Faktisk. Dette innlegget skal jeg skrive fordi jeg ble oppfordret til det av sjefen min. Og fordi jeg selv syns det er ganske viktig å be dere alle ta dere litt sammen.
Tidligere denne uka, eller egentlig bare for et par dager siden, så skrev jeg et innlegg om likes. At en gutt måtte holde en plakat som tigget om likes på Facebook, og egentlig det verste; at mora hadde både skrevet plakaten, tatt bildet og lagt det ut på internett.
Sjefen min og jeg begynte å snakke om innlegget, siden vi kom inn på tema av en eller annen grunn, og ho sa at jeg burde skrive et nytt innlegg. Det handler om det samme, men med en problemstilling lyst fra en annen vinkel.
Om bekreftelse.
Selv kan jeg ikke fatte åssen andre mennesker kan få over 2-300 likes på et bilde av dem selv. En selfie som får hundrevis med tomler opp. Kvaliteten er ofte mobilkvalitet, lyssettingen har ingen jobbet for, og alt er helt gratis og selvgjort-velgjort. Det ligger med andre ord ikke så mye arbeid bak det, så dét er ingen grunn for hysteriet.
Jeg føler meg eldgammel når jeg skriver at jeg kjenner utmerket godt til uttrykket "like for like". Som om jeg ikke skulle det... Men det uttrykket. "Like for like". Det er flere jeg nesten ikke kjenner som liker absolutt alle bildene jeg legger ut på Instagram. Bildet er ikke bra engang, og jeg tviler på at denne personen har sett nøye gjennom bildene og tenkt "shit, dette bildet var så bra at jeg skal like det uten å ha snakka med vedkommende på flere år". Nå føler jeg meg eldgammel igjen, men jeg liker som regel ikke bildet ditt med mindre det er fint, originalt, godt utført eller at du er et familiemedlem. Jeg kan ikke understreke originalt nok. For det er det altfor lite av.
Skriver meg bort igjen.
Det jeg egentlig skal snakke om, er dette hysteriet. Bekreftelsen alle trenger hele tiden, og spesielt med tanke på yngre mennesker. Det finnes en lidelse nå, forsket frem av eksperter. Hva slags eksperter vet jeg ikke, men jeg regner med de fikk tittelen av en grunn. Du kan bli syk av å ta for mange selfies. Jeg har også lest om en ung kar som til slutt tok livet sitt etter å ha slitt med å "finne den perfekte selfien".
Hvorfor trenger vi sårt så uendelig mye bekreftelse?
Jeg kan hjelpe deg, og som søstra mi sier:
Ho bør dere følge på Instagram, forresten. Ho er veldig morsom.
Men beste av alt; søstra mi gir blaffen. Anette, som dere sikkert skjønte var navnet hennes, driter en lang mars i åssen ho ser ut. Ho kan dukke opp uten sminke offentlig, håret trenger ikke være gredd på flere dager, og ho drar gjerne opp BH'en på plass fast og bestemt.
Jeg sier ikke at ho ser ut som en dass. Jeg bare sier at jeg ikke hadde turt å gjøre det samme. For eksempel kan jeg ikke huske sist jeg ut offentlig uten sminke. Tror det er tre-fire år siden jeg tok imot et par av vennene mine på døra uten sminke, fordi jeg var syk og de skulle gi meg noe. Det er forresten sist jeg var syk. For ikke å snakke om første gang jeg skulle sove sammen med kjæresten min uten sminke. Mentalt begynte jeg å forberede meg på at han skulle pakke snippsekken sin og beine hjem. Det skjedde ikke. For folk liker deg ikke på grunn av foundationen din som passer perfekt til hudfargen din. Ikke på grunn av skoa dine som kosta flesk. Ikke fargen på neglene dine, og heller ikke hvor fyldige vipper du har. Ikke hvor moteriktig klærne dine er, eller fargen på interiøret ditt.
Det gjelder å bygge opp selvtilliten til hverandre, til barna dine, til vennene dine, til og med foreldrene dine. Du trenger ikke ha bekreftelse på alt du gjør, så lenge du er selvsikker nok til å skjønne at det du gjør er mer enn godt nok.
Han liker deg ikke sånn? Neste tripper på vent, søta, og det er mest sannsynlig den snilleste av alle.
Du er ikke like pen som henne? Hun er ikke like pen som deg.
Er du redd for at andre skal vite at du er homofil? Ellen Degeneres er homofil, nok sagt.
Hun får alltid flere likes enn deg? Hun bruker timesvis hver dag på "like for like".
Han er kjekkere enn deg? Jo høyere du sitter, jo høyere faller du.
Disse eksmplene inneholder én felles variabel; andre mennesker. Tenk da på hvor mange som tenker sånn om deg. Drit nå for guds skyld i hva andre måtte tenke og mene. Det er vanskelig, men du vil få det så utrolig mye bedre med deg selv. Tro meg, jeg har vært der. Og jeg har klart meg fint.
