ikke spesielt vellykket, og fordi jeg ikke har troa på meg selv som en god host. Jeg vet for eksempel ikke hva som forventes av meg, hvor folk skal sove, om naboene kommer til å hate oss, skal jeg servere mat? Aah, jeg blir så stressa. Heldigvis kommer det noen et par dager før, som kanskje kan hjelpe meg litt. Det settes pris på. Men hva er liksom vanlig å gjøre? Jeg har jo vært på en del inviterte fester før selv, og jeg syns det har gått kjempebra. En gang var det forberedelser i flere dager i forveien - endog ikke så sjukt mye som skulle gjøres på de dagene, men pynt var kjøpt inn, telt ble satt opp og alt var forberedt. Soveplasser, sitteplasser, det var flere bad og generelt god plass i en stor hage. De mulighetene har liksom ikke jeg.

Noen planer har jeg, selvfølgelig. Problemet er bare at dette kommer til å skje i morgen, og vi må vaske leiligheten i dag, jeg skal bake (!), og i morgen skal jeg lage en diger salsa og finne frem kopper og tallerkner. Jeg vurderer å kjøpe inn partyhatter også, men igjen så er kontoen min litt trist for øyeblikket. Tror vi kanskje bare kjører god stil og setter truser på hodet igjen, som jeg bestemte vi skulle gjøre i fadderuka, og som for så vidt er det verste bildet av meg noen sinne:

Husk at jeg gjorde meg litt til også, da. Jeg ække rølp, lissom. Holy moly. Fadderuka pisser forresten på russetiden.

Så det er en mulighet med truse på hodet... Samma det.

Snille bubben min kjøpte et par sko til meg i går! :) Fine, lette og hvite sommersko som jeg tester ut på jobb nå. Foreløpig fryser jeg ikke ihjel, så da har våren kommet.

Beklager den vilt kjedelige bakgrunnen, men jeg er på kontoret nå, si. Aldri kjøpt den typen sko før, men jeg hentet inspirasjon fra en god venninne og kunne se for meg henne i disse skoa. Jeg syns ho så veldig bra ut, og ville prøve å se like bra ut selv. Nailed it!

Ogsååååå hadde jeg tenkt meg en tur til Afrika i august! Jeg må være verdens heldigste jente som har en så gavmild bestemor. Tusen takk :) Turen består av safari i Kenya, vi skal besøke en krydderplante, vi skal krysse ekvator og vi skal på et helt insane solhotell i Zanzibar. 

Dette er blant noen av bildene som kommer opp når jeg søker på hotellet vi skal være på

HVOR sjukt? Jeg gleder meg som en unge. Jeg drar alene sammen med en kollega, og reisefølge. Reisefølge består av lytterne til Radio Øst, der jeg jobber, så det skal bli kjempekoselig å møte noen av dem :)

Nei, nå ringer telefonen her. Må nesten jobbe videre.

Blocking telefonselgere lvl: Over 9000

Det blir lite blogging når jeg er hjemme alene, og har fri fra jobben. Det er fordi jeg prøver å runde Buffy, og ser så mange episoder som jeg har tid til, eller har samvittighet til. Må tross alt fôre bubben også, som kommer hjem fra jobb og er som regel så sulten som en hest. Derfor tenkte jeg å slenge ut flere innlegg på en dag her, fordi jeg ofte går rundt og tenker på så utrolig mange forskjellige ting.

Nesten like ofte som telefonselgere ringer deg på mobilen.

Hvor lei er man ikke av folk som skal ringe og selge deg ting? Hadde jeg vært interessert i månedsabonnement på Playboy, så hadde jeg rakker'n meg bestilt det for lenge siden - helt selv.

Jeg har en litt tragikomisk fortelling angående en telefonselger, faktisk. Det var provoserende, men samtidig følte jeg meg som en drittsekk etterpå. Jeg ble oppringt av en kar som jobbet for å samle inn penger til ofrene i Syria. Han la ut om hvor mange som hadde dødd, hvor mange som led og var skadet, og fortalte om hvor mange syke barn det var i Syria nå. Egentlig så visste jeg med en gang hva denne personen var ute etter, og folk flest hadde også vært såpass ålreite at de kunne gi en slant, eller i det minste la han snakke ferdig. Ikke denne dama. Jeg tenkte underveis i telefonsamtalen mens selgeren holdt monolog: Javel? Åssen vet jeg at du jobber for et legitimt firma? Hvordan vet jeg at de pengene jeg sender til deg faktisk går til barna i Syria? Kan du bevise for meg de tallene du presenterer for meg?

Jeg sier ikke at han løy eller at barna ikke i realiteten faktisk lider, for det har jeg fått med meg. Problemet mitt er at jeg har møtt på så mange mennesker i løpet av livet mitt som bare er ute etter penger, og spiller på samvittigheten til andre for å lure til seg en slant eller to. Svindlere, rett og slett. Den seneste svindelen jeg har lest om i nyhetene, er folk som ringer fra Microsoft og skal ha kode og brukernavn på data'n deres. Dem må du ikke si en dritt til, forresten.

Uansett, han la ut om hvor mye jeg enkelt kunne støtte så og så mange barn, ved å gjøre ditt og datt, slik at de fikk penger av meg til å hjelpe. Og her kommer det verste; midt i en setning om hvor tynne og slitne barna var, så la jeg på. Uten forvarsel. Den første tanken som slo meg, var at jeg må være den verste personen de har snakket med hele dagen. Det er for så vidt ingen hemmelighet at disse menneskene spiller på samvittigheten, og hva skal jeg si da? Nei, jeg har ikke råd? Sånn jeg har forstått det, er det ingen unnskyldning. For meg er det faktisk en unnskyldning. Jeg tjener ikke så godt, og jeg har så jeg akkurat klarer meg i måneden. Jeg har alt jeg trenger, men om noen spør om jeg vil være med ut og spise middag så blir det med den middagen til neste lønning. Vi har takket nei til andre ganske viktige ting også fordi det ble for dyrt for oss.

