En introverts våte drøm

... Eller er det?

Som person henter jeg energi ved å kunne være i fred, være alene, ha friheten til å gjøre som jeg vil og bare ha meg selv å tenke på. Såkalt introvert. Hverdagen krever mye menneskelig kontakt, og da er det godt å kunne slappe av i sitt eget lille krypinn uten mas fra utsiden. Mange tolker dette feil, og tror jeg ikke vil være sammen med dem, men om jeg ikke skal fjerne ut midt i en samtale, er slike stunder nødvendige. Det kan bli litt grisete hvis vi for eksempel er på besøk, og de vi besøker forventer full fokus over flere dager, og at jeg skal være med i alle samtaler. Det går ikke, da blir jeg rett og slett litt sur. Toalett er jo et slikt sted hvor man får vært i fred. Uansett hvor flaut det er å være lenge borte fordi du lufter ringen, er det bedre enn alternativet – for meg, i hvert fall. Og nei, det er ikke fordi jeg ikke liker deg. Du har behov for å spise hver andre time – jeg har behov for å være alene.

De gode nyhetene er at det mest sannsynlig blir muligheter for å flytte til Mars. Rett og slett fordi det fødes altfor mange mennesker hver dag, og må ha enda en planet å overfylle. Vi mennesker er lure sånn sett. Slik jeg ser det for meg nå, kommer det mest sannsynlig bare til å være rike, berømte og suksessrike folk som kan flytte, for de er de eneste som har råd til romfergetur og leilighet på Mars. Men du hadde kanskje ikke blitt lei deg for å se for eksempel Donald Trump gå, eller rævhølet som hevet prisene på aidspillene?

Kilde

Pros and cons med å flytte til Mars, fra ei som ikke har peiling om universet:

Pros: Det er mindre mennesker, du har flere steder for å ta en pust i bakken, flere steder å oppdage, får smake helt annerledes mat og du blir kjent med rike folk.

Cons: Du må mest sannsynlig være rik, det er millionvis av steder du ikke engang har sett på Tellus, man må sitte lenge sammen med svette folk i et trangt romskip på vei opp, og får du i det hele tatt puste der?

Vinner pros eller cons? Hva kan du legge til i listene?