Det blir lite blogging når jeg er hjemme alene, og har fri fra jobben. Det er fordi jeg prøver å runde Buffy, og ser så mange episoder som jeg har tid til, eller har samvittighet til. Må tross alt fôre bubben også, som kommer hjem fra jobb og er som regel så sulten som en hest. Derfor tenkte jeg å slenge ut flere innlegg på en dag her, fordi jeg ofte går rundt og tenker på så utrolig mange forskjellige ting.
Nesten like ofte som telefonselgere ringer deg på mobilen.
Hvor lei er man ikke av folk som skal ringe og selge deg ting? Hadde jeg vært interessert i månedsabonnement på Playboy, så hadde jeg rakker'n meg bestilt det for lenge siden - helt selv.
Jeg har en litt tragikomisk fortelling angående en telefonselger, faktisk. Det var provoserende, men samtidig følte jeg meg som en drittsekk etterpå. Jeg ble oppringt av en kar som jobbet for å samle inn penger til ofrene i Syria. Han la ut om hvor mange som hadde dødd, hvor mange som led og var skadet, og fortalte om hvor mange syke barn det var i Syria nå. Egentlig så visste jeg med en gang hva denne personen var ute etter, og folk flest hadde også vært såpass ålreite at de kunne gi en slant, eller i det minste la han snakke ferdig. Ikke denne dama. Jeg tenkte underveis i telefonsamtalen mens selgeren holdt monolog: Javel? Åssen vet jeg at du jobber for et legitimt firma? Hvordan vet jeg at de pengene jeg sender til deg faktisk går til barna i Syria? Kan du bevise for meg de tallene du presenterer for meg?
Jeg sier ikke at han løy eller at barna ikke i realiteten faktisk lider, for det har jeg fått med meg. Problemet mitt er at jeg har møtt på så mange mennesker i løpet av livet mitt som bare er ute etter penger, og spiller på samvittigheten til andre for å lure til seg en slant eller to. Svindlere, rett og slett. Den seneste svindelen jeg har lest om i nyhetene, er folk som ringer fra Microsoft og skal ha kode og brukernavn på data'n deres. Dem må du ikke si en dritt til, forresten.
Uansett, han la ut om hvor mye jeg enkelt kunne støtte så og så mange barn, ved å gjøre ditt og datt, slik at de fikk penger av meg til å hjelpe. Og her kommer det verste; midt i en setning om hvor tynne og slitne barna var, så la jeg på. Uten forvarsel. Den første tanken som slo meg, var at jeg må være den verste personen de har snakket med hele dagen. Det er for så vidt ingen hemmelighet at disse menneskene spiller på samvittigheten, og hva skal jeg si da? Nei, jeg har ikke råd? Sånn jeg har forstått det, er det ingen unnskyldning. For meg er det faktisk en unnskyldning. Jeg tjener ikke så godt, og jeg har så jeg akkurat klarer meg i måneden. Jeg har alt jeg trenger, men om noen spør om jeg vil være med ut og spise middag så blir det med den middagen til neste lønning. Vi har takket nei til andre ganske viktige ting også fordi det ble for dyrt for oss.
For å unngå en sånn pinlig og ubehagelig situasjon, har jeg søkt opp hvordan jeg kan fjerne meg selv fra listene til klegg... selgerne. Muligheten har vært der hele tiden! Og jeg har hørt om det tidligere også, men jeg visste ikke om potensialet. I tilfelle kanskje du også har slitt med det samme som meg, så kom jeg over denne linken. Trykk deg inn, og let etter knappen du rett og slett trykker på for å kvitte deg med telefonselgerne. Brønnøysund, ass.
PS! Jeg syns synd på alle barn som har det vondt, altså. Det var vel derfor det var så grusomt for meg å gjøre dette også. Bare så dere ikke tror jeg er en drittsekk for alltid.
Voila! Bare hyggelig.
Tudelu!
Nesten like ofte som telefonselgere ringer deg på mobilen.
Hvor lei er man ikke av folk som skal ringe og selge deg ting? Hadde jeg vært interessert i månedsabonnement på Playboy, så hadde jeg rakker'n meg bestilt det for lenge siden - helt selv.
Jeg har en litt tragikomisk fortelling angående en telefonselger, faktisk. Det var provoserende, men samtidig følte jeg meg som en drittsekk etterpå. Jeg ble oppringt av en kar som jobbet for å samle inn penger til ofrene i Syria. Han la ut om hvor mange som hadde dødd, hvor mange som led og var skadet, og fortalte om hvor mange syke barn det var i Syria nå. Egentlig så visste jeg med en gang hva denne personen var ute etter, og folk flest hadde også vært såpass ålreite at de kunne gi en slant, eller i det minste la han snakke ferdig. Ikke denne dama. Jeg tenkte underveis i telefonsamtalen mens selgeren holdt monolog: Javel? Åssen vet jeg at du jobber for et legitimt firma? Hvordan vet jeg at de pengene jeg sender til deg faktisk går til barna i Syria? Kan du bevise for meg de tallene du presenterer for meg?
Jeg sier ikke at han løy eller at barna ikke i realiteten faktisk lider, for det har jeg fått med meg. Problemet mitt er at jeg har møtt på så mange mennesker i løpet av livet mitt som bare er ute etter penger, og spiller på samvittigheten til andre for å lure til seg en slant eller to. Svindlere, rett og slett. Den seneste svindelen jeg har lest om i nyhetene, er folk som ringer fra Microsoft og skal ha kode og brukernavn på data'n deres. Dem må du ikke si en dritt til, forresten.
Uansett, han la ut om hvor mye jeg enkelt kunne støtte så og så mange barn, ved å gjøre ditt og datt, slik at de fikk penger av meg til å hjelpe. Og her kommer det verste; midt i en setning om hvor tynne og slitne barna var, så la jeg på. Uten forvarsel. Den første tanken som slo meg, var at jeg må være den verste personen de har snakket med hele dagen. Det er for så vidt ingen hemmelighet at disse menneskene spiller på samvittigheten, og hva skal jeg si da? Nei, jeg har ikke råd? Sånn jeg har forstått det, er det ingen unnskyldning. For meg er det faktisk en unnskyldning. Jeg tjener ikke så godt, og jeg har så jeg akkurat klarer meg i måneden. Jeg har alt jeg trenger, men om noen spør om jeg vil være med ut og spise middag så blir det med den middagen til neste lønning. Vi har takket nei til andre ganske viktige ting også fordi det ble for dyrt for oss.
For å unngå en sånn pinlig og ubehagelig situasjon, har jeg søkt opp hvordan jeg kan fjerne meg selv fra listene til klegg... selgerne. Muligheten har vært der hele tiden! Og jeg har hørt om det tidligere også, men jeg visste ikke om potensialet. I tilfelle kanskje du også har slitt med det samme som meg, så kom jeg over denne linken. Trykk deg inn, og let etter knappen du rett og slett trykker på for å kvitte deg med telefonselgerne. Brønnøysund, ass.
PS! Jeg syns synd på alle barn som har det vondt, altså. Det var vel derfor det var så grusomt for meg å gjøre dette også. Bare så dere ikke tror jeg er en drittsekk for alltid.
Voila! Bare hyggelig.
Tudelu!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!