I de gamle dager ser jeg for meg så utrolig mye koselig. Når det var sol, kunne du se alle barna i gata være ute, alle fikk være med, og de lekte sammen hver dag. Når det var vinter var de også ute, og hadde snøballkrig og laget store slott. Mødrene var kanskje inne og fiksa til søndagsmiddagen og far hogg ved. På sommeren satt kvinnene ved blomsterbedet og plukka ugress eller løste kryssord, mens far leste avisa eller kanskje klippet plenen. Folk prata sammen hver dag, og alle visste hvem naboen var. Det var Gregers i kiosken på hjørnet, Hansen som sydde kjoler, Olsen som reparerte sko og Foss som solgte iskrem i kjeks. Kanskje fikk de en appelsin til jul, og kanskje fikk de smake søte jordbær de dyrket selv om sommeren.
Barna kalte foreldrene mor og far, og ikke for eksempel moder'n og fader'n. Det var skikk og bruk, barna takket for det de fikk, og foreldrene bukket og neiet. En sommerfugl kunne være noe av det mest interessante i verden, eller kanskje til og med en øyenstikker med alle de rare fargene. De kunne glede seg til å ta på gummistøvlene for å hoppe i dammene etter litt regn om høsten, eller kanskje frustrere mor med leirete hender og kinn. For å gjøre rent må ha vært forferdelig tungvint med så få vaskemidler i forhold til i dag.
I dag anses høflighet som flørting. Det har jeg opplevd mange ganger selv, så man kan si jeg snakker om erfaring. Det var en kar innom på jobben for noen uker siden, og jeg behandlet ham på akkurat samme måte som jeg behandler alle andre - med respekt. Derfor lo jeg av vitsene hans så han ikke skulle føle seg dum (for vitsene var ikke så veldig bra), jeg tok ham i hånden og håndhilste med et fast grep mens jeg tittet ham i øynene. Jeg smilte mens vi snakket og jeg tulla litt tilbake. Plutselig fikk jeg opptil flere klemmer og beskjed om at jeg var en flott jente. Dette var jo en mye eldre mann, så jeg tror ikke han mente noe med det, men om jeg hadde gjort det med en yngre kar i dag, så tror han at jeg sjekker ham opp. I fjor var jeg i Oslo, og begynte å prate med en hyggelig person. Som den eneste som ikke kjente alle, syns jeg det var koselig å ha noen å snakke med. Brått spør han meg indirekte om han kan kysse meg, og like pinlig som alltid måtte jeg forklare at jeg hadde kjæreste.
Er det rart vi blir kalt luremus? Netflix and chill har plutselig blitt synonymt med å ha sex, og hadde noen spurt meg ville jeg syns det var koselig å se på film og slappe av. Men da hadde jeg plutselig blitt med på noe jeg ikke var klar over, og folk blir beskyldt for voldtekt av mindre.
Mange ganger ønsker jeg at jeg var født for flere tiår siden, 60 eller 50-tallet hadde vært perfekt. Men det er før jeg tenker på leger, tannleger, bedøvelse, arbeidsdager, skole, kvinnerettigheter og elektronikk. Det er utfordringer i alle tiår. Det er tross alt slik vi går fremover.
Så er det kanskje greit jeg ble født i '90 likevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Så hyggelig at du vil si noe!