For å unngå en sånn pinlig og ubehagelig situasjon, har jeg søkt opp hvordan jeg kan fjerne meg selv fra listene til klegg... selgerne. Muligheten har vært der hele tiden! Og jeg har hørt om det tidligere også, men jeg visste ikke om potensialet. I tilfelle kanskje du også har slitt med det samme som meg, så kom jeg over denne linken. Trykk deg inn, og let etter knappen du rett og slett trykker på for å kvitte deg med telefonselgerne. Brønnøysund, ass.

PS! Jeg syns synd på alle barn som har det vondt, altså. Det var vel derfor det var så grusomt for meg å gjøre dette også. Bare så dere ikke tror jeg er en drittsekk for alltid. 

Voila! Bare hyggelig.

Tudelu!

La meg spørre dere...

En trend er en trend, og fordi det er en trend trenger det ikke bety at trenden er kul. Savvy?

Det er ikke få ganger jeg har sett et bilde i et motemagasin som har ligget og slengt på et venterom et eller annet sted, og jeg har tenkt: Syns folk dette er fint..? Også har jeg et sånt forvirret uttrykk i ansiktet. For en god stund tilbake fant jeg en side i et motemagasin med flere plagg. På den tiden hvor det var helt nytt og trendy, syns jeg rett og slett det var litt grusomt. Etterhvert som jeg har blitt vant til denne stilen, så går det bedre og bedre for hver dag, men... om det er stilen min, er det nok ikke.

Elsker at folk kan kle rare klær, og at de går med det og kler det liksom. Men fordi det er avbildet i et magasin betyr det ikke at det alltid er like fint.

Det samme med mops. Mops har blitt så grusomt populært, og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor. Det finnes SÅ mange fine hunderaser der ute, men fordi mops har blitt populært er det den hunderasen alle skal ha. Nå er jo jeg veldig sånn at hvis jeg ikke liker det, så skjønner jeg ikke hvorfor andre liker det, da. Jeg syns bare det er rart at folk plutselig skal elske denne rasen som har eksistert flere år før de "tok av". Det kan også ha noe med at de eneste mopsene jeg kjenner til snorker, grynter, tigger ved bordet og driter i hagen vår. Personlig syns jeg dvergsachsen vi har er en million ganger søtere, men det er bare meg. Og fordi jeg er så glad i henne.

I tillegg syns jeg litt synd på mops. De har blitt genmanipulert så fælt at det faktisk finnes bilder på google hvor bikkjene mister øynene. De popper rett og slett ut av hodet på dem.

Mopsen får heller ikke puste ordentlig, på grunn av at oppdrettere har paret de to med flatest nese gjennom mange år. For ikke å snakke om chi hua hua-rasen. Bitte små hunder som skal passe i veska di fordi det var det folket ville ha. Og fordi Paris Hilton var i vinden på den tiden, og hadde en liten rott... Hund i veska si. På en eller annen måte må bikkja kompensere når de møter andre hunder, og de blir storkjefta. Jeg har i hvert fall ikke møtt mange chi hua hua'er som klarer å holde kjeft når eieren hysjer på bjeffinga deres. Når DET er sagt, sliter også dachser med ryggen på grunn av de korte beina. Det samme gjelder munchkinkatter. 

Men jeg skriver meg bort igjen! 

Poenget mitt er at fordi et magasin forteller deg hva som er in, eller fordi flere andre mennesker velger å gjøre akkurat den spesielle tingen, så MÅ du ikke gjøre det samme. Det er lov å tenke selv :)

På en annen side også, går du bare med akkurat det du har lyst til også. Som nevnt tidligere - jeg elsker folk som kler rare ting, og de som ser bra ut ser bra ut. Kanskje det heller ikke handler så mye om å tenke selv heller, men kanskje det handler om selvinnsikt? Å finne ut hva som ser ålreit ut på seg selv og ikke? Det er for så vidt ingen enkel oppgave, og der har jeg ingen personlige meninger om hva du burde se etter.

Vi er alle forskjellige.

Jeg vet ikke, gjerne kom med andre synspunkter! Jeg elsker dybdeforståelser av ting, ser du. Men ikke prøv å få meg til å forstå at mops er søte, for det fungerer ikke. Tro meg, folk har prøvd. Haha :)

Tudelu!

Min første vår på lenge

Her om dagen gikk det opp for meg plutselig at i år er det første året på mange år jeg har opplevd våren i Østfold. Jeg har vært i USA, Lillehammer og Gjøvik de siste årene, hvor da våren naturlig nok tok sted der. Det gikk ikke opp for meg før mimmi tok med broren min, kjæresten hans og meg (+ hund) med på tur utpå kjære Viker. Hvor utrolig vakkert det er her! Vi gikk i skogen, langs hytter og parkerte båter, og kom til slutt frem til havet. Åh, havet, som jeg setter pris på deg. Jeg kunne ikke tenke meg å bo noen andre steder enn nettopp ved havet. Tror vestlendingene er enig med meg akkurat der!

Det er jammen godt å være tilbake der hjertet tilhører.

Østfold, der sivet skinner som gull i solen, åkrene er så grønne som på andre siden, flatmarka så åpent og fritt, og jeg får puste her. På alle de stedene jeg har bodd, har jeg ikke hatt den samme roen som jeg har hjemme.

Nei, dette året skal jeg få med meg, og jeg skal kose meg skikkelig.