Flott start på dagen!

Detta folkens, detta kommer flere av dere til å rulle øyne av. Men det er sant, jeg ER virkelig så idiotisk.

Det forrige innleggets kveld, bestemte jeg meg for at neste morgen (det vil si idag) skulle jeg ha gooood tid til alt. Dusj, frokost, klær, og i det hele tatt se presentabel ut. Tok på alarm kl 6 dagen før for å være sikker på at jeg gjorde det riktig mens jeg fremdeles var opplagt. Så sovnet jeg, da.

Neste morgen våknet jeg av at de andre romkameratene mine skulle på jobb, og jeg frydet meg over tanken på at jeg skulle få en time til. Og det stemte. Seinere våknet jeg av meg selv, og tenkte at det var rart at klokka ikke hadde gått av enda. "Kan jo sove litt til jeg, da", men sjekket klokka likevel. Da skulle du sett en person som sperra opp øya og spratt opp av senga på sekundet! Kokka var ti over halv sju, og jeg skulle rekke en buss som gikk kl 7. Shit... Brådusja, slang på meg de representable klærne, heiv på meg sminke og bare tok alt det våte håret bak i en hårbøyle. Gikk og småforbannet meg selv, og svetta som en gud - selv i aircondition. Reiv med meg det jeg tenkte der og da var viktig og løp til bussplassen. Der var det jo ingen, verken buss eller personer. Etter at jeg venta i ti minutter kom heldigvis en kineser bort og skulle ta buss hun også. Vi fant ut at bussen skulle gå 17 min over (!!!!), og at jeg hadde glemt det staselige navneskiltet vi fikk dagen før. Det måtte jeg jo ha, sa kinesern. Siden jeg hadde 17 min på meg, skulle jeg løpe tilbake til leiligheten og hente navneskiltet og løpe tilbake. I 30/35 varmegrader og høy luftfuktighet kan du selv se for deg hvor svett og rød jeg var da jeg kom tilbake. Da har jeg en god, og en dårlig nyhet; den gode er at det ikke var noen som kunne se meg, for kineseren var BORTE! Aiii, da må bussen ha gått. Flott.

Heldigvis kom det et par til etterhvert som jeg gikk bort til og spurte hvor skulle. De skulle samme sted til samme tid som meg. Takk Gewd!! Endelig kom vi frem til destinasjonen, og jeg syns det var rart det bare var meg, kinesere og tyskere. Det pleier alltid å svirmle nordmenn rundt meg, og tenkte at... Hm. Hva..?

Guidene kom til oss for å ta oss med på rundturen, men navnet mitt stod ikke på lista. Da begynte noen bjeller å ringe, men var ikke sikker fordi jeg SELVFØLGELIG hadde glemt timeplanen min i farta. Det ville skape problemer... Likevel ble jeg med på rundturen i håp om at det var riktig, og fikk informasjon om Epcot (delen der jeg skal jobbe), hva alle de forskjellige landene representerte (info) og diverse rundturer. Fikk prøve future space, eller hva den attraksjonen het, og fikk gå gjennom verdenshistorien på 5 minutter. Raske menn kan bare legge seg, det var fantastisk. Dukkene så helt ekte ut, og hadde bevegelser som om de skulle vært ordentlige mennesker. De til og med blunka! Fikk også prøvesmake forskjellig brus som kom fra over hele verden, og den fra Italia smakte bokstavelig talt kvae. På en prikk.

Da rundturen var ferdig, var tiden inne for å få kostyme. Dere husker imellom all denna teksta at jeg klarte å glemme timeplanen? Vel, her svidde det. Den måtte de ha, og da jeg sa jeg hadde klart å glemme det var det mye styr med telefoner, leting og å finne riktige personer. Jeg skulle nemlig ikke ha orientation day den dagen. Det var ikke før NESTE dag. Det jeg egentlig skulle ha, var training kl 12.45, så sannheten var jo at jeg hadde hatt veldig, veldig god tid på morgenen om jeg bare hadde tatt en liten titt på timeplanen. DORK!

Så ble jeg sendt hjem igjen, da...

Mo spik alene. Det var jeg og et par til fra Tyrkia jeg aldri hadde sett før.

Bussjåføren var underholdende da! Ja, det får'n si... De tyrkiske jentene prøvde å lære ham tyrkisk, eller hva det nå het det språket de snakka... Kurdisk, tror jeg det var. Skyt meg om jeg tar feil, Seher.











Men jeg kan absolutt ikke klage på slutten av dagen jeg hadde :)

Nathalie, (HAHA) Mina, Karina, Marte, Cathrin,
Sunniva, Maria og Malin.
Først NÅ begynner jeg å kunne navn. Takk, blogg!

Kortkveld hos Mina og co! Superkoselig! Bare synd jeg måtte gå hjem å blog... fordi jeg var trøtt.

Nei, var faktisk trøtt, men hadde så dårlig samvittighet for blogginga. Har ikke hatt internett på over et døgn nå, så har blitt dårlig med det! Prøver å rette opp med to innlegg på en dag, og i tillegg masse tekst på den her. Så kanskje jeg rekker å poste en til i morra før dere er ferdig med å lese!

Nathalie og Eva.

Nå er det natta, klokka her er 23.15 nå, og jeg er kjempetrøtt.

Takk for en fin kveld mot en dårlig morgen, jenter!