Tidligere denne uka, eller egentlig bare for et par dager siden, så skrev jeg et innlegg om likes. At en gutt måtte holde en plakat som tigget om likes på Facebook, og egentlig det verste; at mora hadde både skrevet plakaten, tatt bildet og lagt det ut på internett.
Sjefen min og jeg begynte å snakke om innlegget, siden vi kom inn på tema av en eller annen grunn, og ho sa at jeg burde skrive et nytt innlegg. Det handler om det samme, men med en problemstilling lyst fra en annen vinkel.
Om bekreftelse.
Selv kan jeg ikke fatte åssen andre mennesker kan få over 2-300 likes på et bilde av dem selv. En selfie som får hundrevis med tomler opp. Kvaliteten er ofte mobilkvalitet, lyssettingen har ingen jobbet for, og alt er helt gratis og selvgjort-velgjort. Det ligger med andre ord ikke så mye arbeid bak det, så dét er ingen grunn for hysteriet.
Jeg føler meg eldgammel når jeg skriver at jeg kjenner utmerket godt til uttrykket "like for like". Som om jeg ikke skulle det... Men det uttrykket. "Like for like". Det er flere jeg nesten ikke kjenner som liker absolutt alle bildene jeg legger ut på Instagram. Bildet er ikke bra engang, og jeg tviler på at denne personen har sett nøye gjennom bildene og tenkt "shit, dette bildet var så bra at jeg skal like det uten å ha snakka med vedkommende på flere år". Nå føler jeg meg eldgammel igjen, men jeg liker som regel ikke bildet ditt med mindre det er fint, originalt, godt utført eller at du er et familiemedlem. Jeg kan ikke understreke originalt nok. For det er det altfor lite av.
Skriver meg bort igjen.
Det jeg egentlig skal snakke om, er dette hysteriet. Bekreftelsen alle trenger hele tiden, og spesielt med tanke på yngre mennesker. Det finnes en lidelse nå, forsket frem av eksperter. Hva slags eksperter vet jeg ikke, men jeg regner med de fikk tittelen av en grunn. Du kan bli syk av å ta for mange selfies. Jeg har også lest om en ung kar som til slutt tok livet sitt etter å ha slitt med å "finne den perfekte selfien".
Hvorfor trenger vi sårt så uendelig mye bekreftelse?
Jeg kan hjelpe deg, og som søstra mi sier:
Ho bør dere følge på Instagram, forresten. Ho er veldig morsom.
Men beste av alt; søstra mi gir blaffen. Anette, som dere sikkert skjønte var navnet hennes, driter en lang mars i åssen ho ser ut. Ho kan dukke opp uten sminke offentlig, håret trenger ikke være gredd på flere dager, og ho drar gjerne opp BH'en på plass fast og bestemt.
Jeg sier ikke at ho ser ut som en dass. Jeg bare sier at jeg ikke hadde turt å gjøre det samme. For eksempel kan jeg ikke huske sist jeg ut offentlig uten sminke. Tror det er tre-fire år siden jeg tok imot et par av vennene mine på døra uten sminke, fordi jeg var syk og de skulle gi meg noe. Det er forresten sist jeg var syk. For ikke å snakke om første gang jeg skulle sove sammen med kjæresten min uten sminke. Mentalt begynte jeg å forberede meg på at han skulle pakke snippsekken sin og beine hjem. Det skjedde ikke. For folk liker deg ikke på grunn av foundationen din som passer perfekt til hudfargen din. Ikke på grunn av skoa dine som kosta flesk. Ikke fargen på neglene dine, og heller ikke hvor fyldige vipper du har. Ikke hvor moteriktig klærne dine er, eller fargen på interiøret ditt.
Det gjelder å bygge opp selvtilliten til hverandre, til barna dine, til vennene dine, til og med foreldrene dine. Du trenger ikke ha bekreftelse på alt du gjør, så lenge du er selvsikker nok til å skjønne at det du gjør er mer enn godt nok.
Han liker deg ikke sånn? Neste tripper på vent, søta, og det er mest sannsynlig den snilleste av alle.
Du er ikke like pen som henne? Hun er ikke like pen som deg.
Er du redd for at andre skal vite at du er homofil? Ellen Degeneres er homofil, nok sagt.
Hun får alltid flere likes enn deg? Hun bruker timesvis hver dag på "like for like".
Han er kjekkere enn deg? Jo høyere du sitter, jo høyere faller du.
Disse eksmplene inneholder én felles variabel; andre mennesker. Tenk da på hvor mange som tenker sånn om deg. Drit nå for guds skyld i hva andre måtte tenke og mene. Det er vanskelig, men du vil få det så utrolig mye bedre med deg selv. Tro meg, jeg har vært der. Og jeg har klart meg fint.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!