Party rock!

Nå vil jeg gå så langt som å påstå at «alle» har guilty pleasure når det kommer til musikk. Sikkert mange andre ting også, men akkurat nå tenkte jeg først og fremst på tonene som strømmer inn i ørene dine. Som jeg skrev for en liten stund siden, oppdaget jeg ved meg selv at jeg plutselig elsker trollmusikk. Musikkmessig sliter jeg veldig med å plassere meg selv på kartet. Litt fordi jeg ikke orker den samme kategorien i mer enn et par sanger av gangen, og litt fordi jeg er ekstremt kresen. Matmessig – nei, musikkmessig – oh yes.

Det var faktisk en overraskende stor del av livet mitt jeg ikke hørte på musikk i det hele tatt, og jeg ble stressa hver gang noen satt det på. Årsaken til det var at jeg ble fôret med musikk jeg ikke likte over flere år, og til slutt fikk jeg bare avsmak for hele greia og syns musikere var irriterende individer. Nok om det. Litt etter litt begynte jeg å høre på musikk igjen. Fra min ungdomstid hvor jeg omtrent bare hørte på alt som var hardt og mørkt, begynte jeg å komme litt tilbake til det. Da oppdaget jeg at denne musikken her er jeg ekstremt lei av, og jeg sluttet litt igjen til jeg satt på radio for å gi popmusikken en sjanse. For en person å gå fra metall og rock til pop var etter min mening uhørt, så jeg turte ikke høre på musikk offentlig i tilfelle noen av vennene mine ikke ville leke med meg mer. Sånn er eller var det selvfølgelig ikke, bare i hodet mitt. Som så mye annet.

I dag hører jeg på så utrolig mye forskjellig at man skal være ganske så fleksibel for å klare å høre gjennom musikklista mi på Spotify. Fra før jeg hørte på denna harde rockemusikken, samlet jeg sammen masse sanger jeg syns var fine på mp3-spiller’n min. Det var litt av et virvar. Men så tar jeg meg selv i å gjøre akkurat det samme nå som fra den gangen «stil» ikke fantes i vokabularet mitt. For å si det sånn, så er ikke jeg den folk spør om å legge inn musikk før en fest. La oss ta en titt på spillelista mi:

-       Cher Lloyd
-       Justin Bieber
-       Kvarts
-       Mika
-       Martin Solveig
-       Coldplay
-       Pokal
-       Woodkid
-       Alcazar
-       Dinkeyboy
-       Vanessa Paradise
-       Truls
-       OMI

… og masse annet rart. Av en eller annen grunn har jeg en forkjærlighet for norske artister, enten om de synger på språket eller engelsk. Eller fransk, for den saks skyld. Norske artister har virkelig tatt seg opp etter at Urørt ble til og ga norske musikere en sjanse, syns jeg, og siden har det bare utviklet seg til bedre og bedre. Kaizers er for eksempel noe av det beste jeg vet, sammen med Odd Nordstoga og Donkeyboy.

 

 

Kilde

Kjære vene, for et sirkus (ikke Eliassen, da, kan ikke fordra dem).

 

Hva hører du på? Har du en spesiell stil?